Gå til innhold

Er jeg forferdelig slem nå?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Venninna mi er 42 år, har vært gift med samme mannen siden hun var 23. De er skikkelig karrieremennesker, og har alltid sagt at de ikke har tid til eller lyst på barn. Hun har blitt gravid 2 ganger, en gang når hun var 25 og en gang når hun var 30. Begge gangene valgte hun å ta abort fordi de ville prioritere karriere og penger.

Når hun ble 40 fikk de lyst på barn, og begynte prøvinga. det gikk ikke så bra, og etter mye styr med utredninger osv ser det ut til at dette ikke kommer til å gå. Hun har omtrent ikke eggløsning lenger, og han har ikke noe særlig god kvalitet på sæden.

De har prøvd pergo uten effekt, og legen tviler på det er noe særlig vits i å gå for prøverør, men de snakker om å forsøke uansett.

Skal de ha barn må de nå sansynligvis adoptere, og der er jo køen lang, og det er vel noen øvre aldersgrenser der også.

 

Jeg kan ikke for det, men jeg klarer ikke helt å synes så veldig synd på dem. De må jo ha vært fullt klar over at det kunne bli et problem når de nå er 42 og 47 år gamle... Jeg sier jo ikke noe til henne om dette da selvfølgelig, og trøster henne så godt jeg kan. Allikevel dukker denne tanken opp innimellom - at de nok burde prøvd litt tidligere, eller beholdt barna de ble gravide med.

Er jeg ond som får disse tankene eller?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er lov å ombestemme seg.. og det er det for deg også....

Skrevet

Nei. Jeg syns ikke at du er ond som tenker sånn. Det første jeg også tenkte da jeg leste innlegget, var at enten så burde dem har prøvd før...eller beholdt barna da hun ble gravid. Men det er alikevel synd i dem.

Skrevet

Nei, jeg ville nok tenkt det samme. Å ta abort av grunnene du nevner syns jeg er direkte uspiselig

Skrevet

Du kan neppe være en god venninne...for man kan faktisk forandre mening i løpet av livet...så ja,jeg synes du er slem

Skrevet

Er det? Vil du i så fall ha mine to? :)

Skrevet

Du kan jo tenke hva du vil og du har utvilsomt rett i at det ikke er smart å vente for lenge med å få barn.

Skrevet

Altså, de er nok smertelig klar over at det er på grunn av at de ventet så lenge og at de burde ha bestemt seg tidligere. Jeg ville nok ikke ha sagt dette til venninna mi. Nå har hun det ikke greit og trenger bare støtte. Hva de burde ha gjort og kunne ha gjort hjelper jo ikke. Det som har skjedd kan man ikke gå tilbake på. Jeg på den andre siden, jeg synes veldig synd på henne, som har sorgen ved å ikke klare å få barn og antagelig selvbebreidelsen og alle de vonde følelsene det medfører i tillegg...

Skrevet

Det er naturlig å ha slike tanker.

Jeg kjenner jeg blir litt provosert over at folk skal vente til de er så gamle med å få barn. Det er fulstendig mulig å få barn og henge med i karrierejaget. Det kan på noen måter bare være en bonus med barn.

At folk som ikke får barn får utført IVF behandling syns jeg er helt ok, men når folk som ikke får barn fordi de er for gamle får det, blir jeg sur. Syns det bare er dumt. Iallefall om det ikke blir tatt på privatklinkikk. Ikke svarte om at jeg vil at mine skattepenger skal gå til slike ting.

Skrevet

Jeg synes det er trist at de ikke får barn nå som de er klare for det. Men jeg synes det er forferdelig at voksne mennesker i et stabilt forhold velger abort fordi det ikke passer. Så jeg forstår tankene dine veldig godt.

Skrevet

Gjort er gjort. La de sitte der og angre. Det er ikke synd på dem.

Skrevet

Så lenge du holder tankene for deg selv ;-)

 

Folk kan faktisk ombestemme seg.

Skrevet

Ja altså, det er selvfølgelig trist at de ikke får barn når de har lyst på det, og jeg syns det er grusomt at venninna mi har det så fælt nå, men jeg tenker stadig at de selv har satt seg i denne situasjonen. De har alltid sagt at de skal vente med å få barn, at de vil ha barn men senere, nå skal karriere osv prioriteres. Og så venter de så lenge at det ikke går lenger.

