barn som settes grenser for ved hjelp av kjeft....

[Anonym bruker]

oppfører seg kun "bra" når kjefteren er til stede pga frykt for denne personen...når de er sammen med andre er de gjerne de som oppfører seg dårligst fordi de kun forstår kjefting og frykt; ikke det å bli spurt pent om noe eller bare snakket til.noe å tenke på for dere som kjefter mye.

barnet lærer ikke å forstå hvorfor det skal oppføre seg pent, det bare gjør det hjemme fordi det frykter kjefteren.

stoler på at dette stemmer, siden det er basert på seriøs forskning (hadde om det på en forelesning nettopp)

[Anonym bruker]

hørte her om dagen at et vanlig barn, med normal oppførsel, mottar om lag 45 beskjeder i timen. Umuliusser får ofte det doble og tredoble!

 

Forskjell på beskjeder og stiv kjeft så klart, men tror nok de fleste barn kunne ha godt av litt mer "slacke" og få tenke ut selv hva som fungerer og ikke...

[Anonym bruker]

Bra innlegg, hi.'

 

Jeg er derimot ikke enig i at man burde "slacke" når barn ikke oppfører seg bra - beskjeder som blir sagt på en skikkelig måte, der en forklarer HVORFOR ting ikke er greit kommer nok til å sitte bedre enn andre alternativ.

 

Jeg synes det er mye "slacking" ute å går med mange foreldre jeg - der barna styrer på uten noen som guider de på rett vei til grei oppførsel.

[Anonym bruker]

23:23 her. Jeg mente ikke at ungene skulle få frie tøyler. Men jeg tror mange maser for mye med ungene sine. I beste hensikt. Og jeg tror ungene blir gale og ikke hører etter, fordi det blir for mye. Begrepet "curling-foreldre" har jo med å gjøre at man vil gi ungene minste motstands vei ved å rettlede og mase og mase og ikke la de gjøre egne feil.

 

Hvis man kan kutte ned på antallet beskjeder og fokusere på de viktigste tingene, er det større sjans for at man når igjennom. Og da går man ikke i kjefte-fella like lett.

 

Jeg skal prøve ut teorien på egne barn og melde tilbake..

[Anonym bruker]

Om det er bare kjeft som blir brukt så er det helt nyttesløst og du oppnår slett ikke å få respekt fra barnet. Alt dette kan vi enes om.

 

MEN så mener jeg i tillegg at barna har godt av å se foreldrene glade, lei seg, morsomme og også rasende!! Dette fordi som jeg sa i det andre innelegget; hva når de kommer på jobb og aldri har opplevd kjeft. Sjefen er misfornøyd og en drittsekk. Han kjefter høylydt forann de andre ansatte på barnet ditt (som aldri har fått kjeft). "Barnet" vil jo få sjokk.

 

Nei takke meg til ekte følelser, men alt på sin plass. Man skal gi en advarsel først og konsekvens etterpå. Men når alt er prøvd og foreldrene er drittlei og oppgitt. DA har ikke barna vondt av at foreldrene sprekker innimellom.

 

(hehe gjett om jeg får pes nå)

[Anonym bruker]

HI her...mener de som kjefter mye, og har det som fast måte å sette grenser på...ikke å klikke en gang innimellom

[Anonym bruker]

Hva er innimellom? For jeg klikker 1-4 ganger i uka..

 

Hilsen meg lenger opp

[Anonym bruker]

Til deg, HI - Har du hørt ordtaket "de lærde strides"? Selv om dette er blitt forsket på det og det viser seg at dette er tilfelle hos noen, så er det ikke nødvendigvis en bekreftelse på at det faktisk stemmer. Jeg sier ikke at jeg er fan av kjefting, tvert imot, men jeg er selv oppdratt med kjefting og både jeg og mine søsken var prakteksemplarer på veloppdragne barn. Vi oppførte oss ordentlig både med og uten foreldre til stedet.

[Anonym bruker]

Jeg tror det er noen som tenker i veldig riktig bane her. Når foreldre kommer til bup ol for å få hjelp med barn som virkelig ikke hører etter, får de nettopp veiledning ift å kutte ned på antall beskjeder og å fokusere på de viktige tingene (+ å lytte til barna). Søk opp Webster-Stratton, om du ønsker å vite mer om dette.

Dette er en vel anerkjent metode som har vært brukt i mange land og i mange år.

[Anonym bruker]

Dette er noe jeg er klar over og har tenkt mye på, siden jeg har en 9-åring som må minnes på/mases på alt mulig. Han surrer omkring i sin egen verden og glemmer det meste. Så hva gjør jeg da, når han stadig glemmer å ta med seg skolesakene hjem slik at han skal få gjort lekser, annet enn å "mase" på ham hver morgen om at han må huske å ta dem med? Jeg har i lange perioder forsøkt å la være, og da blir de rett og slett ikke med hjem og leksene blir ikek gjort (evt må jeg sette himmel og jord i bevegelse for å komme inn i klasserommet etter "stengetid"). Dette er selvsagt bare ett eksempel. Jeg må mase om at han må huske ditt og datt, ellers går han ut i minus 15 uten utebukse, glemme rå pusse tennene sine, dropper frokost foran en lang dag, lar alle klærne ligge strødd etter seg på badet, glemmer penal hjemme/på skolen, mister alt mulig (luer, skriveutstyr osv). Og likevel glemmer han svært mye. Hva skal jeg gjøre da, bar si "ja, ja, så ble det ikke lekser i dag heller", eller "ja, ja, så ble du forkjølet og må være hjemme"

 

Jeg lurer på hva den forskningen du viser til lanserer som alternativer til "masing"? For DET ville jeg virkelig vært interessert i å høre mer om.