Innleggelse psyk

[Anonym bruker]

Har aldri vært innlagt før, men det er like før det renner over nå. Mulig jeg klarer å ta meg inn igjen uten at det blir nødvendig, men likevel.... jeg er redd. Det er jo jeg som har jobben her hjemme med barna, to av dem er for små til barnehage og trenger altså noen som er sammen med dem hele tiden.

 

Om det skulle bli så ille at jeg må legges inn, vil mannen min få sykemelding eller noe sånn at han kan passe på dem? Eller skal de være med på psyk? Eller må de på institusjon?

 

Er det noen som vet eller har erfaring?

[Anonym bruker]

de gjør nok alt for at pappaen skal kunne passe de. omsorgsperm eller sykemelding ja. lykke til!!

[Anonym bruker]

Hold ut, dette klarer du!

[Anonym bruker]

Flott at du kjenner deg selv såpass godt. Selvfølgelig får pappa være hjemme.

 

Lykke til,jenta mi

[Anonym bruker]

Ved innleggelse i institusjon overtar far permisjonen til mor inntil hun er i stand til å ta seg av barna igjen.

[Anonym bruker]

Har du noen å snakke med? Går du regelmessig til en behandler? Vet du hvor du skal få hjelp om/når du trenger det? Om du har en plass hvor du får utløp for det som plager det, kanskje det ikke vil bli nødvendig å hente seg inn, kanskje det likevel ikke vil renne over?

 

Angående barna, så er det vanlig at far er hjemme og passer dem. Det ordner seg alltid. Jeg har lagt inn mange, og vi passer alltid på at alt det praktiske går i orden.

 

Klem til deg

 

[Voilà]

Jeg vil tro faren får permisjoen fra jobben når du er såpass dårlig. Det er jo bare for en periode.

 

Da jeg ble innlagt, fikk barnefar sykemelding, også fikk mini barnehageplass etter det. Så "de" finner alltid en løsning på det:)

 

Masse lykke til i alle fall:)

[Anonym bruker]

Tusen takk, damer. Håper dette går seg til uten de helt store inngrepene og innleggelse, det kan jo godt hende. Urk. Men for å banne skikkelig i kjerka: det hadde vært DEILIG med en pause fra ansvaret, kunne slippe å planlegge hver eneste dag opp og ut for å unngå ting jeg kommer til å begynne å grine av, slippe å ha tusen alarmer på mobilen som ber meg om å huske helt trivielle ting, slippe å måtte se etter branntilløp i huset...

 

Jeg vil være frisk igjen. Psykiateren sier at det er gode muligheter for det, men det trekker ut.

 

Mannen min vet ikke hvor ille det er fatt med meg, og jeg syns det er vanskelig og unaturlig å snakke om dette. Vil ikke sutre, han har full jobb i tillegg til at han avlaster meg så mye han klarer her hjemme, er redd han vil "misforstå" og tro at han ikke gjør en god nok jobb. For det gjør han jo.

 

Sukk. Jaja: tusen takk, damer. Dette må jo bare ordne seg.

[malingus]

For det første: Du banner ikke i kjerka!

Tror alle her inne med barn vet hvor slitsomt det er. Hvor mye ansvar det er. Alle har vi vel drømt og lengtet om å få slippe litt i blandt.

 

Det er veldig bra at du har en psykiater å prate med. Men Gud ja, det kan ta tid å bli bedre. Dessverre ingenting annet jeg kan si på det punktet, enn at du bare må fortsette å jobbe med deg selv. Ikke gi opp.

 

Hva slags innleggelse er det du tenker på? På akutt psykiatrisk?

DPS har vel slike døgnposter du kan være på en stund? Kunne det vært noe? Er dessverre ikke rare behandlingen på akutt psykiatriske poster. Ja, du får en pause. Kan gi slipp på alt for noen skarve dager (før de behøver plassen din til noen som er enda dårligere... Faen ta det dårlige tilbudet!), og hvile ut. Men har du tenkt over hva du virkelig behøver?

 

Har vært innlagt på akuttpsykiatrisk mange ganger, på mange forskjellige sykehus. Første gang da jeg var 18. Nå er jeg 26. Alle gangene akutt i forbindelse med alvorlig selvskading.

Var innlagt på Ullevål 2 ganger ifjor. Det er okay, men noe du absolutt helst vil slippe. Mange andre dårlige pasienter og triste skjebner der.

Har selv hatt det rimelig tøft den siste tiden, med angst som holder på å kvele meg. Såvidt jeg orker jobbe, og gjøre de tingene jeg må. Lengter til kveldene og eneste jeg vil er å sove. Håper likevel ting skal snu snart, før jeg lar det gå for langt.

Men når det kommer til det praktiske i forbindelse med en innleggelse, tror jeg nok mannen din får enten en slags sykemld eller ta over din permisjon (hvis du er i permisjon). Andre gangen jeg var innlagt ifjor hadde datteren min barnehageplass. Så da var hun hos han. Første gangen hadde hun ikke fått plass ennå, men vi hadde dagmamma. Jeg var faktisk så dårlig at jeg ikke i det hele tatt tenkte på de greiene. Så jeg vet ikke helt. Men som sagt, det er ikke det du skal bekymre deg for nå. Nå skal du passe på din egen helse!

Lykke til!