Trenger råd, har det helt jævlig nå :o(

[Anonym bruker]

Jeg har en liten en på 15 mnd sammen med min mann, han har også to fra før som vi har annen hver helg, feri er osv, kjempestas )

Problemet er at min mann er veldig aktiv, han trener 5-6 dager i uken, og drar ofte avgårde når han har sine 2, og de helgene vi ikke har hans barn føler han at han har barnefri, for da er det fest/kompiser.. vi er begge i slutten av 30 årene..

Jeg spurte han i går at du har jo ikke tid til oss, og livet ditt består av å trene, stikke av gårde med dine barn, og nyte "frihelgene".. men hva med oss?? har du ikke tid til oss? er vi i veien for livet ditt spurte jeg og fikk svar tja ikke akkurat det men........... men liksom.. uff dette er så vanskelig..

 

Han synes alt er så rot her hjemme, så mye styr sier han, men det eneste jeg ønsker er å bruke mer tid sammen med mannen min og barnet vårt, kan da ikke være galt i det?

Han er så ego at halve kunne vært nok. det er bare meg meg meg.

 

Så han ønsker å flytte og bli alene, så da har han satt 3 barn til verden som han ser veldig lite, men det passer kanskje livet hans. Da kan han jo trene hver eneste dag, og annen hver helg. Men jeg elsker han så høyt og vi har også hatt masse fint sammen før lillemann kom, vi var masse på turer i fjellet osv.. men vi kan jo gjøre ting sammen med han også nå når våren kommer, men det passer han liksom ikke.

 

Så da blir vi vel alene, og med da en pappa til min sønn som kun tenkte på seg selv og ødela familien for sitt eget ego..

[Anonym bruker]

Har en mann som har det likens.Vi har to barn samme. Men han blir av den enkle grunn at han elsker barna våre og vi har et bra forhold. Han har liksom ikke samvittigeht til å dra. Jeg synes det er greit at han bor lengst mulig med oss så stresser ikke av jeg vet han egentlig vil være single. Mange mannfolk er dustete og egoistiske og vi har av det sortiet desverre.

 

Skall deg ditt eget liv ved siden av familien. Å tvinge menn til å tilbringe tid med oss er fulstendig umulig. Menn hater kvinnfolk som syter. Det får dem til å føle seg utilstrekkelig og de legger skylder på oss. Mitt triks er å overse han og vise han at jeg er likegyldig til hans opptreden. Da snur han på flisa og blir plutselig såååå vill etter meg.

 

Lykke til uanesett!

[Anonym bruker]

Det er jævlig surt.

Men den store taperen her blir jo din ego samboer, som blir å gå glipp av så mye. Men hvis han ikke ønsker å ta del i det, eller setter pris på det, så er vel det beste å bare "slippe han fri".

 

Sønnen din mister jo ikke en far. Men kanskje de få bedre kontakt av at han er super i den lille helgen har har samvær med sønnen din, istede for den situasjonen som er hjemme hos deg nå hvor familielivet hans ikke er mere interessant enn fritidssysslene utenfor hjemmet.

 

I lengden vil jeg si at du kommer til å få det bedre på sikt.

Hvorfor investere mere tid og krefter på en mann som ikke setter pris på samlivet deres, familien deres og heller ønsker å henge sammen med kompiser? Han er jo ikke verdt det.

[AndreVonDrei]

Vet virkelig ikke annet råd jeg kan gi deg enn å la han gå...

Vanvittig trist, men man kan jo ikke akkurat gjøre annet når den andre parten ønsker det.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk takk... ja kanskje jeg skal prøve den vrien..

[Anonym bruker]

I en alder av "slutten av 30" er det vel på tide å bli voksen!! Skjønner godt at du er skuffet og lei deg...Noen råd har jeg dessverre ikke:-(

[Anonym bruker]

Han sier han elsker meg så høyt og er utrolig glad i meg.. hmm men tror det går ikke.. som dere sier det er han som taper og hvordan han skal ha tid til sin sønn skjønner jeg ikke.. for de helgene han har sine egne kan jo aldri vi være med fordi han er så liten... stort sprang mellom alle 3.. og de helgene han har fri vil han jo feste/kompiser så jeg skjønner ikke hvordan det går an å være sånn....

[Anonym bruker]

Takk... det er ikke lett, men denne mannen kommer aldri til å bli voksen...

[Anonym bruker]

Min mann er også temmelig ego. Vi løser det med kompromiss. Han får mye mer frihet og tid til å pleie egne aktiviteter, enn hva jeg kan drømme om. Men så trenger han det vel mer også for å bevare sinnsroen. Han får reise på gutteturer et par ganger i året, og ut på byen ei helg i mnd. Ellers er han mye ute på kveldene. Når han får litt friht og ikke blir tvunget til å være med oss hele tiden, ja så er han mye mer hyggelig å være sammen med når vi er sammen.

 

Ideelt sett skulle jeg selvsagt ønske at han ønsket å bruke mer tid med oss, men jeg kan ikke styre over det. Da slipper jeg han heller litt fri, så har jeg en mann som ikke mistrives.