Han oppfører seg som om han var mer gravid enn meg!

[LittLykkelig]

Jeg sliter litt med å få samboeren min til å gi meg sympati osv nå når jeg er i 3 trimester. Når jeg klager over bekkenløsning (som jo er ufattelig vondt), så klager han over ryggen. Han er mer hormonell enn meg, og blir langsint dersom jeg har det minste lille hormonelle utbrudd. Synes jeg får så lite omtanke og blir tatt lite hensyn til for tiden. Lurer på om han er inne i en eller annen krise.. Ikke er han interessert i å lese forberedende litteratur, han er for trøtt til å gi massasje, han ber meg om å gjøre tjenester for han (akkurat som han bare glemmer at jeg knapt kan reise meg uten problemer) og han har begynt å surmule og si han må venne seg til at jeg blir utilgjengelig for han etter fødselen..

 

Nå er ikke jeg veldig mammafiksert som stenger han ute. Prøver å få han til å kjenne på magen, snakke om de vanskelige tingene og berolige han om at han er viktig og uunnværlig for meg og babyen. Vet at han gleder seg, det var han som ville ha barn mest. Men nå blir jeg bekymret for hvordan det skal bli etterpå.. Vil han ta ansvaret som kreves? (Er ganske sikker på det egentlig, tror han blir en fantastisk far..) Blir bare så lei meg når han ikke kan gi meg litt ekstra anerkjennelse for alt jeg faktisk sliter med fysisk, det virker som han tror jeg bare overdriver. Fødselen blir vel muligens en vekker...

 

Har forresten også sett at han er mer aktiv på facebook nå for tiden. Ser ofte på bildene av gamle ekser osv. Vet at han elsker meg og sånn, men tror dere kanskje at han er inne i en slags livskrise? Og hva skal jeg gjøre for å inkludere han mer? Hjelp!

[snurretassa]

Har du spurt ham om det er noe som plager ham, om han har det fint? Noen ganger må de spørres rett ut...

Ellers vil jeg legge til at min samboer er litt sånn uengasjert når jeg er gravid, tror nok han synes det er vanskelig å henge med. Han har omtrent ikke tatt på meg etter at jeg ble gravid, og jeg maser heller ikke. De er alle forskjellige.

 

Når det gjelder det med FB og gamle ekser og sånt noe, har jeg ikke noe særlig å bidra med, annet enn å ikke gjøre et for stort nummer ut av det før du evt føler at du må...

Ønsker deg lykke til, prøv å ikke stress dette så mye. Tipper at alt ordner seg!

[LittLykkelig]

Ja:) Prøver å gi han tid. Gutter kan være litt klossete og ubetenkte av seg. Og vi som gravide er kanskje litt overfølsomme også til tider.. Forsøket å ikke ta meg nær av at han har hemninger i forhold til magen osv, men man føler seg jo ikke akkurat så attraktiv i utgangspunktet.. Men de har vel mange følelser å sortere igjennom de også, og de får vel lite omtanke og oppfølging av omgivelsene.. Menn er vel en gang menn

[snurretassa]

Ja, jeg føler virkelig at vi lever i to forskjellige verdener når det gjelder dette med graviditeten - og det gjør vi jo! Noen har menn som er skikkelig med fra første stund, andre har den litt treigere varianten, he he.

Det viktigste er at de blir gode fedre!