Hva hadde du gjort dersom mannen...

[Anonym bruker]

Ikke ville ha flere barn? Og du virkelig ville ha fler? Noen som er i den situasjonen?

Vi har ett barn. Og min samboer vil ikke ha fler. Han føler at han har akkurat tid nok og overskudd til det han har nå. Det er flere argumenter som ligger til grunn, og jeg tror virkelig ikke han vil endre mening.

 

Men jeg har så veldig lyst på flere barn. Jeg har alltid ønsket meg flere barn... Han vet hvordan jeg føler.

Vi er i slutten av 20-åra begge to. Klarer virkelig ikke å gi slipp på tanken om flere barn :/

[Anonym bruker]

Da får du si at han får stå for prevansjonen (kondom) for du slutter med pilla hehe....spøk til alvor.

 

En venninne gjorde akkurat dette, mannen ville kun ha 1, hun ville ha et barn til. Nå har de 2 :-) og de holder sammen fortsatt, men det er jo ikke dermed sagt det gjelder dere!

 

Det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse. Nei, jeg aner virkelig ikke hva jeg hadde gjort....

 

Lykke til med avgjørelsen!

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk sagt noe lignende til mannen min, til høsten har jeg hatt i spiralen i fem år, og den må jo da egentlig byttes. Jeg har sagt at jeg ikke vil sette inn en ny, og at jeg synes han kan sørge for prevensjon, og han sier han synes det er fair...

[Anonym bruker]

Du er nødt til å finne ut hva som betyr mest for deg - samlivet med den mannen du allerede har nå, eller ønsket om flere barn.

 

Om flere barn betyr mest for deg, må du rett og slett bryte opp, og satse på at du treffer på en som deler de samme ønsker for fremtiden som deg selv (evt. tar deg en tur til Storken, da ;-) ).

 

Dersom mannen din betyr mest for deg, må du jobbe med deg selv, og lære deg å sette pris på den familien du faktisk har.

 

Jeg var selv sammen med en mann som hadde sterilisert seg. Det var ikke noe problem for meg da vi ble sammen, men jeg valgte til slutt å gå fra ham, delvis fordi jeg etterhvert ønsket meg flere barn.

 

Og jeg angrer ikke - nå har jeg fått den store familien jeg alltid har ønsket meg, og i tillegg - en fantastisk mann som deler mine ønsker og verdier, også :-)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Huff, men jeg synes det er så vanskelig :/

 

Han er jo pappaen til barnet mitt, og jeg vil gjerne at han skal vokse opp med foreldrene sine sammen.. Vi har det som regel bra sammen, men jeg kan ikke si at jeg ser oss sammen for resten av livet. Er veldig usikker på om han er mannen i mitt liv... Vi har så forskjellig syn på ting, jeg ønsker å leve ett familieliv, han mer ett ungkarsliv....

[Hopptetussa90]

Dette burde du vel ha tenkt på FØR du gikk hen og fikk barn med denne mannen? Kan ikke akkurat si at det lyser intelligens av enkelte her inne!

[Anonym bruker]

Kjære deg: Du kan ikke være sammen kun fordi du ønsker å gi barnet ditt en far. Du vet det så alt for godt at det er ikke riktig i det hele tatt. Barnet kommer til å få en far om ikke dere er i lag, det må du lære deg å forstå, fortest.

Barnet har det mye bedre hvis moren har det bra, om ikke det er sammen med faren. Barn merker så alt for godt om det er noe som skrurrer mellom foreldrene. Ikke bare for din egen del, men også for barnet sitt skyld så vet du veldig godt hva du skal gjøre. Du sier selv at han ikke er mannen i ditt liv, og du ser ikke dere sammen for alltid. Ser du selv hva du sier??. Hvorfor skal du bruke tid og energi på mannen da du allerede har kuttet navlestrengen? Er det rett overfor mannen din, hva tror du??

[Anonym bruker]

Jeg hadde faktisk blitt sint på mannen jeg! Altså i "din situasjon" hvor dere har ett barn...

 

Om jeg og min mann hadde hatt ett barn og min mann ikke hadde villet gi det barnet ett søsken så hadde jeg rett og slett gått fra ham, enkelt og greit. Om jeg hadde hatt ett barn og ønsket meg ett nr 2 ville jeg faktisk ment det ville være en selvfølge at barnet mitt skulle fått ett søsken og hadde ikke mannen min gått med på det så hadde vi ikke delt ønsker for vårt liv eller for fremtiden og derfor ville jeg gått fra ham.

 

Om vi alt hadde hatt 2 eller flere barn så ville jeg tenkt annerledes, da ville jeg nok bare ytret mitt ønske og diskutert det med mannen men bøyd av om han da ikke ville ønsket seg flere.

 

Jeg sitter i den siste "situasjonen", vi har fler enn ett barn og jeg kunne veldig gjerne tenkt meg ett til, men min mann føler at vi har nok med dem vi har og da velger jeg å respektere det.

 

Men jeg tenker at to barn bør være overkommelig for de fleste....

[Anonym bruker]

Ja, klart det er vanskelig!

 

Dette handler jo om hvordan livet ditt skal se ut videre.

 

Du kan ikke forvente at slike ting skal være enkle. Ei heller at løsningen bare kommer rekende på en fjøl.

 

Livet ER vanskelig noen ganger, men husk at motgang gir styrke!

[Anonym bruker]

Jeg synes det er veldig rart å ikke ha pratet om antall barn før man begynner å "produsere" dem.

 

Jeg har alltid ønsket meg i hvert fall tre barn. Hadde samboeren min hatt en helt annen fremtidsplan hadde vi jo ikke kjøpt hus, flyttet sammen og begynt å prøve å få barn heller...

 

Eller har kanskje mannen din ombestemt seg på et senere tidspunkt? Det er i tilfelle ganske dårlig gjort...

[Anonym bruker]

Ja, han har ombestemt seg på ett senere tidspunkt. Vi så for oss 2-3 barn.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. dere har to forskjellige ønsker, å begge må nok respektere hverandre på best mulig måte. Jeg tror verken løsningen er å ikke få flere barn eller det å få flere. Å ikke få "lov" til å få flere barn føles nok helt forferdelig, på like linje som å bli tvunget til å få ett til.

Er i en lignende situasjon. Min kjære har 2 barn, jeg har 2 barn. Jeg kan ikke slå fra meg tanken på å få ett til barn om noen år, han mener vi har nok ( jeg er jo for så vidt enig da....). Allikevel plager dette meg. Å fullstendig slå ifra meg tanken på ett til barn er for meg utenkelig. Jeg får bare håpe på at denne mannen jeg elsker over alt på jord endrer mening. Å avslutte forholdet er ikke aktuelt, heller ikke å "lure" han til å bli far igjen. Hadde jeg blitt lurt til å bli mor hadde jeg nok ikke taklet det noe særlig godt. Vi har mellom oss 4 herlige barn, får vi ikke flere så er vi allikevel verdens heldigste!