Om noen vil lese fødselshistorien min:-)

[Gjest]

Som førstegangsfødende var jeg skråsikker på at jeg ikke ville føde før termin. Jeg våknet derfor 16. mars 2010 med et sukk ettersom jeg – i følge kalenderen – måtte vente hele 15 dager til før jeg hadde jenta mi i armene. Høyere makter ville det imidlertid annerledes.

 

På kvelden samme dag, merket jeg antydninger av uregelmessige rier. I løpet av hele dagen hadde små stikk invadert korsryggen med jevne mellomrom, så jeg skjønte tidlig at noe var på ferde. Naiv som jeg er, innbilte jeg meg likevel at det kun var noen lette kynnere uten særlig betydning som hadde sett sitt snitt i å dukke opp. Derfor samtykket jeg til at den kommende barnefaren tok seg en snartur til den nærliggende butikken for å gå til innkjøp av basisvarer og det siste vi manglet til babyen - bleier (flaks!). Han rakk for øvrig bare å fylle handlekurven før jeg ringte og forklarte at jeg trodde noe var på ferde. Som et resultat, tok han sporenstreks fatt på hjemturen og ti minutter senere dukket han opp i leiligheten igjen, lettere forfjamset og en smule blek.

 

Da klokken ble 21.00, ringte jeg jordmor og fortalte hvordan ting lå an. Jeg hadde siden klokken 20.00 forsøkt å sove på sofaen uten hell, som en psykisk forberedelse drev vi også og øvde litt på diverse pusteteknikker vi lærte på foreldrekurset. Jordmor på sin side beroliget meg raskt med at fødselen neppe var rett rundt hjørne, og ba meg om å forsøke å sove igjen ettersom det jeg beskrev som små stikk i beste fall bare var rier på et svært tidlig stadium. Erfaringsmessig visste hun også at det ofte tar mange timer til noe skjedde videre.

 

Jeg sovnet omsider i armkroken til min kjære, men klokken ett den natten, våknet jeg av at jeg måtte tisse; jeg hadde følelsen av å ha å ha holdt meg en hel dag. Plutselig kjente jeg også at det jeg betraktet som milde rier vendte tilbake – sterkere denne gang. De kom dessuten med raske mellomrom, men ikke i noe taktfast ”system” ennå. På det raskeste var det vel 3 minutter mellom dem. Ettersom dette ikke var noen særlig behagelig opplevelse, ble turen ut av huset og inn i garasjen litt av et prosjekt; jeg tror dere hadde ledd dersom dere hadde gått forbi; vi brukte 15 minutter på det hele.

 

Halv to satt vi i bilen, og da kom riene stadig raskere. På dette tidspunktet ble det hele for mitt vedkommende fremfor alt veldig intenst, og ettersom jeg vekselvis kjeftet på kjæresten fordi han kjørte for raskt og for sakt, ble det ikke bare enkelt for ham heller. Han har i ettertid sagt at han ikke forstod alvoret før jeg brølte ”HUN KOMMER, FOR FAEN” av full hals. På daværende tidspunkt er jeg blitt fortalt at jeg lå/satt i en finurlig positur i forsetet som neppe hadde gått politifolk hus forbi dersom de hadde hatt kontroll på veiene denne natten.

Minuttene fra vi nådde sykehuset til jeg var inne på rommet mitt, husker jeg knapt; det var en lapskaus av smerte, tårer, klarering og nedskriving av informasjon. Idet jeg nådde rommet mitt, gikk vannet med et brak, bokstavelig talt.

 

Og der satt jeg med en stuptrøtt kjæreste som i flere minutter var overbevist om at jeg var våt nedentil fordi jeg hadde mistet vannflasken i fanget tidligere den kvelden.

Etter tre kvarter med måling og kontroll av frøkna i magen, startet pressriene for alvor. Det var virkelig smertefullt og jeg forstår egentlig ikke hvordan jeg overlevde. Riene tok tak i meg og jeg regelrett skalv i hele kroppen. Jordmor var overrasket over at ting hadde gått såpass raskt, og takket høyere makter for at vi hadde nådd frem i tide; 17. mars kl. 03:45 kom hun til verden med et skrik; hodet først og resten av den vesle kroppen etterpå. Det var en gråtkvalt og stolt nybakt pappa som med skjelvende hånd peilet saksen mot navlestrengen og kuttet kanalen som har vært vår fremste forbindelse de siste månedene. Hun ble vasket, målt og veid før hun havnet i mammas favn.