 

HI

Skrevet

Ser jeg har formulert meg litt dårlig i hovedinnlegget. Når jeg skriver at de ikke har hatt tid eller lyst på barn, mener jeg altså der og da. De har hatt lyst på barn, men alltid på et senere tidspunkt.

Det er litt det som gjør at jeg tenker de har satt seg i situasjonen selv. Jeg ville sett det annerledes om de hadde ombestemt seg og plutselig fått lyst på barn.

 

HI

Skrevet

Jeg synes du er litt ondskapsfull ja.

Greit å være etterpåklok, men hvis du er en god venninne så tenker du ikke sånn.

Jeg synes kanskje det virker som om du er litt bitter/missunnelig på hennes vegne. Kanskje har hun mye høyere utdannelse og tjener mye bedre enn deg. Det er den eneste grunnen til at jeg kan forestille meg at du tenker ofg føler slik du gjør nå.

Hvis dere hadde vært likestillte sånn ellers, iforhold til å være lykkelig gift, økonomi eller utdannelse, så tror jeg du hadde vist henne mye mer empati.

Kanskje har du lagt karriere på hylla for å få barn og at det er der skoen trykker for deg. At du rett og slett "godter" deg litt...

Skrevet

Hun er nok for gammel for ivf i Norge, volvat har en øvre grense på 42 år.

 

Hvis det med abortene er riktig syns jeg ikke synd i de.

Skrevet

 

Gjennom livet gjør de fleste av oss en del valg som ikke var de beste. Noen venter for lenge før de får barn, noen velger gal kjæreste, noen røyker og noen velger gal utdanning. Selv om det er et valg man selv har tatt blir livet tøft den dagen mannen din slær deg, du får lungekreft eller du finner ut at det er umulig å få jobb med den utdanningen du har valgt. Da trenger man vennene sine.

Du har selvfølgelig helt rett i at det er selvforskyldt at de ikke får barn nå, men samtidig er det likevel synd på dem og de må gjennom en tøff periode nå. Om en krise er skapt av deg selv gjør den ikke mindre.

Skrevet

Jeg mener det er revnende likegyldig hvilken status eller utdannelse HI har. Abort fordi det ikke passer akkurat da er etter min mening utrolig egoistisk. Jeg hadde ikke klart å synes synd på henne, men jeg hadde klart å håpe at det gikk bra for dem.

Skrevet

Det er lov å være etterpåklok og å ombestemme seg. Man tar de valgene som er best _der_og_da. Det er ikke opp til deg eller meg å avgjøre når de skal få barn. Synes det er uhørt å antyde at folk som har tatt abort bare har seg selv å takke hvis de ikke klarer å få barn på et senere tidspunkt. Så lenge vi har selvbestemt abort er det ingens sak hvorfor man tar abort, og hvis noen vil ha barn og trenger hjelp har de like mye rett som noen andre til å få den hjelpen enten de er 25 eller 40, har tatt 3-4-5 aborter eller ingen. At de nå nærmer seg, eller passerer, grensen for visse typer behandling er selvsagt noe de må ta på egen kappe. Så du må gjerne ha dine egne tanker, men jeg håper du har den for deg selv, for dette har du faktisk ingenting med.

Skrevet

Man kan ha meninger om abort i Norge selv om vi har selvbestemt abort.

Skrevet

Jeg har heller ikke hevdet at man ikke kan mene noe, men uansett hva du mener endrer det ikke det faktum at selvbestemt abort betyr at en grunn ikke er mer gyldig enn en annen.

Skrevet

Enig med den, men jeg forstår HI's følelser rundt dette. At hun ikke klarer å synes synd på dem. Hun er ikke abortnemda men et menneske med meninger og følelser. Så lenge hun ikke formidler følelsene sine til venninnen, må hun vel få føle som hun vil.

Skrevet

Synes det er flott om de får adoptert. Mange flotte barn i verden som trenger ressurssterke foreldre.

Skrevet

Jeg syns ikke du er ond som tenker slik. Skjønner deg godt jeg!

Skrevet

Det er helt naturlige tanker. Hadde tenkt slik jeg også. Men fortsatt synes synd på dem... Tenker som deg HI :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...