Fødsel uten smertelindring; hvordan opplevde DU det?

[Anonym bruker]

Hvem av dere fødte uten smertelindring, og hvorfor evt?

Hvordan synes dere at fødselen gikk uten smertelindring? Og hva synes dere var det absolutt verste?

Hvor gammel er du som valgte slik?

 

Ja masse spørsmål...

 

Jeg selv brukte ikke noe smertelindring, kun en varm rispose under korsryggen da pressriene kom.

 

Kom ikke inn på sykehuset før jeg hadde 8 cm åpning, så da var jo liksom den "verste" delen allerede over, og ikke noe vits med smertelindrende..

 

Det absolutt verste med hele fødselen var da jeg kjente hodet til barnet i åpningen, og når den gled inn og ut, inn og ut, for hun tilslutt kom! Kjente også at jeg revnet.

 

Var også veldig vonde de riene som er FØR pressriene. Måtte lukke meg helt inne i min egen verden og klarte ikke ense noe rundt meg for å takle smertene. Har glemt hva disse riene kalles, altså de man har før pressriene kommer?

[Anonym bruker]

Fødte uten (prøve litt lystgass, men bare kastet opp, ble så kvalm).

Synes fødselen var en grusom opplevelse som jeg gjerne skulle vært foruten. Det absoultt verste var helt på slutten da babyen skulle ut, og de siste hardeste riene.

 

Jeg var 30 år.

[Anonym bruker]

Jeg svarer på innlegget ditt selv om jeg i og for seg ikke valgte å føde uten smertelindring, men fødselen gikk så fort at jeg ikke fikk lov...

 

Fødselen gikk som sagt veldig fort og det var veldig intenst vondt, hadde bare få sekunders pause mellom riene hele tiden. Det absolutt verste var de siste riene før pressriene, der er jeg helt enig med deg Kan dessverre ikke svare på hva de kalles, for det vet jeg ikke

 

Da selve pressriene kom var det på en måte "godt", da kunne jeg gjøre noe og konsentrere meg om noe.

 

Jeg var forresten 21 år da.

[Anonym bruker]

Jeg var 22 år, og fødte uten smertelindring, men det var ikke frivillig da:)

 

Fødselen gikk så fort, slik at riene kom oppå hverandre hverandre om du skjønner? Det var helt forjævlig! Men det verste var når jordmor maserte meg med lavendelolje! Jeg elsker lavendelduft til vanlig, men under fødselen var det helt forferdelig..

Men jeg syntes fødselen gikk kjempegreit, og håper at jeg klarer det neste gang også uten smertelindring! Det er slik at jeg virkelig gleder meg til neste gang!

 

Men jeg hadde en drømmefødsel da på totalt 3 timer fra vannet gikk (ingen kynnere eller noe før det), til mirakelet var ute uten å revne eller noen ting...

 

Kalles de ikke bare rier da?

 

Åh, blir helt babysyk av dette

 

[Anonym bruker]

to fødsler, begge uten smertelindring. Første ble tatt med vakuum, da var jeg et rasende kvinns som ikke forstod hvorfor jeg fortsatt måtte presse når de hadde kopp på hodet hans og bare kunne dra han ut....

 

Den andre fødselen husker jeg likevel som verst, sikkert fordi den er friskest i minne. Der ble vi overhørt på smertelindringsfronten, og da hodet til slutt kom ut følte jeg at jeg BRENTE det var så ufattelig vondt, jeg revnet masse og var (også denne gangen) rasende. Han var en stjernekikker og jeg hadde i tillegg måttet "snu" han en ekstra halv gang på veien ut, så stemningen var relativt laber.

Jeg knasket isbiter for harde livet og bante som en bryggesjauer.

 

Nå skal vi føde igjen (jeg sier vi....) om en mnds tid og jeg velger å ikke tenke på hvordan fødselen kommer til å være. Jeg tenker det bort.

[Gjest Sauen og ungene]

Med nr 1 var jeg fast bestemt for å prøve uten epidural. Var 20 år når hun ble født.

Jeg gikk leeenge hjemme med maserier som ikke førte noensted, holdt på i nesten et døgn.

Plutselig ble det veldig veldig vondt, og vi bestemte oss for å reise på sykehuset. Hadde da 4 cm åpning. Jordmor spurte om jeg ville ha epidural siden jeg så så sliten ut, men jeg sa jeg ville prøve badekar istedenfor. samtidig gikk vannet, og etter litt styr og sjekking av fostervannet gikk vi mot fødestua (eller, jeg krøp vel heller), og i gangen fikk jeg plutselig pressrier, hehe... Jeg nektet jo å tro det, var jo bare 20 min siden jeg hadde hatt 4 cm åpning, så jeg trodde jeg måtte på do. Gikk og satt meg der, og kjente babyen var på vei ut. Jordmor og mannen var i rommet ved siden av, jeg hadde så vondt at jeg klarte ikke lage en lyd, men fikk hamret i veggen. Ble slengt over på en fødebenk, og hun kom etter 3 pressrier :-)

 

Jeg er glad nå i ettertid at jeg ikke sa ja til epidural (selv om de neppe hadde rukket å sette den), siden fødselen gikk så fort og greit. epidural hadde kanskje gjort at det dro ut litt lenger, og at jeg ikke hadde kjent pressriene så godt.

 

 

Med nr 2 endte det i keisersnitt så da ble det jo smertestillende (narkose), men frem til det hadde jeg planer om å klare meg uten epidural. Syns riene var grusomme denne gangen, mest pga vannblære under hodet til babyen som presset noe sinnsvakt... Men ville prøve å klare meg uten siden jeg er litt redd for komplikasjoner, at det skal ta lengre tid osv... På 6 cm fant de ut at de skulle ta vannet siden det gjorde så vondt for meg og fordi de ikke var helt fornøyd med babyens hjertelyd, og da ble det navlesnorsfremfall og katastrofekeisersnitt. Husker jeg lå på den sengen mens de løp gjennom gangene og jeg bare tenkte "nå får jeg narkose! Takk gud for det!" Hehe...

[LillaGorilla♥♥]

Hvis det du mener med smertelindring er epidural, så fødte jeg uten, ja. Men dog med lystgass helt i starten (kutta den ut etterhvert siden det bare ble plagsomt) og akupunktur og saltvannspapler.

 

Jeg hadde bestemt meg for det på forhånd, at jeg ville prøve uten, og skulle egentlig føde på Fødeloftet på Sus. Men siden jeg ble igangsatt fødte jeg på vanlig fødeavdeling, men ga beskjed om at jeg helst ikke ville ha medisinsk smertestillende. Etterhvert fikk jeg beskjed om at jeg uansett ikke ville få det siden jeg er bløder.

 

Jeg synes det var helt greit, selv om jeg ble igangsatt og det visstnok skal være mye vondere og intenst enn om fødselen starter av seg selv. Selv syntes jeg ikke det var så ille som jeg hadde trodd, selvsagt var det vondt, men greit. Jeg lukket meg helt inne i meg selv, ville ikke bli snakket til eller tatt på- og pustet meg gjennom det.

 

Ble satt igang kl 16, ungen var ute kl 07.14, og det var ikke før helt mot slutten at det virkelig var smertefullt, før det var det mer som kraftige menssmerter.

 

Jeg synes også det vondeste var rett før jeg fikk lov å presse, for jeg lå der med kramper i hele kroppen og måtte virkelig ta meg sammen for ikke å trøkke som f***. Da jeg fikk lov å presse var det bare en lettelse, og når ungen kom ut var det utrolig forløsende. Jeg ble klippet og sydd litt, men merket ikke noe til det i det hele tatt.

 

Jeg synes selv jeg hadde en enkel og flott fødsel, og gjør det gjerne igjen!

[Gjest]

Jeg fødte uten smertelindring denne gangen. Er litt usikker på om jeg hadde kunnet få smertelindring (tror kanskje det var for sent da jeg kom til sykehuset?), men spurte heller aldri om det. Var veldig innstilt på en lang fødsel, ettersom min første fødsel tok temmelig lang tid. Men denne gangen gikk det myyyye kjappere!

