Kan dette gå bra?

[trollmorssmåtroll]

Mannen min og jeg hadde et utrolig godt ekteskap i 7 år, men før jul i fjor fikk det sine første sprekker.

Mannen min hadde en liten flørt på gang med en kollega. Jeg oppdaget det før det utviklet seg noe særlig heldigvis.

Jeg hadde en mistanke om at det var noen andre inne i bildet siden han plutselig ble veldig opptatt av å trene...hver eneste dag, og han som aldri trente før. Han var veldig redd for telefonen sin, og jobbet masse overtid.

 

Jeg hadde mistanker til en konkret person, og spurte han direkte om det var noe...flere ganger. Han nektet og sa at jeg var alt for han.

Etter noen ukers mistanke sjekket jeg mailen hans, og der fant jeg mailer frem og tilbake mellom han og denne kollegaen...og det var helt klart flørting.

 

Da jeg konfronterte han nektet han først, men siden jeg hadde bevis måtte han til slutt innrømme at han hadde gått over streken....uten at det var noe fysisk mellom dem.

Han sa han var usikker på hva han følte for både meg og henne... Han visste ikke om han elsket meg, og om han heller ville ha henne enn meg.

Etter et døgn landet han på at det helt klart var meg han ville ha, og at det aldri hadde vært noen ordentlige følelser for henne.

 

Vi pratet masse, og var som nyforelsket i et par uker før han igjen begynte å distansere seg...

En ny runde på mailen hans viste at han hadde hatt kontakt med kollegaen dagene etter han hadde lovet meg å ikke ha noen personlig kontakt med henne.

Det var forsåvidt ikke noe veldig galt i disse mailene...de spurte hverandre hvordan det gikk hvorpå han svarte henne med at det var slitsomt.

Så var det en mail hvor han takket henne for en hyggelelig samtale dagen før, og avsluttet med "snakkes" og blunkefjes.

 

Jeg konfronterte han igjen, og denne gangen nektet han helt til jeg viste han mailene ( han trodde han hadde slettet dem)

Igjen lovte han meg at de hadde kuttet kontakten, og at denne siste kontakten bare var for å avslutte det hele på en ok måte for at hun ikke skulle spre rykter....Hvorfor hun event skulle spre rykter pga en liten flørt klarte jeg aldri å forstå.

 

Etter dette ble det en del usikkerhet fra min side, jeg var usikker på alt fra om han virkelig elsket meg til om han fortsatt hadde et forhold til kollegaen. Dette tærte selvfølgelig på oss begge, og vi har de to siste månedene hatt et par store krangler hvor han har sagt han vil skilles...

Det tok ikke lang tid etter kranglene før han holdt rundt meg å sa at han ikke mente det han hadde sagt.

 

Vi har vært til familierådgivning, og der fikk vi bla råd om at han måtte ha telefon, mailer osv fullt tilgjengelig for meg. Dette har han likt svært dårlig, og har følt seg overvåket og kontrollert.

Jeg har ikke gått inn på mailen hans uten å ha fortalt det til han, og det har skjedd kun en gang etter jeg oppdaget den siste kontakten han hadde med kollegaen....men det hjelper ikke, or han FØLER seg overvåket.

Jeg har vært så usikker at jeg har spurt han om når hun er på jobb, om hun har prøvd på noe mer osv... Dette var mest rett etter jeg oppdaget forholdet, og dabbet sakte men sikkert av.

 

Han har de siste to månedene blitt enormt fort irritert og sint på meg, så jeg har følt jeg har gått på nåler for å unngå å irritere.

 

Forrige søndag hadde vi en diskusjon som endte opp med at han igjen sa han ville skilles, men at han denne gangen mente det. Han sa han ikke hadde følelser for meg lenger.

Jeg ble selvfølgelig helt knust, og spurte om vi ikke kunne prøve videre for å se om vi kunne få frem følelsene hans igjen.

Etter han hadde tenkt litt sa han at vi kunne prøve, men han ikke følte noenting for meg...så han tvilte på at det gikk.

 

Etter et par dager begynte han å kysse på meg, holde rundt meg om nettene og kikke litt ømt på meg innimellom...Han sier han fortsatt ikke føler han elsker meg...annet enn at det kan ha vært et lite blaff av noe som minner om det enkelte ganger.

Han sier han har mer håp om at det skal ordne seg, og tror selv følelsene kan dukke opp igjen.

 

Nå har det gått 5 dager siden han sa han ville skilles, og de dagene er uten tvil de tøffeste jeg har vært igjennom. Å vite mannen jeg elsker så høyt ikke elsker meg er rett og slett grusomt.

Jeg merker jeg blir mer og mer redd for at dette ikke ordner seg jo flere dager som går.

Han sier tiden virker inn positivt for hans del, men for min del mister jeg mer og mer av håpet for hver dag som går.

 

Jeg tenker at jo flere dager det går uten at han føler han elsker meg jo større fare er det for at det forblir sånn. De første to dagene kunne jeg jo håpe det kun var han var sint på meg eller noe sånn.

 

Han sier at det med kollegaen ikke er noe i det hele tatt lenger, og at hun ikke har noe med dette å gjøre...men jeg kan liksom ikke hjelpe for at jeg tenker tanken likevel.

 

Jeg vet ikke hvor lenge jeg skal våge å beholde håpet...

Vi skal flere ganger til familierådgivning den nærmeste tiden, så håper på å få noen gode tips til hvordan vi kan løse dette....

 

Hva tror dere? Virker det som han er på vei tilbake? Eller ser det ut som dette er slutten av ekteskapet vårt?

 

Jeg fatter ikke hvordan jeg skal holde ut denne vonde ventetiden

 

[Anonym bruker]

Hei. Dette var trist å lese. Jeg er i nesten lik situasjon som deg. Bare at her er det jeg som har mistet følelsene for min kjære. Jeg har ikke turt å si det for er så redd for å såre personen så mye mer.

