Bestevennine

[Anonym bruker]

Hvor mange er det her som har kuttet kontakt med den hun kalte for bestevennine? hvordan har det gått uten å ha kontakt med personen?

[Anonym bruker]

Jeg gjorde dette i februar i fjor, og for å være helt ærlig er det tidvis tungt. For selv om vi hadde noen problemer, har jeg nå ingen å fortelle godnyheter til eller å dele sorger med. Hun var den jg snakket med om sånne ting, og jeg merker nå at det er litt "ensomt". Vi har faktisk tatt opp igjen kontakten nettopp av den årsak.

[Anonym bruker]

Av hvilken grunn gjorde du det 13:18?

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det for noen år siden, vi hadde vært bestevenninner noen år da etter å ha møtt hverandre da vi studerte. Jeg tror hun var oppmerksomhetssugen, hun snakket usann dritt om meg til gud og hvermann mens hun fortsatte å gi meg inntrykk av at vi var venninner. Etter en stund nådde det mine ører, jeg konfronterte henne og hun kunne ikke nekte eller begrunne det. Jeg kuttet ut kontakt med henne, og savner det ikke. Siden det har jeg ikke gått inn i noen sånne uberintense venninneforhold, jeg tenker at det er mer trygt og greit med vanlige venninneforhold med noe mindre engasjement.

[Anonym bruker]

Jeg har kuttet hun som jeg kalte for bestevenninen. Hun var kjempe sjalu, ville alltid være som meg.endte opp med at hun lå med eksen min og ble sammen med han. slike kvinnefolk fordra jeg ikke.

[Anonym bruker]

Jeg kuttet kontakten med min bestevenninne i fjor,oktober mener jeg det var.

 

Hun gikk bak ryggen min og snakket litt mer enn hun burde!

 

Jeg savner henne så inderlig noen dager, men samtidig HATER jeg henne for at hun gjorde noe sånt, og det er jo hennes feil at jeg må sitte å savne henne og ha det vondt. Hvis dere forstår hva jeg mener...? Føler jeg ikke fikk det ut på riktig måte!

 

Er ikke jeg som skal krype tilbake, det er henne! Men det skjer nok aldri. Dessuten så vet jeg ikke om jeg hadde tilgitt henne uansett.

[Anonym bruker]

Jeg kuttet ut min beste venninne i '07.

Jeg ble en sterkere person av det. Grunnen var at jeg ble kjempesyk, og ble innlagt mange ganger på sykehus. Hun tok bare ikke kontakt. Mente på at hun hadde et liv hvor en syk venninne ikke var verdt noen plass.

Det var utrolig sårt, og hun trodde jeg faket sykdommen (faktisk).

Blir sint av å tenke på det!

[Anonym bruker]

Etter å ha blitt brukt som syndebukk for ting hun selv gjorde.Så sa jeg hade bra .Jeg ante ikke at hun snakket dritt om meg heller.Fikk høre de merkeligste historier i ettertid om ting "jeg" hadde gjort.Hun tålte ikke å ta skylda selv.Måtte ha noen å skylde på.Løy om andre ting også,som fikk meg bekymret,så jeg prøvde å hjelpe henne(Med ting som var bare oppspinn)..Kjempeskuff hele dama.

Hun hadde flere personligheter vistnok..Kan legge til at hun er bipolar.Ikke at jeg tror alle er sånn som hun er pga den sykdommen..Men det må ha gjort noe av "jobben"..Greide ikke leve med et sånt menneske.Ble bare deppa av det.

Dette er noen år siden.Kanskje 3.

Det er trist.For vi var som erteris.Behagelig menneske når hun "var den snille jenta".Men straks en snudde ryggen til,var hun en helt annen :-/

Må legge til at ikke mange likte henne,og jeg skjønte det ikke..men skjønte det etter vært :-S

 

Ble langt dette men..

[Anonym bruker]

Jeg har en "bestevennine" jeg ikke har kuttet, men som mer eller mindre har kuttet meg etter jeg ble gravid. Tenker noen ganger det kanskje er best slik.

 

Vi har kjent hverandre siden 1.klasse på barneskolen. Men i tenårene har det vært oss hele veien. Venner har kommet og venner har gått, men det har vært oss hele veien. Nå i høst ble jeg gravid og etter det har jeg ikke hørt noe særlig annet enn i spesielle anledninger. Hun har vært på besøk hos meg to ganger, og om jeg inviterer på noe så passer det aldri. I starten av gradiviteten var det jeg som måtte invitere meg selv for å være med på ting. Noe man fort går lei. De gangene jeg snakker med hun gleder hun seg såååå fælt til at jeg kan være med å drikke igjen. Det er liksom det hun tenker på.

 

Hennes samboer og min samboer er bestekompiser og fremdeles masse sammen, men sambo fortalte meg her om dagen som de har sagt til han. De "mobber" han for at han skal bli pappa, og sier de er sååå glad for at det ikke er de som skal ødlegge livet sitt...

Føler det egentlig ikke gjør meg noe å bli "dumpa", hvis det er DET en venninne går og sier bak ryggen min. Men føler meg egentlig utrolig snytt... Uff, ble langt:)

[Anonym bruker]

jeg har ikke noe ikke noe bestevennine, den slipper eg.