Normalt å måtte vekke mannen in??

[Anonym bruker]

Så han skal komme seg på jobb i tide.?

 

 

 

Må legge til at før meg var det mor hans som stod for jobben. Er 30 år!

[AndreVonDrei]

Hehehe, tja...må og må ;-p

 

Jeg vekker han ene og alene fordi vekkeklokken ringer og ringer uten at han våkner, så hvis jeg ikke skal opp må jeg rive og slite i han og nærmest kaste han ut av sengen så jeg kan få sove videre.

Har ikke samvittighet til å stå opp og la han forsove seg bare for å statuere et eksempel ;-).

Det skal legges til at jeg sover ufattelig lett og han kunne sovet gjennom et bombenedslag!

[nordlyset med 1suprise + spire]

jeg gjør det. Ser ikke noe galt i det. Han er et fullstendig B-menneske så han har problemer med å komme seg opp. Han har fleksitid så han trenger ikke være på jobb for kl 09.30, men da kommer han så sent hjem. Jeg vekker han kl 7.

Jeg mener at man bør respektere at alle er forskjellige.

Synes du det er slitsomt å vekke han, er det et problem for deg?

 

hvis han bodde hjemme for han flyttet med deg og moren hans gjorde det så er han rett dog slett miljø skadet. Det er faktisk ikke hans skyld men moren hans som da har sydd puter under armene hans. Hun har rett og slett gjort ha en bjørne tjeneste.

 

Vi alle er miljø skadd på en eller annen måte.

[Gjest sug lut]

Nei. Jeg har ikke flere unger enn de jeg har født sjøl, mannen er voksen og har voksne vaner. Derimot vekker man selvsagt den som en sjelden gang forsover seg.

 

Jeg vil tro at du får mange tilsvarende svar på tråden, så du kan jo vise ham den når den har vokst seg lang og overbevisende.

[Anonym bruker]

Ja det er veldig slitsomt syns jeg. Hadde vært gått og fått sove litt mens han tok barna en gang i blandt!

Har høyt blodtrykk og skal helst ikke ha for mye stress. Så kjenner det er veldig veldig slitsomt!

 

Ja mor hans har ødelagt alt!

 

HI

[Anonym bruker]

Helt normalt!

Har nettopp sendt min B-mann på jobb med matpakke i hånda. Han skulle rekke et viktig morgenmøte og jeg har hjemmekontor i dag. Når jeg er på jobb pleier jeg å ringe for å vekke han. Må gjerne en 2-3 telefoner til før han er ute av senga...he he. I helgene lar jeg han sove til frokostbordet er dekket.

Høres sikkert ut som om han er veldig bortskjemt, men jeg er utpreget A-menneske og liker å få morgenen for meg selv. Og så blir alt så mye koseligere når han får en myk start på dagen.

 

Blir sikkert en overgang for han nå som vi venter barn om kort tid, men det ordner seg sikkert!

[Anonym bruker]

Nei, selvsagt ikke. Han er da en voksen mann. La ham forsove seg om det er det som trengs. Ingen voksne trenger å vekkes, men en del med stor kropp og barnehode må nok det... han trenger et spark i ræva.

[Gjest sug lut]

Er man voksen tar man ansvaret for hvordan man har blitt også. Særlig at jeg ville hatt en mann som skyldte på at "mamma gjorde meg sånn"..

[Anonym bruker]

0839

 

Du høres ut som morra!

 

Gled deg til du er sliten å ikke for noe hjelp!

[nordlyset med 1suprise + spire]

Da skjønner jeg at du synes det er tungt.

Jeg fikk ikke med meg at du tok deg av ungene mens han bare porket videre.

Har du pratet med han om det, at du gjerne hadde sett at han kunne delt morgenen med deg?

I begynnelsen så var det jeg som tok av morgen stellet, frokost, ja igrunn alt før poden skulle i bhg. Men en av grunnene var det at jeg bare irriterte meg over han inni meg at han var så slapp. kunne han ikke frivillig melde seg til å ta poden på morgningen. Men da Jeg forklarte det til han at jeg også ønsket å sove litt lengre og ha en slapp start på dagen og at jeg ble mer lykkelig og glad om han tok 2 ganger på hverdagen og 1 gang i helgen (ikke noe problem for meg å ta det litt oftere) så endret dette seg. Prøv å kommuniser med han om hvordan du føler deg og ikke gå på med Du bla bla bla. Da er det ikke sikkert at du kommer igjennom til han for han kan fort gå i forsvar.

Noen mennesker trenger bare å bli forklart ting og bli vist den andre sitt synspunkt og hvordan den føler at ting.

 

Lykke til:)

 

[Anonym bruker]

Haha så latterlig, unger og kjerring skal han ha men kommer seg ikke ut av senga?

[brooklyn]

Jammen kjære vene, er det det som er poenget her da? Isåfall har jeg misforstått grovt, da jeg vekker mannen min hver morgen, kl 0530 , for å deretter sove videre til ungene står opp. ALternativt kunne jeg ha latt vekkerklokken ringe og ringe og ringe til begge ungene var våkne og far tumlet trøtt ned trappen med et hylekor fra de ulike soverommene som bakgrunnsmusikk...

 

Hvis jeg sover lett, noe jeg gjør, så ser jeg ikke problemt i å vekke mannen, når han sover tungt tungt tungt. Ja, han klarte å komme seg opp selv, da han bodde for seg selv, men om jeg gidder å høre vekkerklokken i 15 minutter, på snooze etter snooze, er en annen sak.

 

(og unger og kjerring har han, og står opp med dem i helgene gjør han også, jeg må bare vekke han først, før jeg kan sove videre)

[Anonym bruker]

liter med å stå opp selv jeg. Sover gjennom brannalarmer, storm, takres og helt sikkert bombenedslag også. Jeg våkner rett og slett ikke. Er jo ikke så mye å gjøre med det. Jeg er helt i ørska og skrur av alarmen og legger meg til å sove igjen.

[AndreVonDrei]

Signerer brooklyn!

 

Vi er alle forskjellige også når det kommer til dette.

Antar dette er en av de bagatellmessige tingene i hverdagen som ikke nødvendigvis kvalifiserer til et Dib-hyl om å "kaste den møkka-mannen ut!!!" ;-p

[Anonym bruker]

Jeg må gjøre det. Ellers så står alarmklokka å hyler i 20 min og det orker jeg ikke. han er 29. Og før jeg kom inn i bildet da han var 22 var det moren som gjorde det.

[Anonym bruker]

Ja, opptil flere ganger, he he

[*rottiemama*endeligmamma]

Ærlig talt, folk er da forskjellige!!! Her er det jeg som sliter med å komme meg opp, og heldigvis pleier gubben å vekke meg hvis jeg skal noe tidlig om morgenen...

 

Så klart jeg hadde vekket han hadde det vært andre veien...

[Anonym bruker]

1131

Flere som har det sånn ja :S

Huff synd sånne mødre ikke ser de skader barna sine enn og gjøre de godt.

[Anonym bruker]

Her i huset er vi like dårlige på komme oss opp begge to... Så er i grunn at samarbeidsprosjekt

[sånn ca]

Signerer brooklyn jeg å.

 

Mennesker er veldig forskjellig, og noen sliter mere å komme seg opp om morran enn andre. Jeg trur man sparer mye energi på å heller bare godta det og hjelpe til å vekke hvis du kan. Handler det om å måtte dra gubben ut av sengen hver eneste dag og måtte slite seg igjennom en lang morra for å få ham avgårde så hadde det blitt noe helt annet.

 

 

[Anonym bruker]

Sug lut

 

Hehe. Føles litt ut som en ekstra unge ja. Slitsomt!

[Anonym bruker]

0839

 

Hehe. Ja stor kropp med barnehode ja

Har prøvd å bare la han ligge men da mistet han jobben.

 

 

Hi

[Anonym bruker]

Det er snakk om å måtte dra han utav sengen. Skal han opp må man bruke en time! Grr

[trollmamma]

Sånn er det her i huset også, riktig nok så har han komme seg veldig dei siste årene (etter han slutta å røyke.)

 

Sånn funker det for oss, me trives, og da er det jo greit

[sånn ca]

Da foreslår jeg ett mere drastisk tiltak^^ (min far brukte det på meg, og det funka;P)

 

Hvis han ikke står opp etter 5-10 min når du prøver å vekke ham, og han bare snur seg og sover videre. Så hent et glass vann og hell over ham. Gjenta samme rutinen til han skjønner at når han har blitt vekt flere ganger og ikke står opp, blir det en ubehagelig vekking.

 

Mest sannsynlig vil underbevistheten hans være så redd for at du skal helle et nytt glass vann på ham mens han sover, gjøre at han våkner mye fortere når du vekker ham de første gangene.

 

Det her høres sikkert ganske slemt ut, men det er en veldig klar beskje om at du virkelig kan hjelpe ham med å stå opp^^ Men det er jo greit å gi ham noen min til å komme seg ut av senga da, og du må være forbredt på en små sur mann og våt seng de første dagene.