 

Vi har vært sammen i snart 10 år. Vi har 2 barn sammen, og har en travel hverdag. Grunnen for at jeg har mistet mine følelser er fordi det er ikke noe intimitet igjen av forholdet vårt. Det har bare vært sex 2 ganger i året siden siste barn. Dette er noe som har tært på meg som person. Når jeg går uten sex i så lang tid så blir jeg irritert; sint; urolig og det som er. Jeg føler meg ikke elsket av min partner. Vi har snakket om dette så mange ganger før, og vi har begge blitt enig om å prøve å gjøre det vi kan for og prøve å få det til og fungere igjen. Jeg bedrer meg, men det gjør ikke partneren; så da går det over i den onde sirkelen igjen. Det sårer meg. Jeg føler at partneren gjør dette med vilje for at jeg skal bli lei og gå min vei. Men når jeg spør så sier han nei. Da blir jeg enda mer oppgitt. Tenner han ikke på meg ? Er jeg ikke pen nok mer? Han sier han er trøtt og sliten hele tiden, men alle jeg kjenner har tid til sex, sex avler mer sex og mer energi. Så hva er problemet ? Jeg føler da at han vil jeg skal gjøre det slutt. Jeg har nå startet å miste følelsene p.g.av dette.

 

Men over til deg. Er du pen ? Kan det hende han ikke synes du er attraktiv lenger ? Har dere sex ? Sex er jo veldig viktig for menn, uten sex blir de usikre; irritable; vanskelig å ha med å gjøre.

 

Jeg er redd du må ta tiden til hjelp, ikke mas på han. Hvis dere ikke har sex, så ha det! Gjør noe spennende i senga, noe nytt. La han få et nytt syn på deg, hvor sprek og nasty du kan være. Det setter i gang følelser.

 

Håper det ordner seg for deg.

[Anonym bruker]

Nei nei nei...

 

Du må for all del ikke la deg lure av ovenstående innlegg til å tro at alt kan ordne seg bare du pynter deg/slanker deg/tilbyr spennende sex osv....

 

For meg ser det ikke ut som om mannen din prøver noe særlig. Jeg vet du ønsker å tro på ham, men det ser ikke bra ut. For det første burde han vært helt med på at du kunne sjekke mail og sms osv. At han mislilker det tyder helt klart på at han har noe å skjule. At de siste e-postene du leste var mer uskyldige, betyr bare at han var mer forsiktig fordi du hadde lest e-postene hans før.

 

Og va er dette tullet med: Jeg elsker deg ikke/jeg elsker deg litt/nå elsker jeg deg ikke lengre/jeg kommer til å elske deg igjen om en stund.... Jeg tror faktisk denne mannen forsøker å manipulere deg. Han gjør dette så du skal glemme hvor jævlig han har vært med deg, slik at du skal komme krypende hele tiden. Jeg forstår ikke hvordan det har endt opp med at det er han som har makta over deg selv om det er du som er behandlet urettmessig.

 

MEN; det kan ordne seg dette likevel. Men du må sette foten ned. Han vet nemlig at du blir uansett, og dermed kan han gjøre hva han vil. Så lenge han tror han kan gjøre hva han vil, så kommer han til å gjøre det selv om han innerst inne elsker deg. Så lenge han ikke må velge, så tar han nok begge deler.

[Anonym bruker]

Hei Trollmorssmåtroll!!!

Gammelt innlegg, men bare lurte på hvordan det gikk med deg!

 

Hilsen B.

[trollmorssmåtroll]

Hei

Kikket tilfeldigvis her inne igjen for første gang på lang tid.

Tusen takk for at du spurte!

Det føles faktisk helt absurd å lese det gamle innlegget mitt... Helt uvirkelig at jeg/vi var i den situasjonen.

 

Vi brukte laaaang tid på å løse opp i denne floken, men nå har vi det bedre sammen enn noensinne.

 

Det det hele kokte ned til at mannen min måtte innrømme at kontakten med denne andre jenta hadde fortsatt til en stund etter jeg skrev dette innlegget. Han sier at han mistet hodet helt, og dette stengte helt av for følelsene hans for meg.

Vi tok en ferie sammen den sommeren, sammen med barna våre. Vi koste oss, og alt var som før "hun" kom inn i bildet.

Han så da hvor stor innflytelse hun hadde på han, selv om selve forholdet var slutt. Og fant selv ut at de ikke kunne ha kontakt som venner en gang.

 

Jeg for min del kan ikke forstå hvordan jeg kunne ta det så rolig ovenfor mannen min... Når jeg leser dette nå kan jeg ikke forstå hvorfor jeg godtok alt jeg gjorde, og at jeg klarte å leve med en mann som sa han ikke følte noe for meg lenger. Men, jeg er utrolig glad jeg gjorde det.

 

Nå har jeg en mann som sier at han angrer som en hund på alt han utsatte meg for, og at han har fått seg en lærepenge for livet. Han sier at han vet hvor bremsene er nå

Jeg føler meg mer sikker for hver dag som går, men klart... det er et lite sår der, som jeg ikke vet om vil forsvinne. Men, så lenge mannen min vet det er der, og respekterer det kan jeg fint leve med det!

 

Mannen min mener forresten at følelsene hans aldri forsvant, han så de bare ikke akkurat i den perioden.... Jeg vet ikke, men jeg merker iallefall veldig godt at han har sterke følelser for meg nå, og at han har mye større respekt for meg i etterkant. Han sier ofte at jeg er den sterkeste kvinnen han vet om

 

Igjen, tusen takk for at du spurte

 

Trollmorssmåtroll