går det an å forandre han?

[Anonym bruker]

Skal prøve å være så kort som mulig..

 

Samboer hadde et temperament uten like før jeg traff han. han var sint på alt og alle. Vi har bodd sammen i 2 år og det har gått lengre og lengre tid mellom vært "utbrudd". Men de siste ukene så har jeg merket at det skal ikke mye til før han blir sint. skrikingen til sønnen vår får han til å fly i taket og det går utover meg. Forrige uke fikk jeg høre av sønnen min at babyen hadde skreket så mye og bf hadde lagt hånda over munnen hans for at hun skulle stoppe (jeg var ikke hjemme da).

Når jeg kom hjem senere på kvelden satt han å furtet i stua fordi det hadde vært så strevsomt å legge babyen, hadde skreket så mye osv. Jeg sa at kanskje han skulle prøve å legge han litt oftere da det alltid er meg som legger henne til vanlig.. I tillegg sa jeg at jeg var borte i 2 timer, og i løpet av de to timene hadde han ringt å bedd meg komme hjem pga mye skriking. Jeg spurte den største sønnen min om dette, og det viste seg faktisk at ungen hadde skreket rundt en halv time, men hadde sovnet nesten med engang han var blitt lagt ned.

Jeg spurte hvorfor han i det hele tatt hadde ringt meg, om han virkelig ikke klarte å være alene med han og legge han mens jeg var i bursdag hos mora mi. Da ble han skikkelig sint, og vi har nesten ikke pratet sammen på 2 dager.

Jeg skjønner ikke hvorfor han ble sint, og tenker at jeg faktisk kanskje ikke kan la han være alene med babyen i tillfelle han mister besinnelsen. Hva sysn dere?

[Anonym bruker]

Nei!

[Anonym bruker]

Er det ikke mye lettere å bli sammen med en som er slik som du vil ha menn, enn å bli sammen med en som er helt feil og deretter prøve å forandre ham? Det er så...øÅh, nå må jeg bruke et uttrykk jeg hater, typisk kvinnfolk, å gjøre...

Seriøst; en mann ville aldri blitt sammen med noen som nesten utelukkende har feil, for deretter prøve å forandre henne....

[Anonym bruker]

Den eneste som kan forandre samboeren din, er han selv.

 

Og da må han ville det EKSTREMT mye. Selv de som er supermotiverte, vil slite big time med å gjøre en slik endring.

 

Lykke til.

 

[Anonym bruker]

Ja han kan endre seg, men tar du sjangsen????

Dette er et innlegg jeg selv kunne skrevet på ett par år siden. Far til mine barn var utrolig humørsyk, til tider agressiv med å slå i veggen, rope å true.

jeg dro..........

en dag han var til sin mor pakket jeg det nødvendigste, små verdifulle ting for meg som bilder av barna osv, tok med meg barna å dro på krisesenteret. Med hans sinne visste jeg at dro jeg noe annet sted ville han finne meg, å kjefte å smelle. dette orket jeg ikke, jeg skulle dra fra han. flere sjangser skulle han ikke få, nok var nok.

Det var slikt som hos deg, nattevåk var uaktuelt. vår sønn våknet en gang midt på natten å var ganske våken. han klikket, det var ikke normalt at barn våknet midt på natten.... var han hjemme med barna for at jeg skulle en liten tur ut. f.eks på kino ble det et sant helvete. han taklet ikke bruke litt tid på leggingen. sloknet de ikke med en gang ble han kjempesur. ringte å kjeftet på meg, jeg dro ofte hjem midt i kinoen, midt i en cafetur osv. Det var både slitsomt for meg og fryktelig for barna.

Dro fra mannen for 2 år siden. Aldri angret. men dette sitter langt i meg... han slo meg aldri, slo aldri barna, men truet meg. Har ny kjæreste som både jeg og barna forguder. Han skulle ha barna mine en kveld da jeg skulle på cafe, å minstn slo seg vrang idet jeg skulle dra. Jeg stod med gråten i halsen å skalv.....

[Anonym bruker]

hmm..jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre.. Han er faktisk kjempeflink med barna med leking og slike ting..og det har gått veldig bra fram til nå i det siste..Men nå hvis jeg ser han ikke er i humør fra starten av dagen, føler jeg at jeg må passe på hva jeg sier i tilfelle han oppfatter det feil, da blir han sint. Han har aldri lagt hånd på meg altså, å det tror jeg ikke han gjør heller. Håper det liksom er for en periode og at han ikke blir som han var flere år tilbake, når alt har vært så fint fram til nå

[Anonym bruker]

Husk at DU er ansvarlig for ditt eget liv!

 

DU må definere hvordan du ønsker å ha det. Dersom dette er en del av det; lykke til videre....

[Anonym bruker]

Kvinnfolk, kom deg vekk. Du skriver i selve innelgget ditt. At sambo tar hånda foran munnen til babyen, for at den skal slutta å skrike. Er du helt på bærtur. Lar du han være alene med barna. Tåler ikke han, at babyen gråter og sutrer litt, så er det noe veldig galt med sambo.

 

Når skal dere kvinnfolk lære. Jeg fatter og begriper ikke hvordan enkelte kvinnfolk velger slike menn, og så veldig ofte med vilje. Om ikke han har hatt disse utbruddene på lenge, så er det faktisk hos de fleste som ligger ganske så latent. De kommer frem i lyset av enkelt trykkere. I dette tilfellet hvor babyen gråter og skriker. Nei, kvinne berg deg selv og barna.

[Anonym bruker]

Han er flink med barna????

 

Han høres vel ikke akkurat ut som drømmemannen.....

 

En som er sint, nølende til å ta ansvar, trakasserer deg, og attpåtil foran barna - en som ikke forstår babyens behov, og som forsøker å kvele den....

 

Jo, velbekomme, du. Han høres ut som et skikkelig catch...

[Tante Blås Squaw]

NEEEEEEI!

 

[Anonym bruker]

Forumstroll?

 

De har kun bodd sammen i to år, men eldste sønnen kunne forklare at faren hadde holdt over munnen til babyen og at faren kunne hadde brukt en halvtime på leggingen?

 

 

[Anonym bruker]

Kanskje HI hadde eldstemann fra før?

 

 

Ikke HI.

[Anonym bruker]

stemmer nok det ja..jeg har et barn fra et tidigere forhold

 

hi