Det er så godt å kjenne på savnet :)

[Anonym bruker]

I over 1 år nå har jeg gått hjemme med minsten. Vi har funnet på mye mrosomt, men likevel vært klistra sammen. Jeg kjente jeg begynte å bli deprimert og lei på slutten, det ble ikke noe gøy å være mamma.

 

Men nå, som minsten har begynt i bhg og jeg i jobb, er det så utrolig godt å kjenne på savnet!

Jeg kjenner jeg er glad i ham, savner han, vil være sammen med han, gleder meg til å hente ham for å leke sammen og ser frem til alle helgene og alt det koselige vi skal gjøre, istedet for å gå rundt å være lei, deprimert, å føle meg bundet og at hverdagen ble ensporet!

 

NÅ er det herlig å være mamma :-)

 

[Anonym bruker]

Rart det først er herlig å være mor når barnet blir en liten fritidsartikkel man ser 30% av våkentida.

Jaja.. Best for dere. Men forstår det ikke.

[Anonym bruker]

*hihi* typisk med slike surmaga kommentarer fra mennesker som leser alt bokstavelig talt og som ikke klarer å se nyanser

[Anonym bruker]

hehe, jeg ventet meg en slik reaksjon.

 

Jeg elsker barnet mitt over alt på jord!

 

Vi har 1,5 time sammen før vi reiser i bhg, og 4 timer sammen etter bhg.

De i bhg ser han tilsammen 3 timer, siden han sover midt på dagen.

Jeg ser han nesten dobbelt så mye som de i bhg. I tillegg til at han har hjemmedager sammen med meg, helger og ferier.

 

Det er viktig (for meg i det minste) å ha variasjon i hverdagen, ellers blir jeg veldig tiltaksløs og mister energi = dårlig mor.

 

Minsten har veldig stort utbytte av å være i bhg, han elsker det og når det fører til en bedre mor så skjønner ikke jeg problemet?

 

 

Jeg vil legge tid at det var herlig den første tiden også, men etterhvert ble det mye det samme, og vi fikk aldri pause av hverandre. Ikke bra for han, ikke bra for meg.

 

 

 

 

[3småtroll♥]

Du måtte jo få et slikt svar her inne:(

 

Må si at jeg skjønner deg godt jeg!

Vi har jo 3 barn og de to første er så tette at jeg gikk hjemme litt over 2 år i strekk. På slutten da var jeg også lei på en måte. Ikke lei av barna, men av KUN å være mamma, ikke komme meg ut og bare være "meg".

 

Men når minste ble født KOSTE jeg meg masse hele året hjemme!

Sikkert siden jeg visste at dette var siste gang:)

 

Men uansett så ER det deilig å kjenne savnet!!

[Anonym bruker]

Jepp, her er virkelig alt svart og hvitt du!

 

Men det blåser jeg i, for nå har barnet mitt en mamma full av energi og glede, som ikke vil annet enn å leke og kose!

[Lady lovely locks]

Det er godt for deg å kjenne på savnet, og det er godt for barnet å få kome i bhg å leke med andre barn.

 

De mødrene som limer fast barnet på brystet og tror at dette gjør dem til gode mødre har missforstått. Barnet er drevet av en trang til å selvstendiggjøre seg helt fra de er født. Det er det som er motivasjonen bak at de begynner å krabbe, gå, snakke, og at de heletiden vil lære.

[Anonym bruker]

du sier det mange ganger bedre enn meg 3småtroll!

 

Jeg har rett og slett savnet meg måtte nesten finne meg selv på ny.

[Anonym bruker]

så herlig med dere damer som skjønner :-)

 

 

 

[Anonym bruker]

b

[Gjest Tale30]

Det er tydelig at mange her inne kunne ønske at vi var tilbake på 50-tallet. Dem om det..

 

Jeg er helt enig med Sylhie, som sier at de har misforstått de som tror man på død og liv må være sammen med barnet 24/7. Noen barn har kanskje et ekstra stort behov for mamma og pappa, men jeg tror at et gjennomsnittlig barn bare har godt av å forsøke seg litt på egenhånd. Og jeg syns det er positivt at vi i dag har et samfunn hvor kvinner deltar på lik linje med menn i arbeidsliv og bestemmelsestaking. Det hadde ikke vært mulig dersom alle hadde vært hjemmeværende. Så enkelt er det.