Akkurat nå er det tungt.......

[Anonym bruker]

Jeg er en sterk person egentlig.

Jeg har kjempet meg gjennom overgrep,dop,oppturer og nedturer, siden alt begynte i 3-års alderen.

Jeg har i 15 år ikke rørt noe som helst, levd et liv som "alle andre", bortsett fra at samtaletimer har vært en del av ukene, inntil for noen år tilbake.

Jeg har kjempet meg opp fra møkka, på egen fri vilje og fått meg en familie som er alt for meg.

Barna mine er livet mitt.De er alt for meg.

Men de siste 2 årene har jeg vært sliten.Så ufattelig sliten.

Som den optimisten jeg er (egentlig) har jeg alltid sagt at det går bra, alt ordner seg, jeg fikser dette........

Jeg er totalt utslitt nå.

Jeg klarer ikke finne glede lenger.Alt er et mas og krav.

Ja, jeg har i alle år hatt høye krav til meg selv, da jeg alltid har strebet etter "å være normal".

Jeg vil ikke mere.Jeg vil ha ferie.Jeg vil bort, for å tenke bare på meg.

Sosialt nettverk har jeg lite av igjen, til tross for at jeg har vært en innmari sosial person.

Jeg orker ikke være sosial på samme måte lenger.Har ikke ork og krefter.Kiloene raser av meg og når jeg ser i speilet er det liksom ikke den energiske og halvsøte jenta der mer.

Jeg har blitt en skygge av meg selv.

Jeg prøver å få avlastning, men jeg tror seriøst ikke jeg orker å ligge på knærne og be om det.

Jeg prøver å finne løsninger, men nå klarer jeg ikke se de.

Jeg er sliten.Jeg vil sove.Jeg er lei.

 

Måtte bare få det ut...........

[Anonym bruker]

Aller først: For en flott og sterk person du er!! Med tanke på alt det vonde og grusomme du har opplevd, er det veldig veldig godt gjort å komme seg ut av, og leve et såkalt normalt liv. Du er flink!

 

Er du i forhold? Har du kanskje en mulighet til å reise bort noen dager alene? -Bare for å slappe av, gjøre det DU vil, sove lenge og på den måten få puste litt og på denne måten lade opp batteriene litt?

 

Ellers er det viktig å ta vare på seg selv i hverdagen. Om så bare gå seg en tur, ta en kopp kaffe på kafe og kjøpe seg dagens avis, ta solarium eller andre ting som gir deg glede og kanskje litt avkobling.

 

Kanskje prøve å senke kravene til deg selv..Lettere sagt enn gjort, men når du er bevisst på det så er det et lite steg i rett retning:) En annen mulighet er jo også å gjenoppta samtalene du har gått til tidligere?

 

Vanskelig å vite hva jeg skal si, men jeg håper virkelig du klarer å komme deg ut av disse vonde tankene!

 

[Anonym bruker]

Hei du

 

Ikke lett å prøve å gi noen råd, når alt blir sett på som vanskelig, nei.

Jeg er liksom gift, men er 90% alene med alle 5 ungene.

Jeg har prøvd å prate om det opp til flere ganger,men han orker ikke alle ungene i flere dager alene.

Jeg har skjemt han bort med at han drar avgårde på sine fritidsaktiviteter 3-4 dager i uken.

 

Jeg vet hva jeg burde og skulle ha gjort.

Akkurat nå er det bare altfor tungt.

Skulle ønske man kunne kjøpe seg energi noe sted

 

[Anonym bruker]

Ja, da er han bortskjemt! Men vet du hva? Det bør være en grei oppg for far å være alene med barna sine i noen dager slik at mor får hentet seg inn.. Ser han ikke alvoret i det? Oppfatter hovedinnlegget ditt som ganske alvorlig, men kan være jeg tar feil? Møter du veggen, har dere satt dere i en mye vanskeligere situasjon der det virkelig kreves en innsats av far.. Heller føre var enn etter snar..

 

Råder deg til å ta nok en samtale med mannen din, og ikke minst å vise ham innlegget du har lagt ut her inne! Elsker han deg og barna dine, bør han innse alvoret..

 

Håper det ordner seg for deg:) Lykke til!

 

Hilsen meg som svarte deg over her.

[blond]

Skjønner deg godt! Det er ikke uvanlig at det kommer en slik utmattelse når ting roer seg ned etter mange år med kjemping og jobbing med seg selv.

 

Først og fremst bør du sjekke om det står bra til med deg medisinsk, du skal ikke anta at du "bare" er utslitt. Be om utvidede blodprøver, med ferritin, B-12, stoffskifte osv. Kan hende er utmattelsen ren fysisk. Om den viser seg å ikke være det har du avdekket det iallfall.

 

Ta vare på deg selv og forsøk å skjemme deg bort. Jeg tror du trenger å føle at du lever og at livet er mer enn jobb (da tenker jeg ikke bare på arbeidet ditt). Hva gir deg glede og lettelse, hva gjør at du glemmer tiden og hva fyller deg med følelsen av frihet?

 

Og pass på at du spiser sunt og nok. Ting blir jo ikke bedre av dårlig ernæring.