Fortvilet.. trenger synspunkter (langt)

[K ♥ tærten]

Jeg har slitt med migrene i mange år, men har forsåvidt fungert helt fint i jobb frem til jeg ble gravid. Dels fordi jeg ikke tillater meg selv å ikke fungere, jeg kan ta medisiner mot migrenen og i noen perioder er jeg faktisk helt fin

 

Etter at jeg ble gravid har migrenen gått fra å komme når jeg er sliten/sulten til å bli hormonell (det er hvertfall det legen min mener) og man kan ikke ta migrenemedisiner når man er gravid.

Jeg jobbet i ca. 4 uker med konstant migrene fra uke 5-9 før kroppen rett og slett sa stopp. Besvimte før jeg skulle på jobb, sov ikke på natten og kastet opp 24-7. Tilslutt innså jeg mine begrensninger og dro til legen. Har en lege som jeg har et godt forhold til og jeg føler legen min kjenner meg godt og vet hva jeg står for. Hun sykmeldte meg 100 % tvert og sa jeg hadde ingenting på jobb å gjøre. Det er jeg forsåvidt enig i. Etter 4 uker sykmelding kom jeg tilbake til ny legetime og var jo egentlig ikke blitt noe bedre. Er jo bedre i den forstand at jeg ikke har konstant migrene hjemme, men får det av å handle mat i butikken som kanskje tar 1 time. Prøvde å forklare at jeg slet med dårlig samvittighet, men legen min sa at om jeg var sykemeldt eller ikke var ikke noe jeg kunne bestemme, men henne, og jeg ble sykmeldt på nytt i 4 uker 100 %

 

Nå nærmer disse 4 ukene seg over også. Jeg er fortsatt ikke noe bedre - noen legen min sa jeg mest sannsynlig ikke kommer til å bli heller for migrenen er hormonell, det er ikke noe jeg kan gjøre fra eller til og det er ingen hensikt i å presse kroppen. Problemet mitt er at jeg sliter med fryktelig dårlig samvittighet her jeg går hjemme. Jeg kommer fra en familie hvor det å være sykmeldt "ikke eksisterer" og jeg har aldri vært sykmeldt tidligere, nesten ikke hatt en sykedag selv med denne migrenen. Mine holdinger selv er jo derfor at jeg gir meg selv dårlig samvittighet av å gå hjemme. Føler også litt press fra arbeidsgiver for de lurer veldig på om jeg kommer tilbake før permisjon. Er jo helt umulig å svare på for jeg ønsker å komme tilbake, men vet ikke om det funker eller om jeg får lov.

 

Har litt lyst til å ta forklare alt dette for legen min, si jeg er litt bedre og spørre om en 50 % sykmelding videre, slik at jeg kan jobbe 3 dager i uka. Innerst inne vet jeg vel egentlig at det ikke kommer til å funke, men jeg tenker det kanskje kan gå for en måned eller to og da har jeg hvertfall gitt meg selv og arbeidsgiver den mulightenen til å bevise at dette faktisk ikke går. Jeg har overhode ikke med meg samboer'n på denne ideen og vet ikke om jeg får med meg legen min på den heller. Men siden hun kjenner meg såpass godt og vet jeg sliter meg jentesyndromet dårlig samvittighet så kan hun kanskje forstå at jeg får migrene av å gå hjemme med denne følelsen konstant. Orker ikke å gå i 5 mndr til med så dårlig samvittighet.

 

Jeg har ikke tenkt å jobbe for enhver pris og funker det ikke så gjør det ikke det, men jeg er så usikker på om jeg skal orke å presse meg i jobb for en måned eller to bare for å vise at jeg vil prøve. Noen ganger tenker jeg at kanskje det kommer til å gå fint, og det er ikke for å virke pesimistisk jeg sier at fornuften vet det ikke gjør det - det er mer at jeg er realistisk og kjenner meg selv såpass godt. Er skikkelig fortvilet for tiden.

 

Sitter med spørsmål som: Klarer jeg å få til 50 % i en måned eller to, vil arbeidsgiver i det hele tatt sette noe pris på at jeg prøver, vil det hjelpe på samvitittigheten min? Sukk.... Alt av gode råd tas i mot...

[2+snart3]

Jeg er i litt samme situasjon, føler jeg. Ble sykemeldt i uke 7 pga. ekstrem kvalme.. Den saken var grei, før jobbe greide jeg ikke.

Men jeg regnet med at etter noen uker skulle jeg være tilbake på jobb..

 

Slik gikk det ikke. Det skal sies at jeg har en kronisk sykdom, og er kategorisert som et "risikosvangerskap", men jeg trodde ikke at jeg kunne sykemeldes helt til jeg går ut i permisjon allerede nå.

 

Legen vil ikke risikere at det skal skje noe med meg eller babyen, så jeg får ikke lov til å jobbe, selv om jeg til tider føler at jeg hadde klart det.. Arbeidsgiveren er heldigvis enig med legen, og glad på mine vegne..

 

Men; du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke får jobbe!! Er ikke akkurat slik at du har valgt det selv. Og dessuten; Det er ingen som takker deg den dagen du har slitt deg ut på jobben, og i verste fall at det blir noe med babyen..

 

 

Lykke til!! Prøv å ikke ha dårlig samvittighet dersom du blir gående hjemme resten av svangerskapet... "Premien" er verdt det!!

[bringebærsnipp]

Du må ikke ha dårlig samvittighet for det K! Du er jo søt og da. Men du har faktisk ikke noe på jobb å gjøre.

