hva vil han? Trenger sårt noen seriøse svar her....

[Anonym bruker]

Jeg og bf er ikke sammen, var en het romanse i høst og i juni kommer datteren vår.

 

Jeg har fortsatt endel følelser for ham (tror jeg) og vi har god kontakt. Faktisk så god kontakt at jeg av og til sover over hos ham og kose meg glugg i hjel. Da kjæler han, lager mat og duller meg oppetter øra. Og herlig sex er det også.

 

Men det er også det. Fordi vi har et godt vennskap nå, vil jeg ikke ødelegge det med å dra inn følelser med et kommende barn inn i bildet. Han ringer sjelden, men det gjorde han ikke før heller. Likevel sier han har fått mer "sansen" for meg nå som vi klarer å samarbeide så bra.

 

Så hva tror dere ut fra dette lille her? Hva bør jeg gjøre? Skal jeg bare droppe kosen og se om han da kommer etter en stund? Usj, føler meg som en drittunge her

[Anonym bruker]

Jeg hadde stengt kiosken, til han var villig til å komme med en forpliktelse.

[Anonym bruker]

haha, likte den kommentaren "stengt kiosken".....vet du, det er kanskje det jeg må gjøre. Og håpe at det er noe der som kan taes vare på. For det er litt slitsomt å undre og ønske og føle, når det er en annne som burde få min fulle oppmerksomhet....

[Anonym bruker]

Hei hei!

Det er som å høre om meg og mitt barns far!

Han "advarte" meg hele tiden om at jeg ikke måtte ha følelser for han osv, da han ikke var klar for et forhold.

Da jeg ble gravid, sa han at han kom til å være der. At han skulle ta ansvar, men noe forhold var han fortsatt ikke klar for.

Jeg hadde sterke følelser for han, men presset meg aldri på.

Vi var sammen som før. Kose oss, laget mat osv, som du skriver. Og med fantastisk sex ;-D

Men men, fødselen nærmet seg, og vi var mer og mer sammen.

Hadde det virkelig flott, og på et eller annet tidspunkt så var vi blitt et par. (vi bodde likevel ikke sammen)

Vi flyttet sammen en mnd før termin. Nå er gutten 8 mnd, og vi har det perfekt!

Lykkelig familie alle sammen.

Han trengte bare tid på og omstille seg. Han har alltid trodd at han ikke var typen til å være i noe forhold osv.

Jeg vet han elsker både meg, livet vårt osv, gjennom handlinger og ting han sier. Og hvor høyt han setter oss.

 

Om jeg var deg så ville jeg nok bare prøvd å gi ham tid. det er jo ikke sikkert det ordner seg for dere som det gjorde får oss.

Men det er Håp!

 

LYKKE TIL!

Og jeg håper dere finner ut av det.

KLEM

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar, jeg håper jo, er det ikke det en alltid gjør når en har følelser? Men får heller holde litt igjen så jeg ikke blir helt knekt før fødselen, og håpe at han får nok tid til å ta et valg etterhvert.........

 

*HI

[Anonym bruker]

Det er jeg som skriver over her igjen 12:15

 

Kjæresten min har i ettertid takket meg for at jeg var så tålmodig og aldri presset på. ( jeg satt aldri noe ultimatum, jeg nøt bare tiden vi hadde sammen, uanhengig om det skulle bli noe mer eller ikke)

Han sier at han virkelig satte pris på det.

Og at det var det som gjorde at han virkelig falt for meg osv...

han var aldri sammen med noen andre etter at vi traff hverandre, motvilligheten hans var nok mer basert på redsel.

[Anonym bruker]

Hi her igjen

 

Dette er jeg skikkelig dårlig på, og hormonene koker for fullt nå. Vil så gjerne si fra til ham at jeg trenger tid og hva jeg føler osv, men blir det for ille tror dere? Eller skal jeg bare holde det i meg og ikke si noe?

 

Hahahaha, jeg er skikkelig på blåbærtur nå