Noen som er gift med med en mann som har ADHD?

[Anonym bruker]

Som vil fortelle litt om det?

Har du noen utfordringer? Går han på medisin?

[Anonym bruker]

Mannen har nok et snev av det. Han har aldri brukt medisiner men han hadde diagnosen som barn pga at han var prematur. Det var forresten en "ny" diagnose den gangen.

 

Utfordringer er det ja. Han får ikke alltid med seg hva jeg sier og jeg har for lengst gitt opp å planlegge ting ved å snakke. Vi bruker felles kalender på gmail og mailes, ha ha. Jeg husker i starten at det var utrolig frustrerende at en del beskjeder gikk tvers igjennom uten å etterlate seg de minste spor ...

 

Og han klarer ikke å sitte i ro ... takk og pris for at han har funnet en jobb han elsker hvor han kan bevege seg mye for han blir skikkelig grinete av en flytur liksom

[Anonym bruker]

Vi begge har det. Han tar ikke medisin akkurat nå for han jobber veldig fysisk. Så vi sier ting vi ikke burde ha sagt til hverandre. Det lager noen problemer for oss, men vi vet hvorfor det blir slik. Og da er det enklere å takle det.

Jeg tar ikke medisin grunnet graviditet.

[Anonym bruker]

Takk for svar begge to.

Så det er normalt at de blir litt styggere enn gjennomsnittet når de blir sint?

Nettopp en av de tingene vi sliter med. Han sier så utrolig mye fælt når det renner over for han. Sier i ettertid han angrer. Men han må jo mene det når han gjentar det neste gang han er sint. Blir så såret at jeg hater han det og da :-(

[Oktobergutt2010:)]

ADHD er fryktelig. Jeg vokste opp med en eldre bror som hadde en stor grad av det. Han hadde en hard start på livet ettersom han ikke fikk medisinen han skulle før etter han var fylt 18. Ergo, den kan aldri forbedres. Han jobber mye fysisk, og trenger derfor ikke medisinen lenger. Han har to døtre som begge har ADHD, hun ene sliter mer med det. Allerede da jeg var lita forklarte moren min meg om ADHD-en, og hva den gjør med folk. Vi opplevde mye tøft, og måtte godta mye av broren min før han en dag fortalte akkurat slik han følte det.

 

Han tok det knalltøft. Å måtte gjøre det første han tenkte på, eller si mye grusomt bare fordi det var det første han tenkte. Etter mange samtaler, ble det gradvis bedre for oss å takle. Jeg for min del tror nok jeg styrket meg på det, å hele tiden tenke at "Ok, ikke bry deg - Ikke svar, bare gå" Det tok 10år å lære det, men når jeg først lærte det lærte jeg også broren min å kjenne på et helt annet nivå enn tidligere og vi kan tulle med hverandre uten å flyge i tottene på hverandre som før.

 

Det føles helt for jævlig ut å være den som får refsen for en person ikke kan kontrollere seg, og man skjønner rett å slett ikke hvorfor det er så jævla vanskelig å tenke seg om.... For dem er det ikke lett, ikke i nærheten.

 

[Anonym bruker]

Jeg skal gifte meg til sommeren, med min fantastiske kjæreste..som har adhd.

 

Hverdagen er ikke enkel. Han går ikke på medisiner akkurat nå. Han føler medisinene ødelegger mer enn de gjør godt. På ritalin er han et helt annet menneske, men og et ukjent menneske for segselv og alle rundt.

 

Livet med en mann med adhd er ikke alltid enkelt. Men det blir heller aldri kjedelig Han sier alltid noe morsomt..og gjør morsomme ting! Han er heldigvis flink å le av segselv når han "driter på draget". Alltid klar for en luftetur eller andre aktiviteter. Veldig sosial og veldig godt likt av alle! Har opplevd mange misunnelige damer opp igjennom, til min store fortvilelse! Hehe. Og han elsker meg så inderlig!! Jeg VET det alltid..og kan sove godt med å vite at han jeg elsker av hele mitt hjerte...elsker meg på akkurat samme måte!

 

Heldigvis er alle de positive sidene med på å veie opp for det negative som følger adhd'en. Han har store problemer med å styre alkoholinntak f.eks. Drikker alltid for mye, og blei forbanna på meg når jeg klarte å bli fullere enn han på fest én gang. Og han har prøvd å ta sitt eget liv flere ganger etter inntak av sprit...han er også tidligere rusmisbruker.

 

Han sliter når andre tar oppmerksomheten. Temperament, problemer med egen-sensuren. Han sier mye som han ikke burde sagt, når vi blir irriterte på hverandre o.s.v. og jeg har nok blitt litt reservert i å snakke åpent om alt, i frykt for å få noe slengt i trynet. Han tar nemlig ALT personlig. Og generelt litt selv-sentrert. Men er aldri i tvil om at han elsker meg og bare vil meg godt!

 

Det å lære seg å bare slippe ting og gå videre, er viktig når en skal leve med adhd. Jeg elsker min kommende ektemann med hud og hår! Og vet at han hadde ikke vært den mannen han er i dag, uten sitt liv med adhd.

 

Vi er begge klar over utfordringene vi står ovenfor fremover i livet, men det skal vi møte med hornene først. Vi har mye å jobbe med nå også, men ingen av oss er i tvil om at det er fullstendig verdt det!

 

Jeg elsker min kommende ektemann!! Akkurat sånn han er!

[Oktobergutt2010:)]

 

Det er så hyggelig å se at noen bringer frem det positive med ADHD, iallefall det som kan være positivt blandt de negative tingene!

 

 

 

 

Jeg har det inntrykket av dem som ikke går på medisin gjør det av en og samme grunn - Det funker som bare pokker, MEN de forandrer seg.

[Anonym bruker]

Har selv prøvd medisiner mot angst og depresjoner, men jeg kan ikke fordraaa det!! En føler seg totalt annerledes og en tenker totalt annerledes! Overhoode ikke noe jeg ønsker for hverken megselv eller min kjære!

 

Så lenge han er lykkelig, og vi har en "greie" som funker, så er det bare godt nok! Rett og slett!

 

Og det er viktig å se det positive med adhd. En får aldri en lat mann!! Han er alltid villig til husarbeid og andre fysiske ting. Hehe. Min har i tillegg støv på hjernen da, så her er det støvfritt! ...i stua.. Haha! Andre rom er han jo ikke i, så da ser han det ikke! Hehehe...åå skjønne, rare, morsomme mannen min! (kommende mann!)

 

Hilsen hu over CathrinR... har blitt forferdelig redd damene her inne, så tør ikke signére med nick, desverre... (det er ikke tull engang!!)

[Anonym bruker]

Blid, godt humør, glad i jobben, sosial, jævla rastløs, romantisk, flink med ungen og godt likt.

Men når det svartner, svartner det. Da blir han egoist.

Ingen medisinering.