 

Etter yogaen på mandag fikk jeg også migrene, du så kanskje at jeg ikke var helt i form? Så hvis jeg var litt rar så var det derfor... Huff, jeg fikk iallefall bekreftet at det er melka som gjør at jeg har slitt med migrene i 25 år..:S Har tatt fordøyelsesensymer og spist melkesjokolade og ost fordi jeg ikke klarte å motstå fristelsen...Dumme meg, det fikk jeg igjen for!

Du hadde vel god erfaring med homeopati? Kanskje du kan ta deg en tur dit? eller prøve akupunktur? Kan jo hende noe som ikke fungerte sist fqaktisk fungerer nå, siden det er andre ting som trigger hodepinen...

 

Ønsker deg god bedring! <3

[nicki82]

Veeel...hvis du vil ha synspunkter, så tror jg nok at det ikke vil være så mange meninger som vil støtte deg i valget å "presse til 50% bare for å bevise at det ikke går". 100% sykemelding er overbevisning nok, synes jg

 

Er selv oppdratt til at man nærmest talt må ligge for døden for å holde meg hjemme fra skole/jobb. Tror innerst inne at jg forbinder det å være syk med svakhet.

 

Tror at arbeidsgiveren har satt pris på lojaliteten din så langt, så det å innrømme at du er menneskelig og trenger tid til å bli frisk er nok en styrke for ei med ditt arbeidsmoral.

 

Dessuten så er jeg overbevisst om at de vil gjerne ha deg fungerende på jobb, og vil sikkert sette pris på at du er ærlig med de om tilstanden din, så de kan planlegge fremover.

 

Å fortelle deg at du ikke skal plages med samvittighet, vil jg nok ikke, for jg vet selv at det er noe som ikke kan kontrolleres...

Men det jg vil skrive til deg er at du må prøve å tilpasse deg din sykemeldte hverdag på best mulig måte og å finne på noe som kan gi deg glede (noe i tillegg til en voksende mage). Ta noen yoga timer, lese gode bøker..anything Du kan uansett ikke gjøre noe med din situasjon, så gjør det som gjør deg glad

 

Lykke til

Sende deg mange klemmer

 

[K ♥ tærten]

Tusen takk for trøstende ord. Jeg vet ærlig ikke hva jeg skal gjøre - tror jeg heller mot å forklare situasjonen min til legen min og "diskutere" med henne om hva hun syntes. Jeg vet jo at det er en grunn til at jeg er sykemeldt. Tenker nok ganske likt som deg Nicki82 - man skal være døden nær for å være hjemme. Har jeg en 2-3 dager hvor jeg er helt fin så tenker jeg at nå kunne jeg jo sikkert jobbet. Og så gjør jeg noe og blir dårlig, og blir like skuffet hver gang hvor lite kroppen tåler.

 

Jeg slapper forsåvidt av og "koser" meg hjemme med scrappbooking, strikking, litt turer i frisk luft, yoga og mye søvn, men har den klumpen på samvittigheten liksom. Handler jeg mat er jeg nesten redd for å treffe på kollegaer og at de tenker jeg bare koser meg hjemme siden jeg er gravid.

 

Bringebærsnipp: Håper du slipper unna noe mer migrene for jeg unner ingen det. Yoga gir meg faktisk ikke migrene og jeg føler meg veldig opplagt etterpå. Vurderer å fortsette med denne type trening etter graviditeten også! Er ikke anbefalt å ta homoepatiske medisiner under svangerskapet, men skal rett tilbake etter denne tærten er født. Var helt fin i 7 mndr med det Kan ikke ha vært en tilfeldighet.

 

Uansett - tusen takk - tror jeg innser at jeg ikke kan sitte og bestemme meg her hjemme for hva jeg skal gjøre. Orker ikke gruble mer, får bare høre med legen min og finne en løsning sammen som fungerer for meg og for lille tærten i magen

[Shabby Chic,jente07+aug'10]

Hei,

 

jeg har migrene til vanlig (utenom svangerskap) og det tredobbler seg når jeg er gravid. Men jeg har gått til akupunktur mot det og det har faktisk gjort underverker. Jeg blir migrenefri i uker av gangen og det er utrolig deilig!

 

Jeg bor i Oslo og går til Mille på familieklinikken på Majorstuen. Vet jo ikke hvor du bor, men hun vil jeg anbefale på det varmeste!

 

Lykke til, håper på mange migrenefri dager! Og ikke push deg til noe som helst - det gjør bare ting verre!

 

 

[MC81]

Neimen uff da!

 

Ikke bra at du føler det slik!

Men det er faktisk slik at noen sliter med migrene hele svangerskapet og det er det ingenting du får gjort noe med!

Du har gjort en kjempeinnsats på jobben frem til du ble gravid og at du er syk nå skal du ikke føle dårlig samvittighet!

Jeg synes også det er dårlig gjort av arbeidsgiveren din og spørre deg om du kommer tilbake før permisjonen, det burde arbeidsgiver vite at er vanskelig for deg å svare på!

 

Slapp av du og gjør det du klarer, ikke føl noe dårlig samvittighet for det!

[abulafia77]

Hei. Jeg har det som deg, og har vært borte snart syv uker nå pga migrene. Jeg skal til legen mandag og kommer da til å be om å prøve å jobbe 30% i to uker.

Dette gjør jeg for at jeg tenker at det er greit å ha prøvd seg ute for mine egen del, i tillegg til at Nav har ønsker og legen har krav på at man skal ha prøvd å gå gradert sykemelding.

 

Funker dette ikke opplever jeg at det vil være lettere i forhold til meg selv, jobb, lege og Nav dersom jeg blir nødt til å være sykemeldt lengre.

Ps; iht nevrologisk avdeling på Ullevål og Glaxo smith (produsenten) kan man ta Imigran 2 ganger uken.

 

Lykke til!