Anonym bruker Skrevet 22. mars 2010 #1 Skrevet 22. mars 2010 Jeg er en person som tar meg litt for lett nær av ting. Jeg kommer fra en familie hvor vi gir hverandre positive tilbakemeldinger og prøver å støtte hverandre. Vi har kanske ikke den mest direkte tilnærmingen til ting og det diskuteres i det vide og det brede innad i familien og alle vil gjerne at alle skal bli enige til slutt... Mannen min kommer fra en familie som er mye mer direkte. Mannen min er mye roligere enn foreldrene sine både i sinn og temperament. Det som er pussig er at mannen min og jeg snakket "samme" språk fra dag 1, mens svigermor og jeg stadig snakker litt forbi hverandre selv etter mange år. Hun gir meget sjelden en positiv tilbakemelding. Dette gjelder både mann, barn, barnebarn og øvrig familie/venner. Hun hadde dessverre ett ganske dårlig forhold til sine andre svigerbarn før jeg kom inn i bildet. Dette fordi hun blandet seg for mye opp i barneoppdragelsen og div andre ting. Jeg tror hun tok tegninga og har skjerpet seg, men tror at det gjør at hun er veldig på vakt ovenfor meg. Hun oppfatter mye av det jeg sier som kritikk og forsvarer seg tilbake. Jeg mener virkelig ikke å kritisere og håper og tror ikke jeg oppfattes sånn av andre. Samtidig gjør jo hun meg ekstremt usikker. Hun er veldig omsorgsfull på sin måte ovenfor barn og barnebarn. Men har ett litt anstrengt forhold til egne barn også. Hun kan være veldig skarp i uttalelser, men jeg tror ikke det er ment helt som det kommer ut. Jeg tror hun ser seg selv dårlig og oppfatter seg selv som lettvint, positiv og omgjengelig. Og dette stemmer i enkelte tilfeller, men jeg får følelsen av at kollegaer og f.eks ansatte i butikker oppfatter henne som vanskelig. Hun kritiserer nesten alltid de valg andre tar, og forteller hvordan de burde ha gjort det...Hun har 1000 jern i ilden og syns at andre burde ha det samme. Hun blir lei seg og tar stakkars meg stemmen på når barna hennes ikke gjør som hun vil(de er faktisk veldig flinke til å ta igjen med henne). Samtidig stiller hun ALLTID opp for barn og barnebarn og bryr seg virkelig om deres ve og vel. Men jeg blir usikker og i dårlig humør. Jeg føler aldri at ting jeg gjør er bra i hennes øyne. Har jeg klippet meg eller kjøpt nye klær kommenteres det aldri. Mens hun selv fisker åpenlyst etter positive tilbakemeldinger. Dette er normalen for meg å gi. Jeg har også tenkt at det ligger mye usikkerhet bak(svigerfar er ganske hakkete mot svigermor og barn i perioder og svigermors familie er ikke akkurat den som roser andre mest) og derfor prøvd å være ekstra påpasselig på å gi positive tilbakemeldinger på det jeg føler er fint/bra. Hun stråler opp og sier takk men gjengelder aldri ett kompliment. Jeg klarer ikke fiske etter komplimenter av henne og ønsker heller ikke å gjøre det. Jeg håper fortsatt på ektefølte gode tilbakemeldinger som ikke kommer. Jeg ønsker ikke å føle meg så usikker på svigermor. Og legge meg med klomp i magen av komentarene hennes når jeg legger meg. Kommentarene er ikke så ille. Bare mange små stikk som tilsammen irriterer... Hvordan kan jeg bedre takle svigermor? Har ett godt forhold til svigerfar og ok forhold til svigersøsken. Takk for at du leste. Fint hvis noen vil legge ut på skravle.
prekæs Skrevet 22. mars 2010 #2 Skrevet 22. mars 2010 Begynn å tenke på henne som ett menneske av kjøtt og blod, med sine feil og sin egen personlighet. Og tenk på at om noen år så er du selv svigermor med dine feil og din personlighet. Du skal heller ikke se bort fra at hun også hadde tanker om sin svigermor en gang i tiden. Har stort sett kommet over irritasjonen selv, muligens fordi jeg har innsett at det meste aldri var vondt ment.
Anne-B. Skrevet 22. mars 2010 #3 Skrevet 22. mars 2010 Kanskje du rett og slett kan spørre henne, "hva mente du nå?" Spør med et smil. Noen mennesker snakker rett og slett med forskjellig språk. De kan bruke de samme ordene, men likevel legge forskjellig mening i det. Slitsomt.
Anonym bruker Skrevet 22. mars 2010 #4 Skrevet 22. mars 2010 Takk for svar! Prekæs:har da alltid tenkt på henne som ett menneske av kjøtt og blod. OG prøver å ta ting i beste mening. Begeret har bare flyti over for min del... Jeg klarer ikke lenger trøste meg med at det var godt ment, eller ikke ment slik. Jeg ender faktisk av og til med å forsvare henne ovenfor min mann. Jeg er ikke flink til å ta igjen og føler meg overkjørt. Mannen min lar stort sett kommentarene gå inn det ene øret og ut det andre. Jeg er ikke god på det. Hennes svigermor var grusom visstnok og hvem vet kan hende jeg blir en grusom svigermor en dag... :o/ Anne+B... Skal prøve det =)
svirrehodet Skrevet 22. mars 2010 #6 Skrevet 22. mars 2010 jeg tror jammen vi har samme svigermor jeg altså!! Min blander seg i alt, og gjør vi noe hun mener ikke er helt etter hennes mål, prater hun meget nedverdigende til oss; Så det jeg har bestemt for å gjøre nå er - Fortelle henne at dersom vi ønsker hennes synspunkter,s å spør vi henne. - Dersom hun slenger en kvass kommentar, spør jeg hva hun mente med det og forteller henne hvordan JEG tolket det. Kanskje hun mente noe helt annet, men dersom hun lærer hvordan jeg tolker det, vil hun kanskje senere formulere seg på en litt hyggeligere måte. :-) Lykke til!! Gudene skal vite at jeg trenger det iallefall...
Anonym bruker Skrevet 22. mars 2010 #7 Skrevet 22. mars 2010 Vel - du vil aldri kunne endre henne. Det eneste du kan gjøre noe med, er din egen nærtagenhet. I tillegg må du begrense samværet med henne, dersom det gjør deg så usikker. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 22. mars 2010 #9 Skrevet 22. mars 2010 Gjør som di mann, inn det ene øret , ut det andre. Det var det som fungerte best her hos oss, med en svigermor som faktisk høres som din svigermor.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå