Helsøsken?

[Anonym bruker]

Kort fortalt: Jeg og min samboer har ei fantastisk lita jente på nesten 2år sammen. Men forholdet mellom meg og han er derimot ikke like fantastisk, av mange forskjellige grunner. Uansett, jeg vet rett og slett ikke om dette er noe vi vil klare å komme igjennom eller om konklusjonen blir at vi får det best hver for oss.

 

Men vi har jo snakket om flere barn. Vi ønsker oss begge ett barn til, og et søsken til jenta vår. Skal jeg/vi satse på et barn til sammen uansett hvordan forholdet vårt utvikler seg fremover? Jeg ønsker veldig at jenta vår skal ha helsøsken.

[Anonym bruker]

Hvorfor må hun ha det? jeg er oppvokst i en storsøsken flokk,hvor jeg var mamma og pappas eneste barn, men gikk da ikke rundt og tenkte på at søs og brodern var min halvsøsken.

[Anonym bruker]

Her vil du få en del negative tilbakemeldinger på dette.

Tema har vært skrevet om her før og da mente alle det var galt å bringe et barn inn i et forhold som kanskje ikke ville vare.

 

Men jeg derimot er helt enig med deg.

Jeg synes det er viktigere at barna er helsøsken og har samme far enn at du får barn med en ny mann du kasnkje ikke har kjent så lenge.

Får sikkert pes for dette men jeg ville gjort akkurat det samme..

[SuperGlad]

dere er enda samboere og dere vet ikke hvordan et eventuelt brudd vil virke på dere eller barnet. Samvær kan bli vanskelig, en av dere kan faktisk bli vanskelig med fleksibilitet, eventuelt barnebidrag. selv om man ofte vil ha 50-50 kan det hende barnet deres ikke takler dette, da kan forholdet mellom deg å pappan bli ampert, selv om det blir en av dere som blir hovedomsorgpersonen for barnets beste. Ville prøvd noen år fra hverandre før jeg i det heletatt ville vurdert dette.

[Verbena]

Jeg er veldig glad for at mine to har hverandre og at de har samme far for deres del. De er sammen hele tiden og de trives så godt sammen. Ingen av de var direkte planlagte og forholdet til meg og faren skrantet veldig allerede før jeg fant ut at jeg var gravid med nr 2, men jeg valgte å beholde selvom abort var i tankene mine. Det var tanken på helsøsken som tilslutt med en stor del av grunnen til at jeg valgte som jeg gjorde. Og jeg ser i dag at de har godt av å ha hverandre!

 

De er supre venner (storsett) og de har hverandre uansett. Er sammen både her og når de er hos faren å har samvær. De er nå 4,5år og 6år, og selvom jeg har ny samboer så blir flere søsken ikke aktuelt på værtfall et par år. Og jeg har sett med egne øyne hvor hardt det kan være å få småsøsken når man har vært enebarn (og enebarnebarn) i 8-9år. Så jeg er utrolig glad i dag for at jeg valgte som jeg gjorde.

[Anonym bruker]

Nye forhold kan jo også ende med brudd. Da sitter du der med to halvsøsken som må fly til hver sin far på samvær...

Istede for at de har hverandre og kunne vært med samme far..

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Å herregud, er du seriøs?? Dette må jo være et tulleinnlegg. Du vil altså frivillig gå inn i en alenemortilværelse med en baby og et barn på kanskje 3? Og satse på at samarbeidet dere foreldre imellom vil gå strykende, nå som dere ikke får et forhold til å fungere?

 

Jeg vil i såfall ønske deg all hell og lykke. Håper babyen din ikke får kolikk, det fikk min, og jeg var alene fra dag 1.

[Anonym bruker]

HI her,

 

Nei dette er aldeles ikke noe tulleinnlegg, det er da vitterlig ikke galskap det jeg foreslår. Såklart vil det bli krevende, fryktelig krevende, om vi skulle gå fra hverandre. Og jeg har ingen rosenrøde forestillinger om et krnirkefritt sammarbeid mellom meg og barnefar.

Blir jeg alene, så må jeg såklart forholde meg realistisk til det.

 

Takker for lykkeønskningene og syntes det er oppmuntrende at du kom deg igjennom spebarnstiden på tross av kolikken, det vitner jo om at det burde være håp for meg også skulle det inntreffe.

 

Takk til alle andre som har kommet med innspill, jeg er nå mer sikker på at jeg ønsker et helsøsken til datteren min, men ingenting er skrevet i stein.

[Anonym bruker]

Forstår deg godt jeg. Mine barn har halvsøsken, og det er ikke samme relasjonen som de har seg i mellom.

[Anonym bruker]

Hva om du ikke klarer å bli gravid da?

Ville du gått for donor, eller blir det også halvsøsken for deg å regne?

[Anonym bruker]

HI her,

 

Ved donor vil jo det ikke være en annen kvinne/mann med rettigheter inne i bildet, så det ville jeg regnet som helsøsken. Og såklart er halvsøsken like mye verdt! Herrefred, det virker som du leter etter holdninger jeg ikke har? Klarer jeg ikke bli gravid så må jeg finne på noe helt annet, gjerne adopsjon, eller bare være fornøyd med barnet jeg har.

 

Jeg har selv bare halvsøsken, på begge sider...som igjen han halvsøsken som ikke jeg er slekt i. Det er bare det at jeg ønsker å ha et helsøsken til min datter rett og slett fordi det er mindre komplisert. Man reiser til samme besteforeldre om sommeren...de er sammen om det hele. Jeg har savnet dette selv.

 

Jeg kan liksom ikke sette meg ned å planlegge at "når" jeg får en ny mann så vil hun jo få søsken. Det er det i alle fall en usikker måte å planlegge på. Det er jo aldeles ingen sikkerhet ved at jeg og samboeren min ikke forblir sammen.

 

[Anonym bruker]

Mange som tar sæddonor da slipper du å dele med en annen.

Får ikke adoptert med et dårlig forhold.

Bare nevner det.

[Anonym bruker]

Jeg er klar over at vi ikke er aktuelle for adopsjon, det var bare for å poengtere at det ikke er det genetiske som gjør at jeg ønsker helsøsken. Og med sæddonor blir mitt andre barn helt uten far og fars familie, noe jeg ville syntes var veldig trist. Da ville jeg heller ha håpt på ny mann og halvsøsken.

 

HI

[Anonym bruker]

Tror faktisk jeg hadde gått for den mannen du har hadde jeg vært deg.

Vet aldri om et nytt forhold holder heller, og da går det gjerne lang tid før dere er klare for barn sammen.

Lykke til.

[Anonym bruker]

Syntes det er helt uansvarlig å bringe et nytt barn inn i et forhold du vet ikke fungerer som det skal! Skam deg!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner tankegangen din, jeg ville faktisk gått for ett "helsøsken" jeg, om du og samboeren din føler det riktig.

 

Jeg har selv "helsøsken" i min "barneflokk" og disse søsknene har da ett halvsøsken da jeg har fått barn med min nye mann og jeg tenker faktisk mye på dette med "helsøsken" selv. Jeg ser jo nå mens barna er ganske små at de har ett samhold som er godt, men jeg er livredd den minste skal bli "glemt" av søsknene når de vokser opp, både fordi de har forskjellige familier og pga at "helsøsken-flokken" er noe eldre. Jeg er redd minste skal bli sittende igjen "alene" og litt utenfor så jeg tenker derfor mye på om vi skulle gitt minste ett "helsøsken" selv, mest fordi at dette "ene" barnet skal ha noen som det deler "alt" med....

 

Noen garanti for ett forhold har man egentlig aldri uansett, så lenge barnet er ønsket av begge foreldrene ser ikke jeg noe problem med å få ett barn til.