Oppskrytt å være mamma osv

[Anonym bruker]

Kanskje innlegget mitt ble misforstått, jeg mener; jeg har morsfølelse,barnet er førsteprioritet. Før jeg gjør noe som helst annet, må jeg vite at barnet har det bra. Jeg kan plutselig får en sterk forelskafølelse et lite øyeblikk, det forsvinner når jeg er sliten.

 

Jeg mener ikke å si at det er negativt å være mamma. Det er masse positivt ved det. Jeg gleder meg til alt det vi skal gjøre sammen i fremtiden. Gå på skiturer, dra på ferie, dra på tivoli, fiske, male, bake til jul. Det er masse moro å se frem til.

 

Det jeg mener å si er at selv om det er givende å være mor, så føler jeg ikke at det er det største i verden. For meg, som jeg har sagt før, så føles det naturlig å være mor, og ikke noe høytsvevende, ruslignende tilstand.

Jeg er vant til barn. Har 3 småsøsken, er tante, har mange venninner som jeg har passet barn for.

 

Jeg har aldri vært redd for å bli mamma, jeg føler meg som en god mor, jeg bare føler at det ikke er noen big deal, selv om jeg er den viktigste personen i noen sitt liv, og det er jeg fullstendig bevisst på. Vår datter får all den kjærlighet hun kan få, og jeg synes hun er kjempeflott.

 

Når folk spør om det ikke er fantastisk eller herlig å være mamma, så tenker jeg: nei, det er koselig, det er moro til tider, det er slitsomt, men å beskrive det som herlig, det vet jeg ikke om jeg kan.

 

Det at det faktisk går opp for meg at jeg aldri aldri kan bare kan levere fra meg barnet når jeg er sliten og vil sove, det er fortsatt en skremmende tanke for meg. Jeg visste det ville bli våkenetter, men jeg skjønte ikke alvoret før ungen faktisk kom til verden.

 

Det er egentlig vanskelig å beskrive hva jeg mener, men kort: Jeg ville aldri i verden byttet bort ungen min for noe som helst, men jeg var like lykkelig før som nå.

 

 

Hilsen HI som startet denne debatten.

 

 

[Anonym bruker]

Er som jeg skulle sagt det selv =)

[Anonym bruker]

Det er mange her som mener at det er naturlig at hele livet ditt stopper opp og du slutter å være en egen person når du får barn:) Tror du er ganske normal jeg. Det er ikke mentalt sunt at ALT en person gjør skal handle om barna og at man ikke kan gjøre noenting for sin egen del lenger. Det er jo direkte trist at man faktisk tror det skal være sånn...

[Anonym bruker]

Det er ikke unormalt å føle det slik. Det går opp og ned med morsfølelsen, som med alt annet her i verden.