 

De første dagene er gått som en drøm. Hun tar puppen, gråter lite og er stort sett fornøyd. Nå forsøker vi å komme til rette i leiligheten med en ny sjef i hus, og vi kan nesten ikke vente på fortsettelsen. Dette er virkelig livet:-) Og til dere uten barn; dette anbefales, på det sterkeste!

[Mrs Bad enkelt og greit]

Gratulerer så mye

hva skal hun hete? hvis du vil si det da. Og hvor stor var hun?

[Gjest]

Tusen takk!

 

2890 gr og 48 cm.

 

 

[brooklyn]

Vel overstått drømmefødsel:))

Gratulerer så masse!

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Gratulerer så mye med lillejenta! :-) Høres ut som en flott fødsel det der, blir intenst når det går fort, men så har man masse energi etterpå i stede. Kos dere!

[ღ Juksemaker pipelort +spire ღ]

Gratulerer!!

Hørtes jo egentlig ut som en drømmefødsel dette da. Iallefall i forhold til min

 

Kos dere så masse! :-)

[flypapir]

Gratulerer så masse med veslejenta! Godt dere rakk frem til sykehuset..

[Gjest]

Tusen takk, jenter;-)

 

[Gjest]

Gratulerer så mye!

 

Snart skal jeg i ilden! Litt skrekkblanda fryd her nå! Hehe.

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Gratulerer så mye!

 

Hormonell som jeg er, sitter jeg med tårer i øya og gleder meg til det er min tur

[Candy girrrl]

Gratulerer!!

Og nå er jeg spent... Hva skal vidunderet hete?

:-)

[Monajenten]

Åhhh nå fikk jeg frysninger, så utrolig herlig! Gratulerer så mye med lille nye sjefen i hus!

(Var det nødvendig å skrive til babysyke meg???)

 

Stor klem til deg, kjære Kapabel:-)

[melkekua™]

Flott fødsel! Og flott fødselshistorie :-) Gratulerer med prinsessa! Skal si det ikke tok lang tid hehe. Bør passe på neste gang du skal føde du da ;-) Kos dere som 3, nå er dere en familie.

[stjertløvetann]

Jeg pleier vanligvis ikke kommentere fødselshistorier, bare nikke anerkjennende i mitt stille sinn, men her skriver du så fantastisk at jeg rett og slett bare må få lov å gratulere!

 

(Og med de eksakt samme målene som min lille gulljente, litt spesielt hehe).

[Gjest]

Tusen takk, dere er skjønne!

 

magrat - vittig med målene. Vet ikke om de rundet litt opp eller ned sånn at det ble et "helt" tall. Men størrelsen er jo perfekt!!! :-D

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Grattis så mye, Kapabel- hørtes ut som en fantastisk fin fødsel, og må vel nesten kunne karakteriseres som en drømmefødsel=) Fødselen min startet også helt plutselig 2 uker før termin, og jenta var akkurat like stor som din, eneste som skilte var vel drøye 12 timer ekstra i fødsel for min del;)

 

Kos dere masse nå i den nydelige nyfødttiden, koooose og kooose og nusse masse på den lille- det er en helt unik tid man aldri får igjen!

[ippemo får augustbaby]

Gratulerer! For en fin fødselshistorie, du skriver skikkelig bra!

 

Kos dere masse med veslejenta =)

[Ranveig R]

Herlig formulert om ein flott fødsel!

 

Nyt babyen og livet som mamma/foreldre!

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Gratulerer så mye

[Den heldige eier av ett barn]

Gratulerer så mye med den lille jenta. Håper du og pappaen koser dere masse:)

[CMH]

Grattis Viktig å nye babytiden, går så skrekkelig fort!"

[Gjest]

Tusen takk, igjen!

 

Har lagt ut et skrytebilde av skjønnheten min nå om noen vil se. *Sussepå*:-)

 

 

[Gjest]

for en utrolig vakker skildring av en fødsel!! du skriver utrolig bra.

 

gratulerer med jenten:o)))

 

[Gjest]

Så bildet på profilen din SÅ SKJØNN!

 

[Gjest]

Takk takk, hun er verdens skjønneste:))