Barnefar vil ha den lille....

[Anonym bruker]

over lengre perioder snart sier han. Han bort langt borte og har ikke sett babyen så mye. Har hørt andre si at det ikke r forsvarlig å la barnet være borte fra hovedomsorgsperson i lengre periode før de er eldre, men hvor gamle?

 

[Figa]

Hva er lange perioder? Og hvor gammelt er barnet?

[Anonym bruker]

Jeg mener å ha hørt at så lenge du ammer så har han ingenting han skulle ha sagt.

[Anonym bruker]

Nå er det ikke aktuelt for babyen er for liten, men han mener det burde være greit når h'n runder året. Han vil gjerne ha h'n i ferier, langhelger ol fra den tiden av, jeg syns det er alt for tidlig, med tanke på at han ikke får sett babyen så mye nå... Det går gjerne en mnd mellom hver gang. Han bor også på andre siden av landet fra oss, og da mener jeg oppover så det er veldig langt.

[Anonym bruker]

Ammer ikke, kan ikke:( ellers hadde jeg ammet til babyen var to, så slapp jeg denne diskusjonen...HI

[Figa]

Datteren min dro på ferie med pappaen sin da hun var ett år (vi er gift) uten meg. Og jeg kommer nok til å vente lenge før jeg gjør det igjen. Hun hadde grått masse under ferien og når hun kom hjem fikk hun problemer med å sovne alene. Jeg synes ett år er alt for tidlig til at barnet skal være vekke fra hovedforsørger så lenge og jeg kommer ikke til å la henne være så lenge vekke fra meg igjen før jeg kan forklare henne at vi treffes snart igjen.

[Figa]

Hovedomsorgsperson, skulle det selvfølgelig stå, ikke hovedforsørger.

[Anonym bruker]

Det finnes ikke noe fasitsvar her, "vanlig samvær" er bare en pekepinn, og alle slike avgjørelser skal være til barnets beste, og det skal tas hensyn til alder, hvor hardføre de er og hvor avhengig de er av mor f eks. Ikke engst deg, er ikke barnet klar, så skal det heller ikke tas fra mor over lengre tid, det vil du få mehold i i en evt rettssak også. Avtal et møte på familievernkontoret du, og forklar bekymringa di. Skjønner deg veldig godt, for jeg er i nøyaktig samme situasjon selv.

Sender deg en klem jeg. :-)

[Anonym bruker]

Det er det jeg og prøver å forklare barnefaren, men det vil ikke inn. Tror ikke han forstår at det ikke er fordi jeg ikke vil han skal ha ungen, men at det rett og seltt ikke er godt for h'n. Forstår ikke at det skal være så vanskelig å forstå.

HI

[Anonym bruker]

Får nekte det jeg kan så får han heller gå til sak om han vil da. Kan heller ikke forstå at de ikke skal forstå hva jeg mener. Takk:)

HI

Skriver visst mye forstå i dag, hehe...

[Figa]

Dere kan jo først prøve med en langhelg og se hvordan det går. Hvis du er i nærheten, kan du jo også komme og hente barnet hvis h*n ikke vil. Og hvis h*n forandrer seg og blir mer grinete, redd for å være alene ol når h*n er hos deg, kan dere korte litt ned og vente.

 

Sender deg også en klem. Det er ikke lett å alltid vite hva som er riktig å gjøre. Håper dere finner ut av det.

[Anne-B.]

Tror anbefalingen generelt er at man har samvær med ferier og helger fra de er 3 år. Jeg hadde tatt en telefon til familievernkontoret for å høre hva som er normalt å gjøre. Jeg sendte jenta mi avgårde til tre uker med pappaen sin da hun var 1 1/2. Det angrer jeg på i dag, for jeg tror det skapte mye usikkerhet hos henne. De skal jo blant annet forstå at selv om man ikke er fysisk tilstede, så eksisterer man likevel.

[Anonym bruker]

HAn vil ha ungen i langhelger og ferier? Men det gåt over 1 mnd mellom hver gang han ser ungen??? Nope han kan ikke kreve slikt samvær når ungen er så liten, ikke en gang når ungen er over 1 år. Samværet må trappes opp gradvis når det går så lenge mellom hver gang. Bare la han gå til rettsak; han vil tape den med glans.

[Anonym bruker]

Takk for masse gode svar. Føler meg litt tryggere på hva jeg skal gjøre nå i det minste:)

 

HI

[Anne-B.]

Det er bra. Jeg skulle ønske jeg hadde noen som veiledet meg litt, etter egen erfaring og hva som faktisker normalt. Dette med mekling etter samlivsbrudd var ikke lovfestet da jeg gikk fra eksen.Jeg følte at jeg ikke hadde så mye jeg skulle si, fordi jeg ellers kom til å være den vanskelige og kranglete biomora som nektet far å se barnet. Ser jo nå at jeg skulle ha krevd mer, for ungen. Men jeg var ung og dum. Nå er jeg forhåpentligvis litt smartere, noen erfaringer rikere i alle fall. Lykke til!

[Anonym bruker]

men kjære .. det e jo faren til barnet.. hvordan skal han kunne bli kjent viss de ikke får være i lag da?

tenk viss det var han som hadde hovedomsorgen for ungen å ikke ville latt deg ha h*n i ferier eller helger ??

