noen som har blitt uplanlagt gravid? hva gjorde du..

[Anonym bruker]

tok du abort, eller beholdt du?..

vet ikke helt hva jeg skal gjøre. vi har to barn fra før. vi har litt mye å gjøre om dagen i forhold til minstemann.. vet egentlig ikke om en til passe så bra nå..

jeg har blitt gravid på pillen ;(

 

[Anonym bruker]

jeg vil ikke stå frem med nick. ble gravid med tvillinger da jeg hadde tvillinger på 4mnd. tok abort.

[Anonym bruker]

Bel gravid da jeg så vidt var blitt 19 år. Tok da abort siden det over hode ikke passet inn.

Fikk to barn etter fylte 30 år.

 

Angrer ikke på det.

[Mortilbarn]

Ble gravid på pillen, men beholdte etter mye om og men

[Anonym bruker]

hvordan måtte dere gjøre det? med medkamenter? eller kirurgisk?

og hordan var det da?

[Anonym bruker]

Siden det er 17 år siden jeg gjorde det var eneste allternativ kirurgisk.

Ble lagt inn ettermiddagen før.

Fikk en pille i sjeden tidlig på morgenen.

Måtte sette klyster og fikk likegladsprøyten like før de trillet meg inn.

Så inn til utskrapning under full narkose.

 

Våknet opp på oppvokningen ca. 10-15 min senere (tror jeg det var) og dro hjem på ettermiddagen.

Blødde litt i ca. 14 dager etterpå.

[Anonym bruker]

Jeg ble veldig uplanlagt gravid med tredjemann. Først da fristen nesten var ute, bestemte vi oss for å beholde. Nå gleder vi oss til å bli foreldre igjen, men veien hit var tung og vanskelig.

 

Nå vet jeg aboslutt ingenting om deg og din situasjon, men det som gjorde at ikke jeg klarte å ta abort var;

Dette er et søsken til barna våre. De ble laget på samme måte og jeg ville ikke vært dem foruten.

Og man angrer ikke på barna man får.

 

Lykke til, håper du tar en avgjørelse du kan leve med.

[Anonym bruker]

takk anonym 10:32. det var egentlig godt sagt:)

vurderer å beholde..

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg beholdt, tanken var jeg såvidt innom å ikke beholde. I dag er jeg kjempe glad for at jeg beholdte.

 

For 10 år siden måtte jeg ta abort, grunnet det gikk på mitt liv. Trodde ikke jeg kunne bli gravid, da jeg så nå ble det, så var det absolutt å beholde.

[brooklyn]

Er der nå, to viltre gutter og nesten ferdig med utdannelsen, fødsler suger og vi var egentlig ferdige. testet positivt på bryllupsdagen, hadde brukt condulag.

 

Gråt og gråt i noen dager, var ikke innstilt på dette, jobbet oss gjennom de første ukene, har termin om 22 dager og gleder oss nå masse til å få en liten jente.

 

Nei, ikke planlagt, ikke slik vi ville gjøre det med mor student, engangsstønad og enda ikke fått nettene tilbake etter lillebror kom, (han var 14 mnd da jeg testet positivt, men vårt nye motto er "alt går". Folk har fått tre barn før, men vi jobbet mye med å stille oss om.

 

For oss var ikke abort et aktuelt valg, vi har mistet tre ganger i SA og velger derfor å se på dette som en bonus. Som sagt, jobbet masse før vi kom dit, men angrer ikke nå

 

Lykke til, uansett hvilket valg du tar!

[Anonym bruker]

ble uplanlagt som 16 åring, abort var ikke noe tema for meg så vi beholdt. er kjempe glad for det den dag idag, har en søt tulle på 2,5år å venter nr 2.

[Voilà]

Vel, jeg sitter her, så du kan gjette det til svaret=)

 

Lykke til, uansett!

[Elinlita]

Jeg ble uplanlagt gravid som 20-åring og tok en abort.

Det var et "lett" valg. Jeg hadde bare kjent typen i tre måneder, jeg hadde begynt å studere, jobbet natt ved siden av studiet, økonomien var ustabil, bodde sammen med tre venninner osv.

 

I juli fant jeg igjen ut at jeg var uplanlagt gravid og det var ikke snakk om noe annet enn å beholde.

Vi er samboere, økonomien er stabil og jeg har en jobb jeg trives i.

I februar ble jeg mamma og for første hang siden aborten lurte jeg på hvordan livet ville vært hvis vi hadde valgt å beholde den gang...

 

Jeg vil ikke anbefale noen å ta en abort hvis det finnes en tvil.

Hvis du ikke vil ta en abort, så ikke utsett deg selv for det. Har hørt og sett mennesker som sliter i etterkant og angrer seg syke.

 

[Anonym bruker]

Ble gravid når jeg var 19år,hadde akkurat blitt samboer, gikk på skole, trodde livet mitt var over. Ble skikkelig deprimert, men hørte slaga i uke 8 på kontroll. Og jeg forelsket meg i babyen min. Har aldri angra.

