Anonym bruker Skrevet 18. mars 2010 #1 Skrevet 18. mars 2010 Har en søster hvor vi har merket at noe skjer. Mannen hennes jobber ikke lenger (var selvstendig næringsdrivende) og hun fortalte aldri at han skulle slutte med det han gjorde. En dag skjønte vi bare at det var slutt, men innen den tid hadde hun rukket å fortelle mange småløgner om det som skjedde (at han bare tok en pause, at han hadde ferie osv). Nå har hun fortalt det samme om hva planene hans er; men ingenting skjer. Hun bor et stykke unna av oss, så ingen får fulgt med i livet (vi spionerer ikke altså) men det er tydelig at noe ikke er som det skal. Hvor mye kan man bry seg med dette, jeg/vi er jo veldig bekymret for at noe er galt, vil gjerne hjelpe til hvis vi kan, om ikke annet enn moralsk støtte. Men når jeg har spurt så svarer hun avvisende og blåser bort spørsmålet som om det ikke er viktig. Har jeg "rett" til å blande meg inn i hennes liv? Gjør det jo kun av bekymring og ikke for å bestemme eller dømme....! Kan jeg ta henne fatt og "kreve" at hun forteller hva som skjer, på en pen og ordentlig måte. Vi har et godt forhold til hverandre, betror oss ikke de dypeste ting men snakker om alt. Hvor går grensen?
Anonym bruker Skrevet 18. mars 2010 #2 Skrevet 18. mars 2010 Det tror jeg kommer veldig an på den enkelte familie. Jeg og mine brødre blander oss inn i hverandres liv og på grunn av det både krangler vi så busta fyker men står aldri alene når livet går oss imot i hvertfall. Kunne ikke falt meg inn å se at ting går ad dundas for en bror og så akseptere at han ikke vil si noe om det. Men nå er jo denne mannen hennes det som det dreier seg om og da blir det kanskje litt anderledes? Har ikke gifte søsken men tenker at jeg nok ville trådt litt varsomt i dette tilfelelt likevel. Uansett kan du ikke leve noens liv for de...
Anonym bruker Skrevet 18. mars 2010 #4 Skrevet 18. mars 2010 Min søster kan jeg blande meg inn, vi kan snakke om alt og ingeting sammen. Og er det noe den ene ikke vil si, så pleier pappa og få snusen i det raskt og da er ingenting en hemmelighet lenger. Men slik er det hos oss, vi har ett åpent og godt forhold til hverandre. Vi kan omgå hverandre lenge uten at noen føler seg for nære hverandre, vi klarer å ha ett privatliv selv om vi er på en overfull hytte sammen. Mens mine svigerinner og svogere hadde jeg ikke kunnet ha snakket eller blande meg inn med, det hadde heller ikke min mann gjort. Forholdet er såpass forskjellig, hans ene søster har ett åpent forhold selv om det ikke er så nært. Så man må nesten se ann hvordan forhold en har til sin nære familie for hvordan man kan ta det vidre.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå