Jeg føler megså ennsom

[Anonym bruker]

Nå er forholdet til barnefar helt over og jeg bor alene med min lille på ett år.Jeg er ikke i jobb å har nesten ikke noe nettverk.sliter i tillegg med angst.Til nå har jeg å barnefar vært sammen i helgene.Selv om vi har kranglet litt å bare vært venner.Kjærlighetsforholdet er over for lengst.Jeg bare lurer på hvordan dette skal gå.Når jeg har såpass lite nettverk å i tillegg angst.Mye som følger med det å ha barn.Noen andre som kan kjenne seg igjen?Trenger råd

[Anonym bruker]

ops her var det mye skrive feil.gikk litt fort her..

[Anonym bruker]

Jeg og

 

Har kjæreste, men han er jo aldri her nesten. I dag er jeg syk, men han er hos en kompis.. Skal ikke være lett..

[Anonym bruker]

Først vil jeg gi deg en god klem.

 

Får du hjelp for angsten din? For det tror jeg nemlig bør være det første skrittet du må ta. Du må prøve å få orden på deg selv om din helse..

 

Jeg kan lite om dette, men det finnes vel mange du kan kontakte ang dette.

Angstringen

Fastlegen

 

 

Kan du ikke jobbe grunnet angsten din heller? Hvis du kan det, må du hive deg rundt og søke jobber.

Slk barnet inni barnehage og få deg en jobb. Da vil du føle deg bedre også.

 

Er et ordtak som heter: lediggang er roten til alt ondt. Kanskje det er noe i det. Gjennom jobben kan du treffe andre mennesker,føle at du gjør en forskjell og kanskje bygge et nettverk der..

 

Eller kanskje du kan studere? Det er mange flotte ordninger å få hjelp fra om man er alenemamma med små barn.

 

Kontakt nav om du har lyst til det. De hjelper deg..

 

Ønsker deg masse lykke til!!

[MegogTrollet]

Hvor i landet bor du? Visst vi ikke bor for langt fra hverandre har jeg alltids plass til flere i mitt liv:)

 

[Anonym bruker]

Jeg føler ensomhet på tross av godt nettverk. Mange tanker og følelser man sitter alene med.

 

Jeg er sikker på at du vil klare deg finfint. Livet er en reise med oppturer og nedturer.Man blir stadig sterkere og klokere.

 

Du burde søke hjelp hos fastlegen med angstproblematikken din,det finnes god hjelp der ute. Vær dønn ærlig og si det som det er.Du har krav på hjelp.

[Anonym bruker]

Jeg føler det også sånn, men jeg er gift da. Har ikke noen nære venner, sitter mye inne, mannen er mye borte og jeg er her alene med ungen. Familie bor langt unna. Har slitt med angst og deperesjon i mange år, men har endelig klart å fortalt alt til fastlegen min så nå skal jeg få hjelp og har fått henvisning til psykolog. Så da er det et skritt i riktig retning ihvertfall selv om jeg vet at det kan ta tid.

[millie+2klumper]

Hvor i landet bor du? Send meg gjerne en Pm om du vil prate litt:) klem