RachaelRay Skrevet 20. mars 2010 #1 Skrevet 20. mars 2010 For snart et år siden møtte jeg en koselig mann, som ble forelsket i meg med en gang. Jeg slet litt med å få følelser, men da de endelig var på plass ble han usikker.... Siden den gang har han gjort det slutt 4 ganger, og jeg har fått noen salige nedturer. Etter 3. gang bestemte jeg meg for at nok er nok, og at jeg ikke skulle prøve igjen. Men på et underlig vis snek han seg innpå meg igjen. Nå har jeg følt på denne usikkerheten så lenge, at jeg orker egentlig ikke mer, men jeg klarer heller ikke rive meg løs. Er utrolig glad i han, og han passer meg helt perfekt på alle områder. Men denne usikkerheten er helt forferdelig.... Jeg lurer hele tiden på hvorfor han kommer tilbake... det er jo han som går. Han vet godt hvor han har meg, mens jeg aner ikke hvor jeg står. Når jeg prøver å prate om det, får jeg bare godagmannsøkseskaft svar :-P Så jeg blir ikke klokere av å spørre... Hvordan rive meg løs, og skjønne at jeg mååå komme meg videre??
Tøysetipp Skrevet 20. mars 2010 #2 Skrevet 20. mars 2010 Minner meg om mitt tidligere forhold. Jeg kan i dag ikke skjønne hva jeg så i henne. Spik spenna gæren. Du skjønner jo at det der ikke er normalt. Etter et år burde jo følelsene være at du elsker ham. Og ikke kan leve uten. Han kan ikke være riktig god om han gjør det slutt for så å ta deg tilbake 4 ganger. Du fortjener bedre enn det der. Søppel fyr da gitt !! Man behandler ikke den man er glad i på den måten. Da er man enten standhaftig nok til å satse eller sterk nok til å gi slipp.
RachaelRay Skrevet 20. mars 2010 Forfatter #3 Skrevet 20. mars 2010 Jeg ønsker jo å satse... men innser at jeg må være sterk nok til å gi slipp :-/ Jeg føler meg ikke så veldig bra behandlet nei, og synes jeg er snål som godtar dette så lenge :-O Jeg driver å samler mot nå.... orker ikke dette lenger!! Tusen takk for svar Tøysetipp :-)
Tøysetipp Skrevet 20. mars 2010 #4 Skrevet 20. mars 2010 Kjærlighet driver mennesker til ulogiske handlinger. Lykke til da, og fatt mot til å gjøre du synes er riktig for deg :-)
septbaby09 Skrevet 20. mars 2010 #5 Skrevet 20. mars 2010 Hei. Du sier han er perfekt på alle måter... det kan han vel ikke være hehe, når han behandler deg som dritt, ikke respekterer deg og dine følelser. For meg virker det som om han bruker deg litt. Kjekt å ha noe trygt å godt innimellom. At når ikke det er andre damer som frister mer kommer han til deg liksom, og får panikk av forpliktelser.. Jeg bare mener, han er ikke verdt det!! Tror heller aldri han kommer til å fornadre seg. Det er bedre og ha det kjiipt i noen mnd pga kjærlighetssorg enn et helt liv med den mannen og usikkerhet for om han plutselig skal gå fra deg igjen. Lykke til, å ta mot til deg, og bare bestem deg Alle fortjener en kjæreste som er der 100% hele tida
RachaelRay Skrevet 20. mars 2010 Forfatter #6 Skrevet 20. mars 2010 Tusen takk for fine ord :-) Jeg fortjener bedre.. Virkelig. Når jeg skrev at han passer meg perfekt mente jeg personlighet, måten å være på ovenfor meg og barna, at vi prater lett om det meste (unntatt om fremtiden), sex, ønsker i et forhold, vi har samme forhold til husarbeid, økonomi og alkohol.. osv. Ting jeg ikke har vært heldig med i tidligere forhold :-) Dessverre så tror nok ikke jeg heller at han forandrer seg, men har jo levd i håpet lenge... og føler meg derfor ikke riktig sammensatt, som godtar dette over så lang tid :-/
Tøysetipp Skrevet 20. mars 2010 #7 Skrevet 20. mars 2010 Alle mennesker trenger noe å forholde seg til. Det verste er uvisshet. Utgangspunktet for et hvert forhold må jo være fremtiden. Kjenner meg forresten veldig igjen. Vi var kjærester i halvannet år. Og jeg hadde dyp kjærlighetssorg da det ble slutt. Det var likevel det beste som kunne hendt meg. Og nå har jeg vunnet prinsessen og halve kongeriket. Jeg må nesten klype meg i armen for at det er sant.
RachaelRay Skrevet 20. mars 2010 Forfatter #8 Skrevet 20. mars 2010 Jeg tenker også at dette er det beste, slik at jeg kan gå videre. Samtidig sliter jeg med å tenke at jeg kan finne en som jeg klikker såpass med igjen... er langt over 30, har tre barn og diverse utfordringer, så frierne står liksom ikke i kø. Heldigvis takler jeg helt fint å være alene, så bare jeg kommer over kneika blir det vel bra igjen tenker jeg :-) Takk igjen for flotte svar. Har tenkt i hele dag, og har bestemt meg for at nå er det over.
Tøysetipp Skrevet 20. mars 2010 #9 Skrevet 20. mars 2010 Alle kvinner med respekt for seg selv fortjener en partner som er dedikert og moden nok til å kunne forplikte seg. Håper han snur på flisa når han får høre din beslutning, da.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå