tror ikke jeg elsker mannen min, MEN

[Anonym bruker]

jeg klarer ikke å gå fra han! da får jeg jo sett barna så mye sjeldnere, og jeg synes jeg ser dem lite nå

 

Noen som har vært i lignende situasjoner?

 

Og når jeg sier at jeg tror jeg ikke elsker ham mer, så er det fordi jeg ikke vet. vi har sklidd fra hverandre, prater nesten ikke, har ikke sex, vi er nesten blitt to ukjente... dette er en fæl fæl følelse!

[Anonym bruker]

Kanskje dere kan gå å snakke med noen? Eller føler du det ikke er noe igjen å redde`? Få barnevakt en kveld og snakk sammen. Bli kjent med hverandre igjen. Alle forhold har dårlige perioder.

[Anonym bruker]

vi var å prata med noen i høst, og det hjalp på de tingene som irriterte hverandre, men nå sitter jeg igjen med en følelse at det var DET som var forholdet før. Nettopp kranglingen, irritasjonen, det var noe å prate om, ble en slags lidenskap om du skjønner?

 

vi har prøvd flere kvelder, men han er liksom ikke helt med på den, vil heller se på tv, blir kjempesur når jeg sier forholdet er dårlig osv..Jeg orker ikke å bare gi og gi, når jeg likevell føler jeg møter veggen.. Om du skjønner? Så det jeg har gjort i det siste, er å bare ikke tenke på det, være med barna og han som en familie.. men vil heller ikke bli gammel å angre på livet jeg selv valgte..

 

Usj, jeg føler meg helt forstyrret og fæl. er jo dårlig gjort ovenfor han også, men jeg vet jo faktisk ikke hva jeg føler..

 

dette ble jo et virvar, men er slik det føles også..

[Anonym bruker]

20.57 igjen.

Da syns jeg du skal si det rett ut. Ikke som en trussel, men si at jeg har det ikke noe bra lenger. Og at du syns det er urettferdig at bare du skal kjempe for forholdet.

Og tro meg barn har det ikke bra i et hjem hvor mor og far ikke liker hverandre. Jeg gikk å håpa på at mine foreldre skulle gå fra hverandre, men de ville "ofre seg for barna" som var helt mot sin hensikt.

[Anonym bruker]

takk for svar igjen

 

ja, jeg får nok gjøre det, og krysse fingrene for at han gidder denne gangen!

 

ja, jeg hadde reist om vi ikke kunne leve sammen, men vi er gode venner bare uten alt det andre som det skal være i et ekteskap/parforhold.. Barnas velvære kommer foran alt, så om det hadde blitt mye høylydt krangling og kalde skuldre, hadde jeg reist..