Æsj, tror jeg er en dårlig mor for tiden.....=/

[Anonym bruker]

Har ei søt lita jente på 1.5 år. Hun har hele tiden vært en engel som baby, ikke vært noe problem med noen ting..

Men nå i det siste har hun blitt skikkelig vrang!!

Hvis vi tar i går som eksempel da.

Hun nekter å gå til/fra bhg. Fra parkeringsplassen. Nå er jeg ca 30 uker på vei... Begynner å bli tungt, så vi prøver å få henne til å gå selv.

Vi bor i 4. etg fra p- hus, uten heis. Prøver å få henne til å gå litt av trappene selv ihvertfall. Det hadde hjulpet veldig.

MEN hun slår seg helt vrang, trekker til seg føttene, hyler, raser skikkelig, og prøver å slå!

Hva i alle dager er dette??? Hun som elsket å gå trappene selv for en liten stund siden har blitt et monster når hun må gjøre det selv.

 

Under mat i morges: Fikk baconost på, jeg hadde bringebær. Begynte å hyle og vri seg på stolen, slo brødskiva ned i gulvet. Da hyla hun enda mer fordi hun hadde kastet den ned. Prøvde å spørre henne om hun ville ha bringebær, hyla bare. Så smurte på det til henne. Hyla bare. Hyla altså for absolutt ALT i morges!

 

I går må jeg innrømme at den trappesituasjonen fikk meg til å tilte litt. Hadde 3 bæreposer+ bhg sekken hennes. Måtte da bare bære henne under arma mens jeg hadde posene i andre handa.. Det ser jo ikke helt bra ut da! Men hva f*** kan jeg gjøre med dette?

 

Tipper det KUN er trass, hun er vant til å få det som hun vil, stort sett hele tiden. Og det gjør hun jo ennå med tanke på å gå selv... Hun blir jo bært til slutt fordi jeg ikke gidder å bruke opptil 1 time for å få henne til å gå selv.

 

Nå er ikke dette bare ved mat og det å gå selv da, det har liksom klumpet på seg, bare i løpet av 4-5 dager!

 

Noen tips? Eller innspill?

[Anonym bruker]

hun er vant til å få det som hun vil, stort sett hele tiden

 

hvis man er konsekvent hele tiden, vet hun til slutt at det ikke nytter å trasse.

du er ikke en dårlig mor selv om hun trasser, det er barns måte å finne ut av grenser på.

[april09 & oktober10]

Jeg har ingen innspill eller tips til deg, da gutten min bare er snart 11 mnd, men jeg skjønner at hverdagen er ganske tøff for deg om dagen.

 

Jeg er allikevel sikker på at du IKKE er noen dårlig mamma av den grunn!!

 

Håper noen andre her kan komme med litt råd til deg

[Anonym bruker]

11:51. Så du mener jeg bare skal la henne stå nederst i trappa i 30-90 minutter til hun går selv?

Etter at jeg hadde bært henne inn lå hun i gangen å hylte i en halvtime før hun kom og skulle sitte i fanget.

Da hadde jeg vært litt sinna på henne når jeg kledde av henne og sagt at hu som er så stor klarer vel å gå litt av trappen selv, uten å hyle så fælt. Og at hun fikk ligge der til hun var ferdig med å skrike sånn. Så gikk jeg på stua og ventet..

 

Sånn som mamma sa i går, trassalderen varer ikke så lenge... Bare til de er ca 18 år =P

Jadda, takk! Vi teller ned!

[Anonym bruker]

Takk for at du ikke tror det =)

Men når man nærmest roper til sin 1.5 år gamle datter føler man seg veldig slem!!

Er utrolig sliten for tiden. "Heldigvis" er jeg sykemeldt nå da, så jeg kan hente litt krefter mens hun sliter seg ut i bhg..

Ikke lett å kombinere trass med et dårlig bekken!

[Anonym bruker]

Er trass ja, på sitt beste.. Det gjelder å velge sine kamper. Hva er viktig? Er det veldig viktig for deg at hun går trappa selv, så tar du den kampen først (om hun så står og hyler en stund). Hun lærer fort.

