Kvir meg veldig denne gangen

[Lykken_er_tre]

Klarer ikke bli kvitt den vonde følelsen..

Forrige svangerskap var jeg lykkelig uvitende om hvordan en fødsel føles...denne gangen ligger det og gnager bak i hodet hele tiden og jeg ser at magen voser og vet at babyen må jo ut ..så her er det ingen vei utenom...

Synest det var skikkelig fælt å ligge på føden i 24 timer med den verste smerten jeg noensinne har opplevd, det verste er at det var en normal fødsel så jeg kan forvente det samme denne gangen... sukk....

 

Gevinsten er jo fantastisk , men selve fødselen er helt forjæ...

[meg83]

Det her er nok egoistisk av meg, men jeg synes ikke det var så hyggelig å lese dette, som "lykkelig uvitende førstegangsfødende"... Er trist at du føler det sånn, men jeg skulle ønske du kunne ha lagt det ut på en av fødselsdebattene i stedet... Men jeg håper du får en bedre fødsel denne gangen, og at du slipper å gå med engstelsen helt fram mot fødselen!

[Anonym bruker]

mamma08,jeg har det veldig likt deg...sist gang bare gledet jeg meg til fødselen...denne gangen tenker jeg mye mer på fødselen,å gruer meg innimellom,for jeg vet hvor vondt det er! som du sier så vet vi jo at gevinsten er såå utrolig fantastisk,og det er sååå verdt det!! men jeg sliter litt med frykten for fødselen jeg også innimellom men det jeg tenker,er at jeg klarer det jeg må å jeg har klart det før så jeg skal klare det igjen

Til deg meg83, hvis dette er din første(som jeg forstår utifra hva du har skrevet) så kan det være greit for deg å lese at en fødsel er vondt,å høre at man må forberede seg på mye smerte,slik at du er mer forberedt,å ikke bare "lykkelig uvitend" det er da man får sjokk,men har man innstilt seg på mye smerte er man mer "forberedt" hvertfall...

[meg83]

Det er min første ja, men jeg har ingen forhåpning om at det ikke skal være vondt å føde, derav anførselstegnene. Situasjonen er vel heller den at jeg tidligere var livredd for å skulle føde, mens jeg nå har forsont meg med det som måtte komme. Var gjerne derfor jeg ikke var så glad for innlegget. Har ikke behov for å tenke for mye på fødselen, uten at det betyr at jeg har rosenrøde tanker om den. Ser at innlegget mitt ble veldig personlig begrunnet, og et sånt forum må jo ha plass til alle slags folk med alle slags erfaringer og tanker, så beklager at jeg kommenterte det.

[Anonym bruker]

ok da forstår jeg mer hva du mener jeg derimot med første,hadde null fødselsangst,å tenkte lite over fødselen,bare hvor mye jeg gledet meg til å få babyen min derfor ble smertene under fødselen nesten som et sjokk litt naiv jeg kanskje bare derfor at jeg mente at det nok kunne være greit med litt forberedelse av andre som har født men for all del,alle har lov til å ha meninger,å jeg forstår deg veldig godt hvis du har vert livredd for å føde!!! men trøst deg med at di aller fleste får mer enn 1 barn,så det er utholdelig å man tåler ganske mye...men ja det er ganske brutalt når det står på ...men som sagt før,vi klarer det vi må-kroppene våre er skapt slik at det er naturlig å føde å det er fantastisk å vite å vi kan være utrolig stolte som klarer å føde disse underene

[Lykken_er_tre]

Kjære meg83:)

 

Det var absolutt ikke meningen å skremme deg på noen som helst måte, men jeg som anonym her var ikke forberedt på hvor mye smerter det innebærer å føde.

Når det er sagt så er ikke datteren min fyllt to år engang og jeg er gravid igjen så selve smertene er jo glemt sekundet babyen er ute og ligger på magen:)

Men jeg husker jo hvor lang tid det tok og hvor utslitt jeg var... dete r mer de tingene jeg vet kommer, men har ett håp om kortere fødsel denne gangen...

 

Venninnen min fks...fødte datteren sin uten smertestillende og i på tre timer...vi er veldig forskjellige og selv om jeg har litt blandede følelser så trenger det ikke bli din erfaring:)

 

Ut må den uansett så det er jo bare til å innfinne seg i det, selv om jeg ikke gleder meg til riene:)

[Corneliuss]

Hei dere!

 

Jeg hadde fødselsangst sist, og vet at jeg kommer til å ha det igjen (har fortrengt det til nå, men nærmere fødselen så må jeg tenke på det og jobbe meg gjennom det som sist...). Gruer meg allerede men orker liksom ikke tenke på det ennå.

 

Som mamma08 sier så er fødselene veldig forskjellige. Ikke alle har samme opplevelse. Noen mener jo til og med at de IKKE har store smerter selv om de ikke har smertelindring (tror det er ganske uvanlig da... men det skjer jo), mens andre har det forferdelig tøft. Uansett så finnes det smertestillende behandling som kan hjelpe oss gjennom dette. Fikk dessverre ikke dette sist pga en feil på sykehuset, men normalt sett så får man dette om man ber om det. Jeg har venniner som har født både med og uten hjelp fra smertelindring som fungerte og de synes at det har vært to helt ulike verdner.

 

Vi kommer gjennom dette også. Tror uansett det er lurt å ikke ha noe romantisert bilde av fødselen for de av venninene min som har hatt det har faktisk fått det største sjokket... og noen av de mest negative opplevelsene.

 

Meg83: tror det er bra at du har tenkt gjennom dette - og akseptert at det vil gjøre vondt. Men ikke heng deg opp i bare det. Det kommer noe fint ut av det, og i ettertid så er det en slags triumf og en stor opplevelse å ha vært gjennom. Jeg er veldig engstelig for nåler, blod og mye som forbindes med en fødsel grunnet litt tøffe opplevelser på sykehus som barn, men jeg kom meg gjennom det jeg også... Og det kommer du også til å gjøre!

 

Vi får prøve å passe på hverandre sånn at vinklene ikke blir for "skrekkelige"/ skrekkinngytende, men allikevel gir oss en mulighet til å snakke ut om det. For det er jo litt traumatisk med en fødsel (nesten uansett hvor "fornøyd" man er med den i ettertid) så det kan føles godt å snakke ut selv om fokuset ikke må være at vi skal gjøre hvernadre mer redde selvsagt.

 

[Anonym bruker]

For å skape litt motvekt her, for evt. førstegangsfødende som kommer innom tråden- jeg hadde en lang fødsel med min første, fikk ikke epidural, men min fødsel var overhodet ikke ille. Da det hele var overstått var jeg trøtt, men min første tanke var at dette kan jeg gjøre igjen. Det er ikke behagelig, men man jobber med kroppen, og jeg fokuserte på at resultatet av det jeg har båret fram i mange måneder er veldig veldig nærme!