de jæ*** svigerforeldrene!! (litt langt) samme som besteforeldretråden

[Kulepennen]

Nå koker jeg over, er lei av å bruke energi og krefter på dem!! Leser om flere som klager over svigers innblandinger og masing osv., men her i gården er det 0, zero, niks, nada interesse til den lille etter han kom til verden for 5 mnd siden! Kan telle på en hånd de gangene de har truffet han.. Og de få gangene de er på besøk så sitter de bare der (eller svigermor, for svigerfar sier aldri et knusk om noe..) og snakker om seg selv og sitt liv, og viss jeg prøver å fortelle litt om hvordan lillemann har det og hvordan d går med han så blir jeg møtt med 0 intersse... Tigermor sender meg liksom blikket "ja, du får bare ta konsekvensene av å få et lite barn". Så å fortelle om nyheter i hverdagen til lillemann har jeg lagt på hylla for lenge siden! Tenk at det finnes mennesker som tror så vannvittig godt om seg selv at noen skal være så interessert i å bare høre om deres fantastiske liv og ikke kunne vise litt interesse til andres!

Lillemann har hvert mye syk siden januar, og i slutten av mnd skal vi på sykehuset med han... Svigers vet INGENTING om dette... og jeg er ikke interessert i å fortelle dem en dritt heller... Det verste er at jeg gleder meg til den dagen de finner det ut, "in your face" liksom!

 

Har flere episoder jeg bl.a. kan nevne... Det var lenge siden hun hadde sett lillemann og presterer å sende en meld til meg om ikke jeg kan sende et bilde av han, for de hun hadde var så gamle (dette var i arb.tiden hennes og jeg mistenkte hun bare skulle "vise" han fram til kollegaer). Jeg sendte bilde og skrev i tilegg at det også var lov til å komme å hilse på.. Jeg hadde rett, det varet "skrytebilde" hun var ute etter.

 

Hun kaller seg også "supergranny". Det er noe hun har funnet på helt selv etter hun en gang før hun gikk på jobb kjørte innom kiwi og kjøpte en hel haug med bleier til oss.. Jeg kan ikke annet enn å le av akkurat dette og lar bare hun selv tro at hun er supergranny!

 

Men.. nok syting.. eller ikke helt ennå... Det jeg tenker om dette er jo at både farmor og farfar er helt ukjente ovenfor lillemann.. Han har jo ikke sjans til å kjenne igjen dem for hver gang de møtes.. Og selv sier de at de gleder seg sånn til at de skal passe på han osv (noe jeg aldri tror kommer til å skje, det bare høres finere ut enn det virkelig er, og ikke en eneste gang har de spurt om å bare få trille han på tur en gang..) Men jeg kunne aldri levert barnet mitt til noen det ikke kjenner.. selv om vi kjenner dem, så gjør ikke minien d, for han er de helt ukjente! Det er jo veldig synd for minien som ikke får en farmor og farfar slik vi så for oss, og syns samtidig synd på mannen min også oppi det hele. Det er ikke lett for han heller..

 

Jeg er påpasselig med at når de kommer på besøk eller vi er hos dem så får de holde han, jeg gir han bare rett i fanget hennes, så de skal ikke kunne si at de ikke får holde han osv.. Har gått flere runder med meg selv for om det er noe jeg gjør så gjør at de oppfører seg slik, men kan ikke se d...

Er skikkelig forbanna og lei av å ofre dem en tanke.. Og på tirsdag, så har de faktisk invitert seg selv hjem til oss. Har ikke lyst.. Føler ikke de fortjener å se minien når de ikke har sett han på en mnd, og de bare bor 10 min unna! og nå holder jeg på å pønske ut en unnskyldning for at de ikke kan komme...

 

Er jeg urimelig??

[Tøysetipp]

Du må bare godta at de ikke er slik du ønsker at de skal være. Og sørge for at din sønn får sett de når han har mulighet, istedenfor å motarbeide dem. Ikke alle mennesker synes det er så stas med baby, ikke alle mennesker synes det er gøy å høre om soverutiner og bæsj.

Vær glad for at han har besteforeldre. Og gjør det du kan for at de skal få et godt forhold. Får vi barn vil det kun ha en bestefar og stebestemor. Jeg vet jeg ville gjort mye for at det skulle vært annerledes. Og jeg ville ikke brukt så mye energi på å være sint eller bitter. Livet er for kort- og du bør ta deg sammen synes jeg.

[najs]

Jeg er helt enig med Tøysetipp, man kan ikke påtvinge en fantastisk besteforeldrerolle.