 

Men når det er sagt så må du huske at hun BARE er 1,5år. Hun er ei lita jente som prøver ut og tester grenser... Er nok ikke så lett det heller.

[april09 & oktober10]

Klart du er sliten... og når man står i en ny situasjon ift dattera di som du gjør nå, så skjønner jeg godt at man ender med å rope. Tror det ligger naturlig i oss jeg, for å lissom skulle bli hørt og nå fram med beskjedene våre. Men så er det jo sånn at det pleier igrunn å funke dårlig da Det har jo du erfart nå, pluss at du sitter med dårlig samvittighet etterpå, så da tror jeg nok at du kommer til å finne en annen løsning på "problemet " ditt etterhvert.

 

Jeg vet ikke hvordan det er å snakke med en på halvannet år. Hvor mye kommunikasjon er det? Hvor mye skjønner ho?

Jeg har litt troa på å forberede på det som skal skje før det skjer.

Går det an å si at du har vondt i ryggen din FØR dere kommer til trappa f eks, og forklare at du ikke kan bære ho? Og evt gi "premie" om ho går selv? Da tenker jeg ikke på premie som i godteri eller sånn selvfølgelig, men at dere kan gjøre noe hyggelig sammen; danse, lese bok, eller hva man nå kan gjøre med en på 1,5 år da

[Anonym bruker]

Ja, hun er jo ikke så stor! Stakkar, blir storesøster litt for tidlig tror jeg =P

Det er jo ganske viktig at hun kan gå trappa selv.. Jeg blir ikke akkurat bedre i bekkenet mitt.. Også er det det at hun går den selv når pappaen er med... Men ikke med meg! Som begynner å få litt mage i veien, og pusten ikke er helt med heller..=P

Typisk..

Fikk henne til å gå ned trappa selv da! Etter litt trass. Men lurte henne vel litt =P

"åååå, hopp" for hvert trinn. Da var det litt morsommere! Og da gikk hun også 3 av 4 trapper selv =) Det var veldig greit.

 

Hmm.. Synes ikke det er så lett dette... Jeg er ikke født med så mye tålmodighet som det her trenger. Men om hun ikke skal bli en sånn "drittunge" så må vi vel bare forberede oss på noen kamper.

[The Bad Gal]

Du, sånn hadde vi det også. Meg gravid med sterk svangerskapskvalme og trøtthet hele svagerskapet, og så disse slosskampene med frøkna til og fra barnehagen, krise under måltider, krise med klær, krise med det meste.... Følte meg også som ei dårlig mamma, man kan jo bli gal av mindre når de trasser, og som gravid i dåååårlig form med enda mindre tålmodighet enn vanlig, så følte jeg meg som et troll:-(

 

Har ingen gode råd, annet enn å prøve og holde irritasjonen og sinnet tilbake, men samtidig også være konsekvent med henne, man må ikke gi etter på urimeig oppførsel kun fordi man har dårlig samvittighet, noe man likevel har lett fr å gjøre.

 

Men som hun over meg også sier, hun er jo lita enda, og sjønner at noe er annerledes med mamma, samtidlig som at hun er i alderen for prøving av grenser og trass.

 

Det går over, de r det eneste je kan si:-)

 

Vi har nå hatt baby i 8 uker og storesøster er 2 år og 4 mnd, trasser enda noe, men det har blitt mye bedre nå som jeg har mer energi til å være med henne og klarer å beherske tålmodigheta mi, det merker også hun.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Vet liksom ikke helt akkurat hvor mye hun skjønner selv. Men da mormoren hennes kom i går og sa at hun ikke hadde vært flink fordi at hun slo mamma, og at det ikke var noe snilt å skrike sånn. Så virka det veldig som hun på en måte skjemtes, og kikka ned. Etterpå prøvde hun å tulle det bort.

 

Ja, prøvde å forklare at i dag måtte hun være flink å gå trappa selv. At hun måtte vise meg hvor flink hun hadde blitt. Men det funka dårlig, før jeg begynte å si "ååå hopp" for hvert trinn. Da ble det morsomt =)

 

Hun skjønner at når hun er flink, så klapper vi =) Så vi klappa når hun hadde gått så langt hun klarte da! =)

[Anonym bruker]

Åååå. Takk for det avsnittet øverst der. Akkurat sånn jeg føler det og har det! Alt er bare helt feil..

