Jenta mi skader seg selv, med vilje! (samme som skravlesiden)

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Det begynte for ca 2-3 mnd siden. Hun er nå 1,5 år.

Om natten våkner hun og gråter litt. Jeg går inn og gråtingen eskalerer, hun begynner å hyle febrilskt. Først prøver jeg å trøste henne i senga, men det ender opp med at hun blir kjempe sint og kaster seg inn i siden på senga slik at hun slår hodet sitt kjempe hardt. Og da må jeg jo ta henne opp siden hun har vondt.

 

Jeg er usikker på hvorfor hun vil opp, for hun bare åler seg i armene mine og virker som om hun vil ned på gulvet. Viss jeg slipper henne ned på gulvet, slenger hun seg ned og slår hodet sitt igjen. Og der ligger hun og vrir seg, kaster flasken vegg i mellom om jeg prøver å gi henne den. Etter en stund løper hun ut av rommet, men gir seg ikke med skrikingen. Løper enten inn på kjøkkenet, stuen, eller soverommet vårt.

 

Slik kan hun holde på i flere timer. Vi har tidligere prøvd paracet, mat, sang, trøst, lyset på, lyset av osv.. Tv er det eneste som fungerer. Og det er ikke akkurat særlig aktuelt klokka 2-3 om natten.

Men nå aner jeg ikke mer hva som er gale. Det er ikke hver natt, og nå i kveld begynte hun en time etter hun var lagt. Måtte legge henne i min seng, og nå nettopp kom hun lattermildt inn i stuen.

 

Noen som har noen råd??

[Anonym bruker]

Har du prøvd å la være å gå inn til henne, er jo tydligvis opmerksomhet hun er ute etter.

 

Du kan eventuelt gå inn på rommet å sette deg ved sengen uten å ta henne opp og snakke med henne. La henne få hyle, hun innser til slutt at det ikke hjelper og sovner igjen.

[Bidleba*4unger]

Gi ALDRI oppmerksomhet på atferd som du ikke vil forsterke. Hvis du plukker henne opp når hun skader seg, kommer dette til å øke! Snu ryggen til henne når hun gjør sånne ting, og gi henne oppmerksomheten din når hun ikke gjør det. I disse situasjonene er det viktig å gripe henne i å gjøre atferd du vil ha mer av, for eksempel plukk henne opp når hun er rolig. Hvis hun ikke blir helt rolig, så plukk henne opp når hun er "Litt rolig" og øk kravet for hver gang. Belønn forbedring!

 

Jeg er nøye med dette fra ungene begynner å forstå sammenhenger.

 

Lykke til!

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Å, men jeg føler jeg er ond mot henne om jeg ikke tar henne opp og trøster henne når hun slår seg..

Huff, da blir det nok noen harde netter framover...

[Figa]

Det kan hende at hun våkner rett fra stadie-fire søvn. Det har skjedd noen ganger med datteren min. I begynnelsen tok jeg henne opp, men da ble hun bare helt vill, sånn som du beskriver. Nå lar jeg henne "våkne" seg litt før jeg går i nærheten av henne. Jeg ville ikke gått ut i fra at din datter gjør det for oppmerksomhet. Prøv å bare være i nærheten av henne, stå ca 2 meter vekke fra sengen, ta på et nattlys, og når hun roer seg litt, eller hun ser at du er der, så kan du gå til henne og ta henne opp.

[Bidleba*4unger]

Ja, skjønner deg kjempegodt! Men det siste du vil ha er et barn som skader seg for å oppnå goder, det MÅ du ikke la henne lære. Det KAN medføre skumle ting etterhvert, man kan se for seg en tenåring som skjærer seg selv for å få viljen sin, og mange værre ting.

 

Snu demonstrativt ryggen til henne hvis hun skader seg, snu deg tilbake og gi blikkontakt (og ros) når hun ikke gjør det. Det er vondt mens det står på, men du får garantert flere skader av å forsterke atferden.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Får ikke særlig kontakt med henne. Hun strekker armene mot meg og gir tegn til å ville komme opp. Og tar jeg ikke henne opp den første gangen så får jeg ikke kontakt på ca 30 min til 1 time..

 

Det jeg er mest redd for er å gå utifra at dette bare er trolling, for så å være streng og konsekvent. For hva da viss det viser seg å være noe gale? Kansje hun har vondt eller noe sånt? Er redd kansje.

Har bestemt meg for å ta en tur til lege/helsesøster i morgen og forhøre meg..

[Anne-B.]

Har du noen formening om hvorvidt hun er våken eller ikke? Slik blir våre unger når de har marerittaktige drømmer kombinert med noe som ligner søvngange. Får ikke ordentlig kontakt med dem heller, selv om eldstejenta svarer ja når jeg spør om hun ser meg, så er hun på samme tid fjern. Det inntreffer gjerne en time eller to etter at de har sovnet, når det først skjer. Om det er noe sånt jenta de går gjennom, kan du egentlig ikke regne det for trass, siden det skjer i en tilstand mellom søvn og våkenhet. Tror det er mest frustrasjon de viser, har selv opplevd slik søvnparalyse, at jeg har vært våken, men ikke i stand til å komme meg ut av søvnen. Veldig ekkel følelse fordi du ikke har kontroll på kroppen, men hodet er på en måte med.

[Anne-B.]

Ja, nå leste jeg det andre først etter at jeg har svart. Tror nok de er snakk om en form for søvnparalyse her, og da er hun ikke våken. Det merker du på at du ikke får ordentlig kontakt. Så det er ikke snakk om indentert selvskading her, hun blir ikke en "emotional cutter" eller kommer til å skade seg selv for å få viljen sin som eldre av at du etterkommer ønsker i en slik tilstand. Eldste her drømmer stygt i tillegg å være paralysert, roper at vi må passe oss og roper desperat etter oss. "Hjelp meg, hjelp meg" skriker hun ofte. Det er egentlig ganske skummelt når det står på. Du må prøve deg fram med hva som hjelper. Med eldste hjelper det ofte at jeg holder rundt henne, stryke henne over håret og gjentar at jeg er der og passer på. Den yngste snakker ofte i søvne, sier feks "nei, jeg vil ikke," og da sier jeg at da skal hun få slippe, hun trenger ikke å gjøre det om hun ikke vil. Jatter med, rett og slett. Da slår hun seg til ro og sovner.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Hmm.. Det kan jo være det ja. Jeg gikk og pratet mye i søvne selv når jeg var barn, kansje det er arvelig?

 

Jeg syns bare det skjer litt ofte, ca 2-4 ganger i løpet av en uke.. Noen ganger kan det gå en uke med gode netter, så går det ca 14 dager med fæle netter..