Jeg vil gå fra mannen min...

[Anonym bruker]

Men jeg har liksom ikke guts til å gjøre det. Vi har vært sammen i flere år og har ett barn sammen. Huff....

[Anonym bruker]

Hvorfor vil du gå fra han?

[Anonym bruker]

Har du lyst har du lov, eller just do it!

[Anonym bruker]

Da er vi to.. men er pinglete jeg også.

 

[Anonym bruker]

jeg vil oxo.. men elske han og det gjør det vannskelig .. vil så gjerne det skal funke..

[Anonym bruker]

Sånn hadde jeg det leeenge. Alt for lenge. Ble stresset, tok det ut over barna. Gjorde alt for å unngå at han skulle ta på meg. La meg sent, tidlig, alt etter hva han gjorde, så gjorde jeg motsatt.

Smilte og lo, og var tilsynelatende tilfreds, men inni meg var jeg ulykkelig! Når han tok i meg, prøvde og kose med meg føltes det som overgrep.

Betrodde meg til en venninne, og oppdaget at hun hadde det likedan. Vi pratet frem og tilbake i et års tid, begge for feige til å gå. Men vi støttet hverandre, og muntret hverandre opp!

 

Tilslutt tok jeg motet til meg og fortalte ham at jeg var ulykkelig. Og etter en turbulendt tid valgte jeg til slutt og gå.

Veninna mi fikk mot fra min avgjørelse, og er nå i den prosessen jeg var i for kort tid siden. Håper det ordner seg for henne også.

 

Vil du gå, ser du ingen fremtid i forholdet, så gå! Ikke vær ulykkelig i forholdet. Til slutt føles det som om du er fange i eget hjem!

Nå som avgjørelsen er tatt, og alt er "ute", er jeg 10 kg lettere i hjertet=)