Før burkte hun å legge smokken og kluten i senga si selv før hun fikk komme opp, også klappet vi for at hun var flink. Det samme med i bilen også. Med en gang vi stoppet bilen, så slapp hun de ned på setet. Nå må vi virkelig kjempe for å få de.... Og det er en ting jeg er streng på, hun får ikke kosene sine om hu ikke skal sove, eller sitte i bilen. (Såklart om hun er syk eller har slått seg eller noe. Men får ikke gå rundt med de)

 

Tror jeg kan bli en reser på å telle til 1000 etterhvert hvis det skal fortsette sånn! I bhg sier de heldigvis at hun er snill og grei og hører etter der. MEN at hun har temperament (?) ja! =P

 

Og det merkes veldig at er jeg utålmodig, trasser hun og "bøller" mye mer enn før.. Luringen!

 

Man får håpe det blir bart her snart, da vil hun nok gå mer selv. (håper jeg)

Og at tiden før fødsel går fort! Veldig fort! =)

[3småtroll♥]

Disse trassperiodene er ikke så lett, men de blir på en måte lettere når de blir litt eldre... Da vet du jo at hun skjønner hva du sier:)

 

Det viktigste i disse situasjonene er som en annen skrev- velg dine krangler! Du som mamma må være konsekvent når du først har sagt nei selv om det ikke alltid er like lett!

 

Jeg har bare 13 mnd mellom jentene mine og tro meg-- jeg vet hvordan du har det!

Nå er de 6 og 7 år da så jeg er heldigvis over det stadiet der nå, men du skal ikke tenke på at datteren din blir storesøster for tidlig:)

 

Nå jeg skulle ha minstemann så var jentene 4,5 og 5,5 og det ble noe utfordringer der også gitt:)

 

Men nå som du er sykemeldt burde du prøve å planlegge hverdagen litt etter datteren din. Du vet hvilke krangler som kan komme til å komme, så legg litt opp til å unngå de så godt du kan...

Feks kan du kanskje handle og gå opp med matvarene før du henter datteren din? På vei hjem etter å ha levert henne kanskje?

Du kan lage middage så godt som ferdig før du henter henne?

Nå lilleknott var helt liten så laget jeg middag ofte mens han sov også satt jeg den på svak varme i ovnen mens jeg hentet jentene. Da ble det ikke så mye styr når vi kom hjem:)

 

Hvis du gjør slike ting når du er alene så har du mer tid og energi til snuppa etter barnehagen! Da er det også lettere å være mer tolmodig med henne og kanskje overse de "Dumme unødvendige" kranglene;)

 

Og uansett er du nok ingen dårlig mor!!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner sååå godt hvordan du har det! Jeg var også gravid når minstemann var 1,5år. Var i dårlig form, og var hardt angrepet av bl. Han er en UTROLIG sta gutt, og kom i trass alderen ganske så tidlig. Den verste perioden var sommeren før han fyllte 2år, da gikk jeg høygravid... Han trasset for alt, la seg ned og gren alle mulige plasser om han ikke fikk det som han ville. Jeg lot han bare ligge å skrike. han kunne skrike opptil en time. Det gjorde han ofte! Men jeg stod på mitt. Er viktig at vi foreldre er litt sta også. Men det var ofte jeg begynnte å grine også, for jeg var så sliten og synest det var helt forferdelig at han skulle være så sta..

Så jeg skjønner deg! Og du er ingen dårlig mor!!

Noen ganger er det veldig fristende å kjefte og hyle på de, men det beste er å snakke til de med rolig, bestemt stemme, og si at sånn blir det, mamma har bestemt. Du kan sitte der/ligge der til du er klar til å gå selv. Mamma venter på deg. Jeg skjønner at du er sint... Osv... Alt ble mye bedre her når gutten vår ble litt over 2år. takk og lov for det!!

