Hva skal jeg gjøre? Fortvilet!

[Anonym bruker]

Jeg har en høy stilling med mye ansvar, en gutt på 3 år og er gravid i 3 måned.

Den siste måneden har det gått helt på stumpene. Jeg er operert i rygg for en tid tilbake og har etter dette har mye ryggsmerter som begrenser meg i hverdagen, jeg kan ikke løfte noe særlig mer enn 5 kg, sitte i bil mer enn 45 min eller stå stille oppreist i mer enn 10 minutter uten å få sterke smerter.

Jeg har i tillegg migrene (har en ufarlig tumor i hjernen som fører til trykk) som slår til noen ganger i uka i tillegg.

Dagene mine nå går ut på å klare arbeidsdagen (holder stort sett ut til det er en time eller to igjen av dagen, da blir jeg ofte nødt til å gi tapt). Går så hjem og legger meg i soverommet (mørkt og stille på grunn av smerter) fram til jeg legger meg klokka 19 eller 20.

Jeg er gift og mannen min tar seg av alt som har med sønnen vår og huset for tiden. Det smerter meg langt inn i hjertet og ikke kunne delta i felles aktiviteteter og få tid sammen med guttem min og mannen min.

Jeg er nå helt fortvilet over situasjonen og blir veldig sliten av smertene.

Tidligere klarte jeg å trene 2 ganger i uka for å redusere smertene i ryggen, dette er helt umulig for meg å klare nå.

Samtidig er jeg ærekjær og kjenner meg selv på at jeg gjerne går over mine grenser ift jobb.

Jeg tror jeg trenger at noen ser dette utenfra og deler tankene med meg, ser meg liksom blind på situasjonen og blir handlingslammet...

 

Blir veldig glad om noen tar seg tid...

[Anonym bruker]

Sykemelding

[Anonym bruker]

Takk for svar... vet at dette er et alternativ, men klarer ikke overbevise meg selv om det...

 

Flere synspunkter?

[Anonym bruker]

Snakk med arbeidsgiver. Det kan godt hende de vil synes det er en god ide om du blir delevis sykmeldt. Hvis du går over til å jobbe 50% kan du ta deg av det som henger mest på deg og overlate til andre det som er enklere for andre å gjøre. For mange er også de første 3-4 mnd av svangerskapet den værste tiden i forhold til å være sliten og trøtt. Forhåpentlig vis går det bedre etter hvert. Da kan du heller jobbe mer igjen.

 

Mitt råd er i hvertfal at du snakker med både arbeidsgiver og lege om situasjonen og forsøker å finne en løsning som kan fungere for deg.

 

Ønsker deg god bedring.

[Anonym bruker]

Helt enig,sykemeld deg!

Det er ingen som takker deg den dagen du møter veggen eller blir uføretrygdet pga at du ikke har lyttet til kroppen din. Ingen andre enn du har ansvar for deg,den lille i magen å din kropp!

Og jeg er selv en person som har stor yrkesstolthet og har stått på hodet for jobben min,men til slutt innså at jeg hadde ikke noe liv lengre,jeg bare eksisterte...all overskudd,glede og entusiasme var borte,og jeg hadde ikke engang merket det! Jeg mannet meg opp til å fortelle legen min dette,jeg sov ikke natta i forveien for jeg gruet meg så til å si det...men legen var forståelsesfull,og sa at jeg hadde ingenting igjen for å slite meg ut,spesielt ikke når jeg er gravid. Jeg gikk ut derfra 10 kg lettere i hodet, med sykemelding og henvisning til voksenpsykiatrisk...

 

Du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å slite deg ut...