Kjøpe hund, eller ikke...

[Bubba75]

Jeg har vokst opp med hunder og har veldig lyst på at vi skal få oss en. Pga en liten kommunikasjonssvikt mellom meg og mannen min, begynte jeg å titte etter hvalper og har funnet et leveringsklart kull i den rasen vi har snakket om. Og jeg har fått helt dilla selvsagt... Mannen min er vant til katter (men det tør vi ikke ha pga stor veg her vi bor) og har vokst opp med en mor som er livredd hunder (unntatt de få hun kjenner..) Begge har vi lyst på dyr, og mener at barn har godt av å vokse opp med dyr. Et argument mot akkurat nå er at vi har små barn (halvannet og fire år) og det er slitsomt i seg selv. Argument for er at akkrat nå jobber jeg 50% og det gjør jeg kanskje ikke om 1-2 år. Hans argument mot er at det blir slitsomt for meg (han pendler en del, så jeg må ta hovedansvaret), og jeg husker selvsagt bare det koselige og ikke all jobben. Noen som har hund/skaffet seg valp mens de hadde små barn. Hvilke erfaringer har dere gjort?

[Underveis -->]

Nå har jeg ingen erfaring som du etterlyser, men jeg har både hund og et lite barn. Nå er min både voksen og veloppdratt, og jeg må bare si at det er godt, for selv om jeg sikkert hadde orket en valp, så hadde det blitt ekstra slitsomt siden jeg har vært syk på og av nå i to måneder. Slikt skjer jo, så man skal jo ha litt ekstra overskudd å ta av.

 

Mitt hotteste tips er å ikke skaffe dere noen annen rase enn noe som karakteriseres som rolig. Det vil si at du ikke bør skaffe deg en hund som jack russel terrier f.eks. Søte og morsomme hunder, men kjappe og krevende. Siden dere ikke er helt sikre på hvordan det går, så vær nøye med rasevalget! Suksess avhenger like mye av det som hvor mye overskudd dere har. Får dere "den perfekte hund"; så er det jo bare kos!

[ippemo får augustbaby]

Vel, jeg sitter nå selv og forteller meg at jeg ikke bør anskaffe valp fordi jeg er gravid. Men din yngste er jo hele halvannet år! Hehe

 

Vi venter (hvis fornuften fortsetter å være sterk) til yngste er en 3-4 år. Vi velger å gjøre det slik for at det er strevsomt med valp og vi vil at det skal være mest mulig kos og mest mulig et familieprosjekt. Får vi vovve nå, så blir det bare mas.

 

Men jeg sitter selv og kikker etter aktuelle valpekull... dette er jo omtrent like ille som å være babysyk jo! Hehe

 

 

[Bubba75]

He he, jeg føler meg også som om jeg skulle vært babysyk.. Vi har snakket om det i flere år, men hele tiden som at det skal vi ha en gang i framtiden. Er litt redd for at det blir en sånn ting som aldri passer helt. Det er slitsomt å ha hvalp, uansett. Og man har aldri en garanti for at det ikke blir en ekstra urolig eller krevende hund.

 

Min fornuft er nok long gone..

[Panterjenta85]

Med riktig innstilling er alt mulig!

Jeg har ekstra lang permisjon og her kommer det valp i hus rundt pinse. Da er snuppa rundt 8 mnd.

Og så lenge man er forberedt på at livet ikke blir en dans på roser den første tida så tror jeg det går fint. Man klarer det man vil klare!!

Men ville nok vært 110% sikker på at alle er klare for det og at alle tåler dyr. Man skaffer seg ikke en hund for så å bare gi opp etter et halvt år! Her har det blitt utsatt gang på gang på grunn av graviditet, jobbsituasjon, bosituasjon, flytting og mye annet. Skulle kjøpe i 2005, men NÅ fem år etter er den endelig på vei! Det er nesten værre enn å være babysyk spør du meg!

[*Redhot*]

Har en venninne som kjøpte valp for en stund siden.

Hun sa at de 2 første månedene, så hadde hun omentrent fødselsdepresjon, men så ble det lettere =)))

Det verste tiden er vel de første månedene før hunden skjønner at den må ut for å tisse.