Dere som har så mange meninger om samvær...

[SuperGlad]

Er dere selv alene med barn, eller samværsforelder???

Vet dere hva dere snakker om, har dere erfaring innen dette eller er det bare synsing? Man får faktisk ett annet perspektiv og meninger om temaet når man kjenner det på kroppen hver bidige dag.

[Anonym bruker]

Jeg blander meg aldri inn i de sakene, da jeg ikke har erfaring i det hele tatt personlig.(heldigvis)

Men har en søster som har kjent på det i noen år ja.

 

[Anonym bruker]

Jeg sitter på begge sider av bordet - har hovedomsorg for ett barn (delt omsorg med far), og er stemor til noen andre barn som bor hos sin mor igjen.

 

I tillegg er jeg advokat med spesialisering innen familierett, så jeg føler vel at jeg har en viss bakgrunn for å kunne uttale meg.

 

 

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Enig med deg, HI, får inntrykk av at det er mange her inne som ytrer meninga si uten å ha noe som helst begrep om hva de snakker om.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg er selv skillsmissebarn .

Teller det?

[Anonym bruker]

Jeg er skilsmissebarn.

Jeg har vært alenemor siden barnet mitt var 7 mnd.

Min samboer har to barn som jeg er bonusmamma til.

 

Jeg føler selv jeg har bra belegg for å svare på det jeg gjør.

[Anonym bruker]

Jeg har vært alenemamma for to barn fra de var henholdsvis 2.5 år og nyfødt (altså fra fødsel av) og i tre år fremover...

Etter dette har jeg hatt en samboer, og fått to barn til

 

Barnefar til de to eldste kan ikke ha samvær pga fyll..(alkoholiker.) Det har vært en lang vei og tung vei til dette punkt.. føles som om farsrettigheter er viktiger en barns sikkerhet og helse!!

 

Vet hva jeg snakker om ja

[Anonym bruker]

Jeg er skilsmissebarn, og har levd i den suppen med mine og dine barn.

 

Men alle her er jo foreldre. Man trenger ikke så mye annet enn reglement og sunn fornuft for å kunne ta del i en samtale.

[SuperGlad]

Er dette med å trenge å vite loven og sunn fornuft som plager meg litt i akkurat disse diskusjonene.

Sunn fornuft tilsier at begge foreldre skal ha barna like mye, sunn fornuft sier også at barn trenger en stabil og forutsigbar hverdag. Før man har opplevd selv å være midt oppi samværsløsninger så aner man ikke hvordan det er. Det er ikke kun sunn fornuft og regler som styrer hverdagen, det er små og store barns følelser i tillegg. Den norske loven sier en ting, mine barns følelser og behov for meg sier noe annet.

[Anonym bruker]

"...mine barns følelser og behov for meg sier noe annet."

 

Dine barns behov for deg? Hva med dine barns behov for sin far?

[Anonym bruker]

Jeg tror at det er foreldrene sine følelser og behov som er det største hinderet i mange slike saker.

Barn som har opplevd skilsmisse eller brudd, sitter som regels igjen med en følelse at de aller helst ønsket at mor og far var sammen igjen. Men det kan man nesten ikke gjøre så altfor mye med.

Såfremst begge foreldrene er stabile og gode foreldre, og øsnker å ha barnet begge to, så burde det legges opp til det så fremst det lar seg gjøre.

 

Og i mange tilfeller sitter mor igjen med mesteparten av samvær, mens far har annenhver helg og en dag i uka.

Synes selv det ikke er noen vinnere i samværssaker, men man må jo nesten bare gjøre det beste ut av det.

Og selv om det er sårt å ikke ha 100% samvær med barnet sitt, så burde en kunne sette følelsene sine tilside og være såpass objektiv at en skjønner at barn har godt av samvær med far og.

[SuperGlad]

Ha ha det er nettopp det jeg snakker om! har aldri nevnt at de ikke har noe behov for meg, men DU anonym kjenner ikke til vårt liv. Du vet ikke noen ting om situasjonen rundt ungene mine. jeg kjenner barna mine, jeg vet av erfaring hvordan de reagerer på ting, hva de blir lei seg av og hvor deres grenser går. jeg skjønner at folk har sterke meninger rundt barn og samvær, det er jo en million følelser involvert i dette temaet. Men er det ingen som kan prøve å tro noen som sier de tenker på barnas beste, utifra hvordan ed kjenner barna og situasjonen?

[Anonym bruker]

Når mor har en versjon av "barnas beste" og far en annen versjon av "barnas beste", hva da?

[Anonym bruker]

Da går man til mekling til en objektiv tredjepart, som igjen prioriterer barnas beste.