Gå til innhold

Forsker: - Stopp kjeftingen på barna!!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Barn som ikke får kjeft har et mer positivt livssyn

 

Det hevder en dansk forsker overfor bladet Børn og Unge.

 

Sinne, skyld og skam

 

- Barn som ikke får kjeft har et mer positivt livssyn, og føler seg akseptert. De er mer åpne og tillitsfulle overfor omverdenen enn barn som blir kjeftet på, sier lektor Erik Sigsgaard ved Videncenter for Institutionsforskning til bladet Børn & Unge.

 

Han er en av forskerne bak en ny dansk undersøkelse. Undersøkelsen er basert på intervjuer med 119 personer. Av rapporten fremgår det at skadevirkningene av mye kjeft i barndommen kan gi seg utslag i form av utbredt mistillit, sinne, skyld og skam senere i livet.

 

Ifølge Sigsgaard er barn som ikke får kjeft hjemme også mindre utsatt for kjeft i barnehagen og i skolen.

 

Ond sirkel

 

- Det er snakk om å komme inn i en god eller ond sirkel. Om man bare skulle gjøre én ting for å bedre barns lærevilkår, ville det mest effektive være å kutte ned på kjeftingen, sier han.

 

Ifølge DinSide legger forskeren til at man før i tiden mente det var nødvendig å slå barn for å gjøre dem lydige. Av samme grunn tyr mange til bruk av kjeft i dag.

 

- Jeg er overbevist om at vi vil se temmelig primitive og uvitende ut sett med neste generasjoners øyne hundre år frem i tid, mener Sigsgaard.

 

 

---------------------

 

Oppdragelse:

Derfor bør du kjefte mindre

 

Barn kan oppfatte kjeft like ille som fysisk vold.

– Barn har sagt til meg at det å få kjeft offentlig er som å bli slått med ord, sier den danske pedagogen Erik Sigsgaard til Klikk.no.

 

Oppleves annerledes

Det som de voksne oppfatter som irettesettelser, kan barn ofte oppleve som kjeft. Det kan være noe i de voksnes stemmebruk som gjør at barn føler seg svært ydmyket, særlig hvis de opplever å bli kjeftet på i det offentlige rom, mener Sigsgaard. Han har blant annet skrevet boka «Kjeft mindre. Fortellinger om oppdragelse».

 

Han ser ingen klar forskjell på kjeft og fysisk vold.

 

– Mens de fleste voksne synes fysisk vold er feil ,og det er forbudt ved lov, er det veldig mange barn som opplever psykisk vold i form av kjeft hver dag. Undersøkelse viser at 86 prosent av 3-åringer får kjeft daglig – enten hjemme eller i barnehagen. Jeg ser på kjeft som den mest utbredte form for vold mot barn i vårt samfunn.

 

Les også: Forbudt å klapse barn

 

Har lært å kjefte

De fleste foreldre kjefter på barna sine engang iblant, og Sigsgaard tror ikke det er mulig å unngå. Men foreldre må tenke over hvorfor de gir kjeft.

 

– De fleste av oss kjefter på barna uten egentlig å tenke over det. VI har lært at dette er en akseptert form for kommunikasjon mellom voksne og barn opp igjennom generasjoner. Men hvis vi setter oss inn i barnets sted ,kan det virke voldsomt for et barn å få kjeft fra en voksen. Man vet jo selv hvordan man føler seg selv når man blir kjeftet på, og jeg tror noen foreldre snakker styggere til egne barn enn til andre voksne.

 

Les også: – Pausetid er ingen skammekrok

 

Ingen hensikt

Selv om kjeft kan forandre situasjonen der og da, og et barn gjør det de voksne ønsker, er dette et kortvarig mål, mener den danske pedagogen.

 

– Kjeft kan muligens ha en kortiskitg virkning på lydighet der og da, men det har ingen langvarig positiv effekt på oppdragelsen. Det eneste som er dokumentert, er at gjentatt offentlig kjefting på barn, kan ha skadelige langtidsvirkninger. Barn kan få dårligere selvfølelse, bli usikre på seg selv, bli mistroiske og i verste fall få psykiske problemer senere i livet.

 

Alternativ kjeft

– Men hva skal foreldre istedenfor å kjefte?

