Gå til innhold

?Meg og lille snuppis?2MA,24pp... kan du hjelpe meg litt?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei Meg og lille snuppis

 

Jeg leste inne på tråden "oss over 30" at mannen din hadde tidligere ikke vært så interessert i å få flere barn. Nå er jeg litt der du var, bortsett fra at min mann "bakker ut" lovlig seint, spør du meg. Vi har i høst/vinter vært gravide to ganger, men mista begge først en tidlig SA og nå MA med utskrapning (i uke 13) mandag i denne uka.

 

Mannen var så elskverdig å slippe nyheten om at han kanskje ikke vil ha flere barn likevel i bilen hjem fra sykehuset etter utskrapningen. Jeg ble/er helt knust. Jeg ble sykemeldt hele denne uka etter utskrapningen, og jeg så for meg at denne uka skulle brukes til å komme meg til hektene både fysisk og psykisk. Isteden for blir alle håp om et barn til knust av han som burde støtte meg gjennom dette. Jeg har grått og grått, og jeg klarer ikke å stoppe.

 

I følge han har han en magefølelse som gjør han usikker på om han vil ha et barn til (vi har to barn fra før). Han kunne også fortelle at når han sa ja til å prøve på flere barn tidlig høst var dette på et grunnlag hvor han ønsket seg barn bare 51%, men siden jeg hadde så veldig lyst på så fylte det "opp" for de resterende 49%. Nå vil han være 100% sikker på at han vil ha flere barn før han eventuelt vil prøve på å få flere.

 

Han har begge gangene vi har vært gravide i høst/vinter hatt lyst på barnet og gledet seg, men det er tydeligvis ikke nok for han

 

Min lyst på et barn til bare blitt sterkere etter abortene, og det var håpet/tanken på at man skulle bli gravid igjen som ble redningsbøyen følelsesmessig.Hvertfall fram til mannen slapp bomben om at ikke viste om han ville ha flere barn likevel.

 

Jeg vet ikke hva jeg kommer til å gjøre nå. Jeg er så utrolig sint på mannen som utsetter meg dette følelseshelvete, og nå er jeg veldig usikker på om jeg noen gang kan klare å tilgi han for det. Hadde vi aldri prøvd å bli gravide igjen hadde selvfølgelig da og et tredje barn vært et savn, men ikke sånn som nå. Jeg føler at jeg blir på en absurd måte blir straffet for at jeg har mistet to ganger.

 

Jeg kan ikke tvinge manne til å ville ha flere barn heller. Men jeg klarer ikke, uansett hvor mye prøver å forstå hans side av saken nå. Jeg forbanner han "opp og ned" for å komme med dette nå, det var/er det siste jeg trengte. Jeg føler meg helt død og handlingslammet.

 

Jeg lurer på om du kan gi meg noen "gode råd" for hvordan din man fikk lysten på et barn til? Det er ikke sikkert de virker på min man, men jeg tenker at alt må prøves. Håper du tar deg tid til å svar meg. klem

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kjære bringebærmamma :)

 

Vet ikke helt hva jeg skal si i din situasjon. Her har mannen alltid hatt lyst på 2 barn (akkurat som meg), men han var ikke klar for å starte prøvingen med nr 2 når nr 1 bare var 4 mnd gammel - han ville vente med prøvingen på nr 2 litt senere så det ikke ble så tett (jeg ville helst ha hatt dem tett jeg da, men måtte jo bare jenke meg litt). Jeg brukte 2 år på å overtale han til å prøve på nr 2 - det hadde litt med trang bolig og økonomi osv, nå har vi giftet oss, flyttet til det huset vi skal bo i og alt ligger forsåvidt til rette for å få flere barn og da følte han seg klar, problemet nå er jo bare at vi ikke har blitt gravide igjen, eller dvs jeg ble gravid 3 ganger i 09, men mistet i 2 MA og 1 SA. Han var fryktelig lei seg når vi mistet, men ga ikke like stor uttrykk for det som meg, men jeg tror det går litt mer innpå oss kvinner - det er jo vi som kjenner og føler på kroppen osv...

 

I går var jeg hos gyn igjen og vi snakket om disse hormonbehandlingene jeg går på og i januar ble vi enige om at vi prøver ihvertfall 1 år til -og tar disse timene enten hos gyn/sykehuset. Han har jo hatt lyst på flere hele tiden han altså - han var bare ikke helt klar sommeren -06 da jeg var klar!!

 

Håper dere finner ut av det og kommer til enighet, man er jo tross alt to om å lage barn ;)

 

Bare send meg en pm eller noe hvis du vil snakke mer privat!

Tenker på deg og håper det løser seg...

 

Stooooor trøsteklem fra

Skrevet

Hei igjen og takk for svar.

 

Siden jeg skrev innlegget til deg har mannen og meg hatt mange samtaler.

 

Noe av grunnen til at han har "bakket ut" er at han blant annet er redd for at vi skal bli gravide med tvillinger (han synes 4 barn hadde vært for mye), og han er redd for at vi nå etter 2 friske barn kan risikere å få et sykt barn. Det at vi har hatt to aborter har økt hans bekymring rundt å få et sykt barn, da han er redd abortene skyldes feil hos han eller meg. Vi har pratet mye rundet dette. Både det med tvillinger og et sykt barn er jo en risiko når man setter i gang med å prøve å bli gravide. Jeg har oppfordret han til å snakke med noen om det han er redd for. I kveld skal han til en kamerat som venter nå sitt 3. barn. Jeg vet at tredjemann "satt langt inne" hos de, så tror det kan være ok for han å få snakket med en son har vært i tilnærmet lik situasjon, og om hvorfor de ble gravide med nr. 3.

 

Vi har også snakket om hvordan forholdet vårt har utviklet seg. Vi jobber begge fult, og vi har ikke så mye tid sammen lengre. De gode samtalene vi hadde før glimrer med sitt fravær, og latteren sitter ikke like løst lengre. De kveldene vi har i sammen bruker vi heller foran data og tv isteden for å gjøre noe sammen. Vi har bestemt oss for å bli flinkere der, og begynne å leve samme igjen. Isteden for å leve hvert vårt liv under samme tak.

 

Vi har en god vei å gå her, men det har vært godt å få disse samtalene. Ingen ting er avgjort ennå i forhold til det å få et barn til, men jeg er litt mer optimistisk i nå enn det jeg har vært tidligere.

 

Akupunktøren min har anbefalt meg å vente 3-4 normale mens etter utskrapning før vi eventuelt begynner å prøve på å bli gravide igjen. På grunn av det får vi noen måneder på å rydde opp i forholdet og så får vi ta ting som det kommer fram til sommeren.

 

Jeg er fremdeles skuffet og synes tiden etter MA har vært/er tung. Men jeg føler nå at jeg får mer støtte fra mannen nå. Jeg følte meg rimelig alene om sorgen over å ha mistet, dette har blitt litt bedre.

 

Tusen takk for svar igjen og trøsteklem.

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...