blir frustrert over farmora

[Anonym bruker]

skulle forklare henne att sønnen min har affektkramper, å at dette er helt ufarlig. da begynner dama me ååå jaaa har du vore hos lege? er det eplepsi? dem må jo finne ut hva det er som gjør det osv.. som om hun setter i tvil meg hele tiden.. å før hun gikk så sa hun syrlig han blir aldri fornærma eller griner hos oss.. nett som om jeg er ei dårlig mor som får ungen min til å grine... er sååå glå for at jeg ikke er i den familien lenger.. men må jo se tryne på hun når hun skal hente lillegutt.. si gjerne jeg overdriver men jeg får følelsen av at hun tråkker på meg hele tiden!

[Anonym bruker]

Hæ?

[Anonym bruker]

http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&view=article&id=1415&catid=136&Itemid=89

[Anonym bruker]

Litt vanskelig å gi råd når du ikke sier noe om forholdet deres ellers. Hvorfor må du forholde deg til farmor i det hele tatt? Hvorfor kan ikke bf ta seg av kontakten mellom farmor og sønnen din?

 

Men du må jo prøve å ikke ta alt hun sier så seriøst. Du vet vel selv hvor god mor du er og hva slags diagnose sønnen din har. Bare jatt med henne, selv om jeg forstår at det er vanskelig.

[Anonym bruker]

jeg har aldrig kommet helt overens med dama, men jeg har alltid jattet med hun. jeg forholder meg til henne for bf vill at hans familie skal ha kontakt med gutten mens han er ute på fiske. jeg prøver så godt det er og overhøre komentarene hennes men det er vannsklig å ikke bli frustrert over dama.

[Anonym bruker]

Men det at barn ikke griner borte er jo helt naturlig. Av en eller annnen merkelig grunn så er det mye enklere å grine og sutre hjemme enn hos andre, det er jo bare å fortelle henne at det er typisk for barn også går det jo an å være "hyggelig" å si at det bare er et sunnhetstegn på at han føler seg trygg;-)