Han oppfører seg som om han er mer gravid enn meg! :S

[LittLykkelig]

Jeg sliter litt med å få samboeren min til å gi meg sympati osv nå når jeg er i 3 trimester. Når jeg klager over bekkenløsning (som jo er ufattelig vondt), så klager han over ryggen. Han er mer hormonell enn meg, og blir langsint dersom jeg har det minste lille hormonelle utbrudd. Synes jeg får så lite omtanke og blir tatt lite hensyn til for tiden. Lurer på om han er inne i en eller annen krise.. Ikke er han interessert i å lese forberedende litteratur, han er for trøtt til å gi massasje, han ber meg om å gjøre tjenester for han (akkurat som han bare glemmer at jeg knapt kan reise meg uten problemer) og han har begynt å surmule og si han må venne seg til at jeg blir utilgjengelig for han etter fødselen..

 

Nå er ikke jeg veldig mammafiksert som stenger han ute. Prøver å få han til å kjenne på magen, snakke om de vanskelige tingene og berolige han om at han er viktig og uunnværlig for meg og babyen. Vet at han gleder seg, det var han som ville ha barn mest. Men nå blir jeg bekymret for hvordan det skal bli etterpå.. Vil han ta ansvaret som kreves? (Er ganske sikker på det egentlig, tror han blir en fantastisk far..) Blir bare så lei meg når han ikke kan gi meg litt ekstra anerkjennelse for alt jeg faktisk sliter med fysisk, det virker som han tror jeg bare overdriver. Fødselen blir vel muligens en vekker...

 

Har forresten også sett at han er mer aktiv på facebook nå for tiden. Ser ofte på bildene av gamle ekser osv. Vet at han elsker meg og sånn, men tror dere kanskje at han er inne i en slags livskrise? Og hva skal jeg gjøre for å inkludere han mer? Hjelp!

[LittLykkelig]

Her svarer tydeligvis far sjelden..

[Anonym bruker]

Hvordan går det nå, er det noe nytt?

[LittLykkelig]

Gikk seg til faktisk Var vel bare noe han måtte igjennom, synes han har endret seg utrolig mye i takt med at fødsel nærmer seg. Det sies jo at menn blir voksne den dagen de får barn. Tror muligens det stemmer