[Anonym bruker]

Synes du skal ringe familievernkontoret jeg, der vil du får råd og tips både om hva som er vanlig/anbefalt å gjøre pluss hvordan du skal gå frem for å formidle dette. Kanskje en time med mekling hadde vært noe? Bare for å få planene ned på papiret og slippe unødig "mas" og misfornøyde miner i tiden fremover...

 

Svogeren min har en sønn flere timer unna og han har hatt ungen på overnatting ca en gang i måneden fra han var 1,5 år. Det har gått utrolig fint, gutten elsker pappaen sin og nå som han er eldre gleder han seg til hvert samvær. De har et kjempegodt forhold og har hatt det hele tiden, selv om de bare ser hverandre en gang i måneden. Så mye kommer ann på personligheten til ungen også.

[Anne-B.]

Spiller ingen rolle om barnet kun er rundt året og ikke har sett far på lang tid. Slike ordninger kan tre i kraft når barnet er klar for det, rent kognitivt. Likevel er det ingenting i veien for å finne på ting sammen, slik at barnet kan oppretteholde kontakt med far. Det er ikke foreldrenes rettigheter det er snakk om, men barnets.

[Anonym bruker]

Hun nekter jo ikke samvær da men vil ha det på barnets primisser ikke den voksenes.

 

 

[Figa]

Det er jo ikke snakk om at de ikke skal få være sammen. De får ikke være sammen i lengre perioder. Og det er som oftest absolutt det beste for et så lite barn!

[Anonym bruker]

jeg garanterer deg om du tar kontakt med familievernskontoret som megler om samver så vil de alldri la en 1-åring dra bort så lenge til sin far...da min var 1 år så fikk han ikke overnatte engang.

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Så sinnssykt lei jeg blir av disse diplomatene her inne som ikke evner å sette seg inn i HIs situasjon!

 

20:44, har du vært alene med en liten baby? Ikke det nei? Da bør du bare holde kjeften! "men kjære .. det e jo faren til barnet.. hvordan skal han kunne bli kjent viss de ikke får være i lag da?" Hallo??? Det er snakk om LANGhelger, og FERIER, og det er en BABY!! At barnet vipper over året, eller at det er hans eller hennes biologiske far spiller ingen rolle, de må bli kjent først, og ikke over natta og over lange perioder i slengen. Barnefar bør komme seg opp av sofaen og besøke mor litt oftere så de blir kjent, så ikke barnet går separasjonsangst. Barnets interesser bør være i fokus først og fremst, ikke barnefars.

 

Får sikkert masse pepper nå, det driter jeg i, står for det jeg sier. Jeg forstår så god bekymringa her. Lykke til, HI.

 

[Anonym bruker]

Her ser far barna 2 til 3 ganger i året da kommer han å bor med barna her i leiligheten. Han kommer for 3 uker og jeg er her første uka hele tiden deretter trekker jeg meg unna og er borte noen timer de neste dagene og siste uka reiser jeg til venninner og blir borte på overnatting.

 

Barna er i hjemmet sitt og er trygge på omgivelsene, og ikke blir kastet på en person de ikke har sett på lenge.

De er 2 år og 3 år.

 

Det er ikke forsvarlig å sende barnet bort for lang tid når barnet ikke er tryggt på faren, da må han finne en måte å bli bedre kjent med barnet først. Slik at det ikke ender opp på ukjent sted med en ukjent person over lengre tid. Og så bli kastet tilbake i det gammle igjen.

Man trenger vel ikke akkurat å være så veldig smart for å skjønne at noen slike turer og barnet blir utrygg og ikke skjønner hva som skjer og når det skal skje.

 

Prøv heller å finn en måte han kan tilbringe mer tid med barnet men uten at barnet blir utrygg.

[Anonym bruker]

Han må gjerne komme her å være med barnet, jeg har aldri nektet han det. Jeg kan godt reise vekk en natt i begynnelsen slik at han får ha h'n alene ol. Det jeg ikke vi er at han skal ta med seg ungen så langt bort når de ikke kjenner hverandre. Visst han vil det har jeg sagt han får vise litt mer interesse og lage tid til ungen pluss at ungen skal være eldre. Det er det han ikke har forståelse for.

 

HI

[Anonym bruker]

stå på ditt hi!

 

han har ingen rett til å ha ungen så lenge, ikke i det hele tatt faktisk enda.

 

det er han som må få ut fingeren å komme til dere og bruke av tiden sin på å være hos barnet så barnet blir kjent med han.

hvis han ikke gjør det har han ingenting han skulle ha sagt.

 

uansett situasjon er det ikke anbefalt å sende barna på lange ferier hos samværsforelder før de er 3 år.

såklart kan man tidligere hvis man vil, men da må jo barnet kjenne og være trygg på faren sin. også så gammelt at mor kan forklare at han kommer hjem igjen.

 

hvis du ikke føler at barnet har godt av dette så tar du en samtale med famvernkontoret og forklarer de at du syns barnet er for lite og ikke vil ha godt av det.

da holder de garantert med deg, så kan de forklare bf dette hvis du ikke vil.

 

dette går nok bra, bare gjør det du føler er rett etter barnets behov, ikke etter hva faren mener han har rett på.

han tenker tydeligvis kun på sine egne rettigheter og ikke hva som er best for barnet når han sier dette!

 

lykke til =)