Så ensom og sliten.........:0(

[Anonym bruker]

Hei :0)

sliter mye med angst for tiden og det som er nytt er at jeg får det når jeg skal samtale med noen.Spesielt med folk jeg føler meg utrygge(ukjente) sammen med begynner ordene å stokke seg og jeg får ikke sagt det jeg ønsker å si.Det er så ekkelt dette her for det høres helt forferdelig ut når jeg har det sånn.Jeg føler på en måte at jeg ut av meg selv en stund men er samtidig til stede.Veldig ubehagelig er det.

 

Jeg føler meg lite verdt rett og slett så med en gang jeg snakker med noen som jeg mener har høy status eller er litt for perfekt i mitt syn takler jeg det ikke i det hele tatt. Da kommer disse ekle tankene om meg selv at jeg ikke er god nok for noen....Disse tankene klarer jeg ikke å skyve bort heller så det er skummelt å ha det sånn.

Ikke får jeg noen venner heller.Det føles som om de trekker seg bort eller kanskje det er meg som trekker meg bort.Er veldig usikker på akuratt det men jeg savner det å ha gode venner som man kan snakke med uten å føle at man må være perfekt,som aksepterer meg for den jeg er.

 

Jeg er jo også gift og har tre nydelige barn.Jeg ånder virkelig for barna mine og bruker mye av min tid sammen med mine edelstener så jeg vet egentlig ikke hvordan det hadde gått med meg hadde jeg ikke hatt dem.

Når det gjelder min mann så er det så som så med hele ekteskapet.Ikke er det rettferdig fordeling av arbeidsoppgavene i hjemmet.Han styrer økonomien,han spiller mye, og han drikker ofte og sitter i inne for det meste.

Jeg liker så godt å være ute og nyte naturen men det vil han ikke være med på.Liker best å sitte inne....

Dette er veldig frustrerende og slitsomt.Jeg vet så godt selv at jeg sliter meg totalt ut.

 

Så selv om jeg har mennesker rundt meg så føler jeg meg alikevel så uindelig ensom.Jeg grubler og grubler over hvordan livet kunne vært om jeg bare hadde valgt annerledes,og da mener jeg spesielt det med å ta en litt høyere utdannelse,ikke gjort den tabben å selge huset der me bodde for så å leie,ikke flyttet så ofte(det har vi gjort mange ganger), vært mer bestemt på å ha litt mer kontroll på økonomien fra begynnelsen av.

 

Jeg føler meg så alene,og det er ingen som fostår hvordan jeg virkelig har det.Kanskje det nå har gått for lang tid for dette har nok bygget seg opp over lang tid.Håper ikke det kommer til å fortsette slik som det gjør nå for da vet jeg ikke om jeg orker mer.......

 

Måtte bare få lufte tankene litt.Er så vondt å ha alt dette inni seg.....:0(

 

Hilsen en trebarnsmamma som e så lei:0(

 

[Jojo x3]

Hei,

prøv å ikke fokusere så mye på hva du kunne ha gjort annerledes tidligere i livet, men på hva du kan gjøre nå!

Ikke godt å gå med så mange vonde tanker helt for seg selv. Når ting blir for vanskelige skriver jeg ofte tankene mine ned, det hjelper litt.

Ellers har jeg ikke noen gode råd til, sender deg mange varme tanker og ønsker deg det beste!

KLEM