 

De har ikke valgt å få barnebarn og hvem vet, plutselig synes de at det er stas. Jeg skjønner at man kan bli skuffet over at de ikke viser mere glede men de er sikkert glade å stolte på sin måte. Vi har aldrig hatt noen besteforeldre som besøker barna våre ukentlig, eller en gang månedlig. Men de er gla i guttene våre og guttene i de - og det er jeg takknemlig for.

[Bettybu]

Barnebarn er vel en naturleg konsekvens av det å få barn?? Vi er så ego at vi vil ha barn, men barna våre får ikke lov å gjøre oss til besteforeldre???

Sier ikke at de SKAL stille opp, men de er liksom litt "forpliktet" også... Når de selv har laget barn??

[Kulepennen]

nei.. trenge jo ikke hjelp til noe, og forlanger egentlig ingenting av dem... Tror kansje jeg kan reagere litt mye.. men av og til blir det rett og slett litt for mye egosentrering i den gården at begeret renner over og trenger sånne utblåsninger som dette... Jeg kommer ikke fra en slik familie selv så dette er uvandtfor meg.. men det er helt ok for min del å bare se dem ved jul og bursdager... Det er bare så synd at d går ut over det eneste barnebarnet de har... vet at min sønn har og kommer til ¨å få et veldig godt forhold til mine foreldre, og ønsker jo dette for han av farmor og farfar også...

[Kulepennen]

... og Tøysetipp.. jeg motarbeider dem på ingen måte og mener selv jeg tar hjertelig i mot dem når vi møtes... Jeg vil jo virkelig at vi skal ha et godt forhold innerst inne...Skjuler all frustrasjon ovenfor dem (enn så lenge..)

[Patetica fåkksi]

Du velger å ikke fortelle dem at sønnen din skal på sykehus, og i tillegg trekker du dette frem som om det er deres feil?

 

I tillegg klager du fordi bestemor vil få se et bilde?

 

Jeg tror du hører til i etasjen under, der får du kanskje litt sympati.

[prekæs]

Ja.

[Anne-B.]

Høres ut som at du har mange forventninger du trenger å legge fra deg. En sak har som regel to eller flere sider, og siden du reagerer på dem, kan du være sikker på at de reagerer på hvordan du er. Om de er litt rare, ja så er de nå det. Det må du bare akseptere, du kan ikke forandre dem, men om du inviterer og legger til rette for at de skal bli kjent med gutten, men de ikke bruker mulighetene, så er det dessverre deres tap. Kan hende er det du som kjører litt for hardt på med ditt eget løp. Litt vanskelig å si noe som helst ut fra det du skriver, fordi det høres mest ut som det du gjør i forhold til dem, er basert på antagelser om hvordan de eventuelt kan reagere, feks. at du setter ungen i fanget på dem bare for at de ikke skal ha det å si at de ikke får holde ham. Men jeg håper at forholdet bedrer seg etter hvert. Uansett hvordan de er, så blir det for dumt å pønske ut unnskyldninger for at de ikke skal komme på besøk, når du faktisk klager på at de er hos dere så sjelden.

[Gjest amandine]

Jeg bare signerer AnneB, tror du rett og slett må ta det litt piano og senke skuldrene litt før du klarer å starte en skikkelig konflikt.. Forhåpentligvis skal du være svigerdatteren deres i mange år! Og bare så det er sagt, hyppig samvær er ikke nødvendig for en tett relasjon! Vi ser familien på begge sider et par ganger i året, men ungene har tette bånd likevel.

Man må ikke renne ned dørene hos hverandre, men jeg synes du bør åpne din!

[....mammatilto... :)))]

Du må sette ned farten til første gir i steden for og kjøre på femte gir hele tiden....dette kommer 100% til og ordne seg. Babyn din er jo bare 5mnd og nettom kommet til værden, du snakker jo som den skal konfirmeres i mårra jo.

Dere har hele livet på og bli kjent .... Dattera mi er 2år nå og først nå har jeg begynnt og besøke svigerforledrene mine oftere en før. De sa det rett ut som det var at de følte seg noe utrygge da hun var liten osv,men at alt ble enkelere når ho ble større og det hadde de rett i :-))

Så trekk pusten .......

[Gjest]

Jeg synes alle andres babyer enn mine egne er utrolig kjedelige og det er en viss fare for at jeg kommer til å ha den holdningen ovenfor evnetuelle framtidige barnebarn. Ettåringer er moro da.

 

Kanskje dine svigers er sånn at de fikk nok baby med sine egne? Uansett, ta det med ro. Det pleier jo å gå seg til etter hvert

[OsloMor]

Fraværende svigers er aldri et problem.