Norge og våre barn blir stadig tykkere..

[Kokkeli nyter våren:)]

Nå snakket de om det på radioen igjen. Barn er for lite aktive. Er dere bevisst hvor mye barna trimmer i løpet av en uke? Eller ikke akkurat trim da, men i aktivitet? Kjører dere dem til og fra alle aktiviteter?

 

Jeg prøver å gjøre meg bevisst dette, prøver å prioritere tiden slik at jeg har tid å gå sammen med dem til treninger og etterhvert kan de gå selv. Gutten min er nå 7,5 og går til og fra trening alene. Noen himler med øynene, syntes han er for liten. Men det går jo helt fint. Hvor på veien ble vi så hysteriske?

[Lene~mor til tre]

Vi trenger egentlig ikke å tenke så mye på det siden barna går over 4 km hver dag bare til og fra skolen så de får nok trim.

Vi har ikke bil så vi går uansett hvor vi skal hen, også når barna skal på fritidsaktiviteter o.l

[yasmina]

Her kjoeres det masse, men har ikke saa mye valg da det ofte er over 30 grader ( gjerne 40 ) og der vi skal somregel er mer enn 1 mil unna.

Men ungene mine herjer mye, leker mye ute og vi svoemmer en del - flere ganger i uka.

De er slanke alle 3 og mellomste er vel problemet heller det motsatte - men han spiser godt saa han er vel bare slik.

[blond]

Der er viktig for meg at ungene har fritidsaktiviteter, både for det sosiale og for trimmens skyld. Jeg tror det er lett å henge seg opp i hvor tykk eller tynn ungen er når det gjelder kosthold, mange antar at en tynn unge er sunn og motsatt med tykke barn. Det er ofte feil.

 

Jeg er redd for at måling av skolebarn kan gjøre stor skade og danne grobunn for mobbing, det kan fremme spiseforstyrrelser og opplevelsen av å være annerledes og ikke bra nok. Det kan også oppfattes som at det hele ansvaret er barnet sitt når det er foreldrenes ansvar.

 

Jeg er enig i at hverdagstrimmen er viktig, gå til skolen hvis man ikke bor for langt borte osv. Det er viktig å fremme gleden ved aktivitet slik at det ikke blir en treg ting man gjør motvillig. Det er synd dersom det blir en må-ting og et ork.

 

I noen idrettsgrener merker jeg at det er prestsjonsfokus. Det tror jeg kan bidra til at en del unger ikke synes det er morsomt å være med på en slik aktivitet. Det er viktih for de minste at det er mye lek, men samtidig ser jeg at det kan trekke ned motivasjonen til de beste.

[auro]

Tenker ganske bevisst på det ja. Særlig siden eldste nok har arvet min kroppsfasong. Lang og kraftig. Men tenker like mye på hva vi spiser. Hun er veldig glad i det søte liv. Hun er i tillegg lang. 7 år, 140 cm og 30 kg. Er jo ikke tjukk, men hun virker solid i forhold til mange barn som er nesten magre.

[Kokkeli nyter våren:)]

Tror du og jeg har fått så lang fra gjennomsnitt barn som mulig. Din på oversiden og min på undersiden. Min gutt er 7 år 118cm og 21kg. Han sliter med at han er liten og tynn. Plages med det, synes det er flaut og vanskelig.

 

Blond: ditt innlegg var veldig bra over her. Jeg har fått ett barn som er veldig tynt og spebygd. Men kjenner du på han så kjenner en at det er himla mye muskler på han. Han er veldig aktiv og har alltid vært veldig langt framme motorisk.

De to andre barna mine er også små men har litt mer å gå på, for å si det på en måte. Når det gjelder han eldste så spiser han vel like mye som de to andre til sammen. Men legger likevel ikke på seg. Mange sier da om han hvis han spør om sjokolade eller brus at jeg er heldig som ikke trenger passe på, han kan jo spise det han vil osv. Det blir jo helt feil!!! Faren er også kjempetynn, men er jo like farlig for han som meg å spise usunne ting som meg..

 

Jeg er også bevist aktivitet og mat til barna. De får ikke spise hva de vil, de får ikke sitte inne å se tv hele dagene, de må ut og være ute, og klarer seg dermed også godt ute.