"Jeg savner pappa"

[Anonym bruker]

Gutten vår på snart 4 år har visst i ei ukes tid nå at mamma og pappa ikke er kjærester og at pappa ikke bor hjemme lenger. På kveldene, hvis han er trøtt, gråter han og sier han savner pappa og at han skulle ønske at pappa kunne bo her sammen med oss. Jeg skjønner han så godt og får svart samvittighet. Det er som å få tusen kniver i hjertet og føles rett og slett jævlig. Blir helt på gråten når han sier det og synes jeg er verdens verste mamma

[Verbena]

Helt normalt å det går over! Eldste min var rett over 4år når jeg og pappan bestemte oss for at nok var nok og det var fælt det kan jeg skriveunder på. Men det tar ikke så lang tid før de bli vant til den nye situasjonen så fremst de fortsatt får se pappa da. Om pappa forsvinner helt kan det bli veldig mye tunge tanker for en liten gutt!

 

Nå er det snart 2år siden vi flyttet fra hverandre og de ser pappan sin ca annenhver helg. Jeg har ny samboer som nå er borte på jobb 10dager i slengen en periode, og hvem tror du minstemann på 4,5år gråter etter nå enkelte kvelder... Stefaren som han er vant til at er der i det daglige. Og når de er hos pappan sin har de hatt og har fremdeles kvelder de gråter etter meg!

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Eksen min (gud, så rart at han er det...) og jeg kommer godt overens og han forguder sønnen sin. De kommer til å ses minimum en gang i uka og annenhver helg, men jeg har sagt klart fra at jeg ikke kommer til å nekte hvis han vil finne på noe en av " mine" dager. Han er en flink pappa og jeg vet at han vil stille opp for sønnen sin

[Anonym bruker]

Det hjalp veldig for 6-åringen min å ringe til pappaen sin om kvelden før hun sovnet. Hun hadde også en del kvelder hvor hun gråt og sa at hun var så lei seg for at ikke pappa kunne bo sammen med oss, men når hun fikk ringe for å si god natt, ble alt så mye bedre. det er sjelden hun ber om å ringe nå (et havt år etter), men hun ringer meg de kveldene hun er hos pappaen.

[Anonym bruker]

Min har holdt på slik siden vi skilte lag. Da var han 3 og han har ment at vi skal bo i samme hus og kjøre i samme bil og reise på ferie i sammen.. Det har vært helt jævli å høre på, og jeg har ikke funnet trøstende ord nok for sønnen min.

 

Nå er han 4,5 og det virker som sønnen min har godtatt at vi bor hver for oss. Han har vanlig samvær med faren og vi har holdt veldig fast ved samværet for han.

 

Har faktisk fått telefon den siste tiden når han har vært hos faren, der det første han sier er: mamma jeg savner deg sånn...

 

så du kan være sikker på at det sier han når han er hos pappaen og.