Jeg er 30 år (fødte for 1 uke siden).

 

Fødselen gikk igrunnen veldig bra, og jeg har en positiv opplevelse rundt det å føde uten smertelindring. Det var utvilsomt MYE vondere enn å føde med (fødte med epidural forrige gang), men samtidig hadde jeg en helt annen kontroll over situasjonen og kroppen min, samt at ettersom ting gikk VELDIG mye fortere denne gangen, gikk det liksom greit å holde ut smertene. Var jo for en langt kortere periode enn sist gang!

 

At den verste deler var over når du hadde 8 cm, har jeg forøvrig absolutt ikke samme erfaring rundt som deg; syns utvilsomt de siste par-tre centimeterne var vondest. Og pressriene! AUAUAU! Fryktelig..

 

Riene før pressriene kalles forresten åpningsrier..!?

[Anonym bruker]

Første fødsel fikk jeg epidural, andre fødsel ingenting. Jeg synest det var best å føde uten sm.lindring. hadde mye mer kontroll over kroppen min, og fødselen gikk mye fortere. Det var jo vondt, for jeg hadde så intense rier, men uansett ikke så vondt at jeg tok skrekken

Valgte å ikke ha sm.lindring den andre gangen fordi jeg ville ha mer kontroll. Når jeg fikk epidural stoppet riene opp litt, og jeg følte jeg ikke hadde kontroll over kroppen min. Var også nummen i beina en uke etterpå, og måtte kateriserest på sykehuset TRE ganger fordi jeg ikke fikk vannet av meg. Tok også lang tid før jeg ble bra etter fødselen. Når jeg ikke hadde sm.lindring var jeg kvikk som bare det rett etter fødsel. Så når jeg nå skal ha igjen, så vil jeg velge uten sm.lindring da også!

[LillaGorilla♥♥]

Er forresten 30 år, var 29 da jeg fødte.

[Anonym bruker]

Jeg har født en gang med og en gang uten smertelindring. Første gang jeg fødte brukte jeg "alt", inklusiv epidural de siste 15 timene. Det vil si at jeg hadde 20 timer med skikkelig vondt + ca 10 timer som var helt grusome og så 15 helt greie timer på slutten da epiduralen virket.

 

Min andre fødsel var helt annerledes. Den gikk ganske fort og ble aldri særlig vond. Derfor hadde jeg ikke behov for noen smertelindring selv om jeg hadde belaget meg på å be om det. Var oppegående hele tiden og kunne snakke om andre ting mellom riene. Forsøkte for eksempel å finne ut hva som var galt med en PC på sykhuset 15 minutter før jenta var ute.

 

Det vondeste var vel den siste halvtimen før pressriene kom, men selv da var det ikke halvparten så vondt som de siste 20 timene før jg fikk epidural med førsteman.

 

Var for øvrig i siste halvdel av tredveårene begge ganger.

 

[Anonym bruker]

Fødsel nr 1 var med epiural, nr 2 var uten noen form for smertelindring. Opplevde helt klart fødsel nr 2 som den beste, men det var rett og slett bare fordi den kun varte 3 timer fra første rie til gutten var ute.

Riene var mye mer smertefulle enn ved fødsel nr 1, men pressriene var ikke så ille som jeg hadde trodd.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke annen smertelindring enn varmepute. Hadde riene kun i låra, og følte de helt overkommelige hele veien. Tanken om eller behovet for smertestillende var der aldri.

Jeg var mye i min egen verden, og fokuserte veldig på å jobbe med riene. Jeg hadde god pusteteknikk, og full fokus på denne ved hver ri. Tror det hjalp meg veldig. Ble mye pusting da, riene kom annet hver minutt hele fødselen(igangsatt).