[Anonym bruker]

Hvis du virkelig vurderte en abort, hadde du ikke holdt deg inne på abortforumet og fått støtte gjennom andre i samme situasjon?

I stede for å være en "tviler" her som setter en torn i mammahjertet til de fleste? Jeg tror du egentlig vil ha delte meninger jeg.

 

Ikke ta en abort hvis grunnen er at det er mye å gjøre med den minste. Han vil være over to år når den lille kommer til verden og dere vil lære å leve med tre barn akkurat som dere lærte å leve med to.

 

I frykt for å være slem:

Gratulerer med spiren

 

 

[Anonym bruker]

Blitt uplanlagt gravid hele 6 ganger med forskjellig prevensjon. Første gang var jeg 16 og valgte abort. Nr 2 fikk jeg da jeg var 19, nr 3 og 4 mistet jeg, nr 5 er snart 2 år og nr 6 kommer om et par uker. Har alltid angret på valget om abort. Jeg valgte det fordi faren tok litt for mye piller og solgte de og satt inne oftere enn han var hjemme og jeg ville ikke at barnet skulle oppleve det. Dessuten var jeg interessert i å bli mor, men det at jeg angret og fortsatt angrer (over 10 år etter) har ført til at jeg ikke klarer å gjøre det igjen.

[*Frøken Lykkelig med ♂*]

Ble uventet gravide,men har vært kjærester i snart 3 år nå og bodd sammen i snart .. tanken på abort streifet oss, men jeg var så i tvil og visste jeg kom til å angre om vi ikke beholdt så vi valgte å beholde:-) Aldri angret et sekund!

 

[2 små og en undulat]

Min eldste sønn kom til verden etter en grusom fødsel som endte i keisersnitt. Da jeg fikk han i armene var jeg sikker på at han ville bli enebarn. Bare 7 måneder etter fødselen ble jeg gravid igjen, VELDIG uplanlagt. Da testen viste postivt bannet jeg høyt og gråt. Men abort var ikke et tema, og nå har vi en veslemann på 9 måneder. Skal innrømme at det var slitsomt å gå gravid (fikk bekkenløsning) mens jeg fremdeles gikk i permisjon for eldstemann. Men, alt går!!! Hjemmet er nå et kaos uten like, med latter, hyling og bæsjing dagen lang. Men når jeg ser på minstemann skjønner jeg at jeg ikke ville hatt det annerledes. Ikke misforstå meg, jeg er ingen abortmotstander, men ville bare fortelle at det meste går. Og når vi møter tunge dager vet vi at ungene kommer til å ha stor glede av hverandre i framtida:)

[Anonym bruker]

Ble gravid da jeg var alene med en ettåring. Tok abort.

 

Ble gravid med samboer og han ville ikke beholde. Endte med at vi uansett (etter ukevis med krangling) måtte ta abort da barnet ikke var levedyktig.

[Anonym bruker]

Jeg var på forundersøkelse og var "klarert" for abort. Avbestilte selve inngrepet to ganger. Jeg klarte simpelthen ikke gjøre det. Hadde nok slitt med det resten av livet.

[Anonym bruker]

Jeg er 18 år, 19 når barnet kommer. Jeg hadde planer om å flytte langt bort, og var ikke sammen med barnefaren pga mine planer om å flytte så fort jeg fikk sjangsen. Men så ble jeg gravid etter å ha kjent han i litt mindre enn 2 mnd. Da droppet jeg alle planer om å flytte, vi ble sammen og nå gleder vi oss til ultralyden i neste uke, uke 19 =) Så selv om situasjonen så håpløs ut så orket jeg ikke tanken på abort. Men jeg klandrer ingen som velger å gjøre det. Alle har sine grunner!

[Anonym bruker]

Vi ble vel litt tatt på senga når jeg ble gravid som 18 åring, samtidig som vi visste at det var en mulighet for at jeg kunne ha blitt gravid pga at jeg tilstadig glemte p-piller, og tok flere piller i slengen for å kompenserer

Vi beholdt. Var liten tvil, mye kan vi angre på men en abort hadde vi ikke klart. Sett andre barn, og tenkt at nå hadde vår vært 1,2,3,4, år osv.

Ble gravid igjen etter et år, dette kom som et sjokk. Men beholdt.

Idag, 11 mnd etterpå venter vi i spenning på at sistemann skal gi tegn fra seg på at han er der inne i magen

 

Vi dømmer ingen som velger abort, men vi klarte det ikke.

[Anonym bruker]

Ble uplanlagt gravid igjen før førstemann fylte året. Og nå ligger minstemann på 2mnd ute i vogna si å sover:) Litt tøft og slitsomt, men angrer ikke:)

[Gjest eelis+kian]

Jeg ble gravid etter et one night stand da jeg var 19. Jeg er nå alenemamma til en liten gutt på 5 mnd, og ville ikke gjort det annerledes :-)

 

Lykke til HI.