Hvor mye skal en "plage" venninner?

[Anonym bruker]

Jeg har vel egentlig bare 1 ordentlig god venninne, og hun skal være forloveren min når vi gifter oss. Har andre venner som jeg snakker med og treffes sjeldnere, men hun er vel min bestevenninne. I det siste har jeg derimot følt at jeg har mistet henne også.. Siste året er det vel så og si kun jeg som har invitert henne på besøk eller å gå turer eller lignende.Vi har det veldig koselig når vi er sammen, men føler det er bare jeg som tar initiativ.. Og for 3 mnd siden fikk jeg en baby til og etter det har jeg kun sett henne 2 ganger (jeg som tok initiativet da og) og hun tar så og si aldri kontakt med meg på msn/fb/mobil. Kjenner det er skikkelig sårt.. spesielt siden det ikke er lenge til jeg skal gifte meg.

 

Dette + samboeren min som sliter med sin familie som igjen har gjort at han har gått inn i en depresjon igjen, sliter også på meg.. Kjenner at dagene begynner å bli tyngre og jeg er sliten og lei..

 

Føler meg ganske så ensom for tiden..

 

Men hvor mye skal/kan man legge på sine venner? Føler at jeg bare syter om meg og mitt.. Om jeg gjør det, så glir vi vel bare enda lenger fra hverandre? Æsj altså...

 

Kan jo legge til at vi er på to forskjellige stadier i livet. Jeg med mann og barn og hun er singel og har begynt å leve ut fjortisslivet igjen med festing og nye venner...

[Anonym bruker]

Det kan jo være hun synes det er vanskelig å finne på ting med de gog at hun synes det er kjedelig å ha med barna dine på det.

Men hun finner nok tilbake til deg når hun kommer til samme stadie i livet selv..

[Anonym bruker]

Bruker du henne til å lufte frustrasjon?

 

I det tilfelle så blir du bare en negativ energi, prøv å gi henne litt tilbake og lytt.

 

[Anonym bruker]

Hun jobber i barnehage og er veldig glad i barn.. kaller seg selv for tante til barna mine. Er ikke som at jeg pleier å ha med eldstemann på ting med henne uansett. Babyen må riktignok være med fordi han trenger mat og tar ikke flaske.. men tror egentlig ikke babyen er problemet, da hun er egentlig gal etter babyer...

 

HI

[Anonym bruker]

Men kan hende det er som anonym 21.11. sier. At hun er litt lei av den negative energien din.

[Anonym bruker]

jeg skal innrømme at jeg har brukt henen til å lufte frustrasjon tidligere, men ikke de siste månedene (nå som hun ikke har tatt kontakt), fordi jeg har følt hun ikke har brydd seg. Så jeg har ikke fortalt henne noe av alt det negative som har skjedd før hun selv har spurt. Kun hørt på henne fortelle om flørtingen sin.. har virkelig prøvd å gi og lytte, men føler det kun har vært jeg som har gitt i det siste..

 

HI

[Anonym bruker]

Tja....kanskje dere begynner å vokse fra hverandre?

[Anonym bruker]

Og så føler jeg nesten at hun prøver å få meg sjalu? Eller i hvertfall så blir jeg litt sjalu/irritert.. for hun forteller meg alltid (når vi sjeldent snakker sammen) om at hun skal ut på ditt og datt med de nye vennene sine, eller at hun har gjort det og det med den og den personen. Føler meg enda mer ensom da.. Enten ofrer hun ikke en tanke på at kanskje jeg kunne tenkt meg å vært med, elelr gjort noe morsomt jeg også, eller så prøver hun å få meg sjalu eller noe... Er nok bare at hun ikke tenker så langt, men sårende uansett

 

HI

[Anonym bruker]

Du høres ikke ut som en glad kommende brud! Sikker på at du vil dette?

[Anonym bruker]

Vanskelig det der med venninneforhold,, det er som om vi forventer at forholdet alltid skal være som det var før uansett om en blir eldre, har helt ulike livssituasjoner, får barn osv. I andre forhold (parforhold) må en jo jobbe med forholdet hele tiden, ting går opp og ned, mens jeg tror det er lett å ta venninner mer for gitt..

 

Virker som det er vanlig å oppleve kriser i venninneforhold i den perioden en får barn og blir "voksne".

 

 

[Anonym bruker]

For en usaklig kommentar 21.24!

[Anonym bruker]

Gifte meg? Ja

Henne som forlovet: litt i tvil.. Føles jo som ei over sa, at vi vokser fra hverandre. Er det da riktig å ha henne som forlover?

 

Jeg virker kanskje ikke så glad, men det er pga alt som skjer rundt oss. Ikke pga mannen min. Vi har vært igjennom dette før, så vet vi kommer oss ut av det igjen. Litt dumt tidspunkt kanskje, men nå vil vi ikke vente lenger, og vi SKAL klare å gjøre den dagen til et lyspunkt og noe BRA!