Deling av leker, eller ikke deling

[Anonym bruker]

Har en veninne som jeg besøker en gang i blandt og som har ett barn på alder med mitt. Snart 3 år. Hver gang vi er der er det krangling, dette barnet klarer ikke å dele lekene sine. Og hver gang mitt barn finner seg noe å leke med kommer hennes barn og river det ut av hendene på mitt barn. Om vi prøver å si klart fra om at nå var det xxx som hadde det og ta det tilbake blir det ramaskrik. Moren gjør ingen ting.

 

Til og med når vi har med leker som dette barne har akuratt samme av, skal han ha det vårt barn har, og da går selvfølgelig moren bort til mitt barn og forhandler seg til leken slik at hennes barn skal bli fornøyd.

Ja, vi har sagt fra, men ser kun ut for å virke der og da, senere er det glemt.

Syns det er en kjedelig situasjon og vet ikke helt hvordan jeg skal angripe den. Er de hjemme hos oss går det bra, for her bestemmer jeg og barnet vårt har ingen problem med å dele lekene sine. Synes bare det er så ubehagelig å si fra til hennes barn når jeg vet det blir hyl og skrik og moren ikke sier fra.

 

Hva hadde dere gjort i den situasjonen?

 

[Gjest sug lut]

Latt være å besøke dem.

[Anonym bruker]

Når dere har med egne leker så synes jeg ærligtalt at du skal si fra om at det er faktisk xx sin, og ikke din, du har en likens slik, og den er der...

Vanskelig med dette med deling så lenge du ikke har moren på lag. Har du prøvd å snakke med henne om dette når ungene ikke er tilstede?

Jeg synes at unger bør løre seg å dele på lekene sine når de har besøk uansett.

[svirrehodet]

enten latt være å besøke dem

 

eller

 

forklare moren hvorfor dere gjør slik, kanskje hun tar etter dere etterhvert?

 

bare innfinne seg med at slik er det der, men du kan fortsette å gi beskjed om hvem som hadde leken og gi den tilbake til barnet.

[Anonym bruker]

Hi her.

Saken er den at vi er der ikke så ofte, prøver å møte dem ute i parken eller noe. Har sagt fra om at det er urettferdig ovenfor mitt barn og at jeg ikke vil at det skal bli slik at hennes barn bare kan ta lekene fra mitt. Når vi har med våre egne leker får han bare hyle så mye han vil, men han får ikke leken så lenge jeg er i nærheten.

 

Ja, har snakket med henne, men tror det har gått så langt at hun bare har gitt opp. Lettere å gjøre barnet fornøyd enn å ta opp kampen. Er veldig greit å ha barna hennes hjemme hos oss alene, men så for hun kommer blir det bråk. Virker nesten som at han respekterer når jeg sier fra uten moren til stede. men det er vel fordi han vet at han får viljen sin da.

Synes dere det er frekt å irettesette andres barn når dere er på besøk hos dem? Hun tar det til seg med det samme det er sagt, men blir glemt neste gang barnet hennes hyller og vil ha noe.

[Anne-B.]

Om ikke foreldrene har vett til å si fra til eget barn, så får man selv gjøre det.

[Anonym bruker]

Jeg har to gutter som er/har vært totalt ulike når det gjelder dette med deling. Eldstemann har alltid delt pent, mens yngstemann til tider kan ligne på din venninnes sønn. Jeg sier selvsagt i fra, men det preller desverre av og til av. De er oppdratt rimelig likt såvidt jeg kan skjønne, så dette må være en del av deres personlighet. Eldstemann er blitt ni år og glemmer/roter bort det meste. Har en mistanke om at yngstemann vil klare å holde rede på sakene sine...

 

 

 

[svirrehodet]

nei, men gjør det ikke for hver minste ting, gjør det for litt tydelige uakseptable hendelser.

 

Jeg setter pris på om vennene mine irettesetter mitt barn, dersom jeg er på kjøkkenet, eller ikke får med meg det som skjedde.

 

Jeg skal ha sett hele hendelsen for at jeg griper inn i slike "leke-episoder". Ser jeg ikke hvem som hadde leken først (uansett hvem leken egentlig tilhører), sier jeg enkelt og greit at dersom de ikke blir enige, fjerner jeg leken. Som regel må jeg det da, hehe

[Anonym bruker]

Høres ut som ett barn som ikke går i barnehage og som er vant til å få det som hun vil. Enebarn?

 

Hva med å ta med noen egen leker å bytte litt?

 

Jeg har en venninne med ett barn som fungerer dårlig sammen med andre barn. Jeg foreslår alltid aktiviteter utenfor hjemmet og det fungerer veldig bra. Vi går tur i parken (tar med egen mat og leker), stranden om sommeren, aketur når det er snø. skogen med grilling, svømmehallen, dyrepark, utsiktspunkter i byen/nærheten osv. Da må hun pent ordne med sitt barn og jeg mitt. Barna har på denne måten fått ett mer positivt bilde av hverandre. Mitt barn ville nemlig ikke være med det andre barne som ikke var særlig hyggelig, men nå forbindes dette barnet med hygge fordi vi gjør hyggelige ting. Når dere ikke møtes så ofte er det jo en ypperlig mylighet til å gjøre slike ting. Kom henne i forkjøpet med å spørre om det ikke kunne vært litt gøy å for eksempel besøke en barnehagelekeplass på en bestemt søndag med nistepakke osv.

[Anonym bruker]

Ja, skjønner at noen bare er slik, men her er det snakk om å rive ting ut av hendene på andre for å så bare slenge det fra seg. Moren sitter og ser på men sier bare, skulle ikke xxx få låne den. Så skjer det ikke noe mer. Når vi da prøver å stoppe han fra å ta leken slenger han seg ned på gulvet, vræler og slår. Om hun kommer til og ikke ser hva som har skjedd gir hun alltid leken til sitt barn for da blir det stilt.

 

Skjønner igrunn at vi bare bør holde oss unna, men kjenner ingen andre med barn her, så blir til å stikke innom for en kaffi en gang i blandt. Barnet mitt er veldig moden for alderen og sier fra hva som har skjedd, og ja, jeg tror på han for jeg har også endel ganger observert dem uten at han visste om det og det har stemt ganske bra med det han har fortalt.

 

[Anonym bruker]

Hadde jeg tatt med meg leker som den ungen tok fra mine barn, hadde jeg tatt de tilbake og sagt at enten så deler du på alle lekene eller så får ikke du låne "pers" sine.

[Anonym bruker]

Han går i barnehage og har søsken. Skal vi finne på noe ute går det som oftest etter hva de har lyst til, og når de har bil og vi tar kollektiv er det ikke så lett å henge med. Men når vi først har kommet oss til en park eller barnehage finner barnet mitt seg som oftest noen andre å leke med, han er veldig flink til å leke uten leker og deler gjerne lekene sine med barn som vil leke tilbake og ikke bare stikke av med dem. Men det har blitt mye bedre etter at barnet begynte i barnehagen og fikk endel mer språk. Men vi får bare se det an, er så ofte vi har kontakt med dem, så må vel bare bli tøffere og stå på mitt.