[Anonym bruker]

dette er nok bare trass ja.. den såkalte ettårstrassen! huff! stakkars deg.. akkurat kommet ut av ettårstrassen selv!

lykke til,sier jeg bare! å vi får håpe det ikke varer så lenge

[Anonym bruker]

Takk dere =)

Føler meg ikke SÅ slem lenger.. Nå er vi ferdig med middagen og bading. Og det ble et knust glass fordi vi ikke skjønte hva hun mente og hun veiver med armene og sutrer... Menmen. Vi var sta i dag vi også, pappaen ble med og hentet i bhg og fikk se hvor morsomt vi har hatt det de siste dagene (not)..

Men hun gikk til slutt, hylende til bilen.. Ikke hele veien, men det var en start =)

Og hun "gikk" opp trappen også.. Hylende...

Men vi får håpe hun skjønner til slutt at det ikke funker å gjøre sånn!

Og helst før babyen kommer....

[Anonym bruker]

Heisan!

 

Det høres ut som du (og datteren din) er inne i en utfordrende periode.

Jeg har selv tre barn og minstemann er nå snart 2 år. Kjenner godt til utfordringen når minstemann vil bestemme selv;) Eldstemann var 1 1/2 da nr. 2 ble født, så jeg tror jeg vet litt om hvordan du har det (selv om enhver graviditet og mor/barn forhold selvsagt er forskjellig). Jeg ser at du har fått mange gode råd om å være bestemt og ikke gi deg her og det er nok viktig. Min erfaring er imidlertid at det har fungert dårlig dersom jeg har kommet i en "maktkamp" med mine barn. Jeg har ikke sett hensikten med å la barna stå og hyle dersom jeg kan unngå det (uten å gi meg). Min erfaring er at det er mye lettere å få barna mine til å gjøre det jeg vil dersom jeg forsøker å gjøre det morsomt (i tillegg til å være konsekvent). Spesielt gjelder dette barn i den alderen din datter er. Såvidt jeg forsto gikk det ganske greit (i hvert fall noen ganger) når du gjorde det å gå/hoppe opp trappen til en lek. Det er også min erfaring. Jeg har sluppet unna mange slitsomme episoder ved å være litt kreativ;) Det krever naturligvis litt mer energi og overskudd i utgangspunktet, men jeg er sikker på at jeg har spart mye energi på å slippe perioder med hyl og skrik fra barna mine (og jeg er overbevist om at de har hatt en bedre opplevelse også

 

Avslutningsvis vil jeg bare få si at jeg har også hatt mine runder med skrik og hyl og jeg har iblant tatt meg selv i å tenke "vel, hvis han skal være så vanskelig, så kan han bare hyle/ha det så godt". Det har imidlertid ikke gjort barnet noe lettere å ha med å gjøre. Da hjelper det å minne seg selv på at barnet kun er 1 1/2 gammelt og ikke klarer å hente seg inn/stoppe seg selv. Det kan imidlertid vi voksne;)

 

Så -mitt råd er altså å forsøke å gjøre det du vil at barnet ditt skal gjøre mest mulig "lystbetont". Så lenge du allikevel får det til å gjøre det du vil at det skal gjøre kan jeg ikke se at det blir "bortskjemt" av det -og du slipper noen lange og slitsomme kamper;)

 

Jeg ønsker deg lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for langt svar!

Jeg har prøvd nå å gjøre trappen til en lek. Det funka i går, ikke i dag =P

Hun prøver seg skikkelig! Og det er jo bare trass, er ikke i tvil lenger, for med en gang hun tror jeg skal bære henne slutten hun å rase..

 

Prøver også å ikke vise at jeg blir frustrert og irritert når hun feks trasser ved matbordet, for om hun merker at jeg er lei, terger hun ennå mer..

 

Kjenner jeg har begynt å grue meg til å få en ny baby igjen etter at hun ble sånn! Fra engel til troll på 5 dager.. =P

Men det er vel sånn det skal være en periode nå, takk gud for at jeg ikke er alenemamma sier jeg bare!!!

All ære til de som er det og gravid med trassig unge! Hadde jeg nok aldri klart..