 

– Jeg tror ikke det har noen hensikt å finne et alternativ til kjeft, for kjefting er jo noe vi helst vil unngå. Men foreldre kan begynne med å sette et søkelys på seg selv, istedenfor å prøve å gjøre barnet sitt annerledes enn det er. Foreldre må vurdere hensikten med kjeften og hva som er viktigst for dem. Hvis man kjefter mye på barn under måltidet , må man forsøke å finne ut hvilken oppførsel som utløser kjeft. Hvis du kjefter hver dag for at barnet sitter stygt på stolen sin ,må du kanskje ta noen andre grep for å forandre på det?

 

– Sier du egentlig at barna skal få bestemme mer?

 

– Absolutt ikke. Vi voksne skal bestemme, og gripe inn i barns oppførsel. Men vi er de voksne. Vi har makten og bestemmer atmosfæren og det mentale klimaet i familien. Det klimaet blir ikke godt med masse kjefting, sier Sigsgaard.

 

-----------------

 

Den dagen dere DIB-KJÆRRINGER som påstår at det er OK å kjefte på sine barn, kommer med dokumentasjon som tilsier at det er greit; skal jeg ta dere serriøst! Men hvis dere ønsker barn med dårlig selvtilit, dårlig selvbildet etc - så må dere bare fortsette med den jobben dere gjør nå.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

heeeeeeeeeeeeeeeeeeelt enig!!!!!!klapper for deg :)

 

 

 

vi må få opp øynene for hva kjeft gjør med barns psyke. hvorfor er det greit å heve stemmen og kjefte på barn, men ikke på voksne???

Skrevet

Kunne ikke vært mer enig.

Skrevet

Kjefteinnleggene er de som gjør at jeg forstår at det ikke akkurat er eliten som sitter her inne. Skal man dømme fra stemningen her inne, er det positivt å kjefte på ungene, og vi som ikke kjefter på våre, er ansvarlige for at det ikke er disiplin i skolen mer.. Hallo!

 

All forskning viser det motsatte. Man er ikke nødt til å kjefte for å sette grenser, man kommer mye lenger med å kommunisere ordentlig med barna. Og de barna som er vant til å bli lyttet til og vist respekt, er mye lettere å korrigere også i skolesammenheng. Har man blitt kjeftet på hele livet, preller vel det meste av korreks av.

 

Man kan få følelsen av at alle mødre har disse hysteriske raserianfallene, men heldigvis vet jeg bedre. Min eldste er nå 19. Jeg har kjeftet på ham én gang, men aldri ALDRI igjen. Vi har to til som heller aldri har fått kjeft. Dette gjelder de fleste barn i familien og omgangskretsen, vi er voksne, vi trenger ikke ty til utskjelling for å sette grenser.

 

 

Skrevet

Dagens gullkorn her på dib:

Kjeft avler kjeft som igjen avler barn "uten hørsel".

 

Denne skal jeg ta med meg videre slik at jeg kan minne meg selv på det når jeg begynner med oppdragelse av det lille gullet mitt.

 

 

Skrevet

Problemet er jo at folk blander begrepene.

 

Mange foreldre er veldig stolte av å aldri kjefte, men setter heller ingen grenser på andre måter. Barn trenger tydelige beskjeder om hva som er greit og ikke greit. En del foreldre lar barna snakke seg ut av alt mulig, i den tro at de da er gode foreldre som kommuniserer med barna og tar de på alvor.

 

Jeg synes generellt det kan bli alt for mye ord, enten det nå er i form av kjeft eller i "samtale" når barnet har gjort noe galt. Hvis et barn slår et annet barn, så er det ikke så veldig mye bedre å gå inn lang samtale hvor barnet skal redegjøre for sine grunner for å ha gjort som h*n har gjort. Dette forvirrer barnet fordi det sender et signal om at det KAN være greit å slå dersom du har en god grunn. Budskapet: "Det er ikke lov å slå" blir lett borte.

 

Dette betyr ikke at man aldri skal ha disse dype samtalene med barn, men ikke i selve situasjonene. Grensen MÅ settes umiddelbart og budskapet må formidles kort og tydelig.

Skrevet

"Hvis du kjefter hver dag for at barnet sitter stygt på stolen sin ,må du kanskje ta noen andre grep for å forandre på det? "

 

Tanken er vel at om man sier det mange nok ganger så lærer barnet hvordan det skal sitte på stolen? Hva skal man ellers gjøre? Binde barnet fast?

 

Skrevet

"Det som de voksne oppfatter som irettesettelser, kan barn ofte oppleve som kjeft. Det kan være noe i de voksnes stemmebruk som gjør at barn føler seg svært ydmyket..."

 

Her er det mange uklare begreper: Kjefting, hva er det? Hysteriske raserianfall, masing, irettesettelser osv? Hva menes helt presis her?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...