 

Fødselen gikk raskt og greit. 9 timer fra første ri. Men babyen kom ikke av seg selv, og måtte forløses med vakuum til slutt. Jeg har derfor ikke opplevd det å presse babyen ut. Hadde jeg gjort det, kan det hende jeg hadde følt det annerledes i forhold til smerte.

 

Det mest ubehagelige under fødselen var trykketrang en god stund uten at jeg fikk lov å presse. Det var vel den eneste gangen i løpet av fødselen jeg "uffet" meg.

 

Jeg kunne også klart meg uten de 14 dagene med smerter jeg hadde etter klipping og sying. Hadde heller født igjen da ja :-)

[Anonym bruker]

Var forresten 33 år når jeg fødte.

 

anonym 13.46

[Anonym bruker]

Jeg var 17 da jeg fødte datra mi uten smertelindring i ambulansen, på vei til sykehuset.

 

Synes fødselen gikk kjempe fint. Jeg overså alt som het for rier, og var både på fotballkamp og på kaffe med rier som kom og gikk. Men jeg ville fortsatt ikke innse at jeg var i fødsel, så kom jeg hjem og prøvde å slappe av litt, men jeg kunne da umulig stå eller ligge stille, så utpå kvelden bestemte jeg meg for å ut å gå en tur.. Gikk da 4 km med 1 til 1 & et halvt min mellom riene.. Kom hjem og dusja, og riene ble vondere og vondere, og ble til slutt så mamma ringte jordmora (jeg synes fortsatt ikke det hasta, hadde jo hørt at førstegangs fødene hadde jo sååå lange fødsler.. hehe), Vi bor nesten 2 timer unna sykehuset. Så da vi kom til jordmora hadde jeg 7 cm åpning, og hu bestilte ambulanse tvert. Så da vi hadde kommet halvveis, kom datra mi etter 15 min med pressrier.. Det verste var å måtte ligge rolig i en ambulanse uten å kunne bevege meg. Hadde jo stått og bevegd meg, og hoppa for hver rie tidligere. Men jeg klarte jo å ligge og sende meldinger fordi.. Hehe

[Gjest]

Jeg var 28 og 30 da jeg foedte mine barn og begge gangene valgte jeg aa ikke bruke medikamentell smertelindring.

 

Foerste gangen fordi jeg ventet et ganske stort barn (4.3 kg) til foerstefoedende aa vaere og jeg var redd for at epidural ville gi meg daarlige rier og jordmora anbefalte at jeg proevde uten. Jeg fikk tilbud om lystgass, men fordi jeg var kvalm ville jeg ikke ha det heller. Varmt vann og varme risposer hjalp litt. Det som jeg syntes var verst var den siste stunden foer jeg kunne presse da barnet roterte nedover i bekkenet (dvs fra 9 cm til 10 cm). Pressingen var veldig slitsom men ikke egentlig vond. Syinga var helt forferdelig. Til den fikk jeg lokalbedoevelse.

 

Andre foedselen var mer smertefull men siden jeg kom fram til foedestua da jeg var klar til aa presse hadde medikamentell smertelindring uansett ikke vaert et alternativ. Den eneste smertelindringen jeg hadde paa vei innover var aa banne som en bryggesjauer og forbanne den daarlige veikvaliteten (humper i veien er kjipt naar du har vonde rier).

[Anonym bruker]

Førstemann fikk jeg (valgte ikke altså) epidural, hadde setefødsel

Med nestemann, tredjemann, fjerdemann og femtemann valgte jeg heller ikke noe og fikk ikke noe. Det gikk så raskt, vondt ja, men har aldri tenkt tanken at jeg burde bedt om noe.

Jeg var 19,23, 29,30,33.

 

[Anonym bruker]

Jeg fødte uten noen form for smertelindring ved begge mine fødsler. Hadde rett og slett bestemt meg for at jeg ville klare meg uten. Første fødsel tok 18t fra første rie. Andre fødsel startet med vannavgang, og tok 4,5t. Opplevde begge fødslene helt greit. Var sykt vondt, men absolutt gjennomførbare:) 2.fødsel lå jeg en stund i badekar, og sto i dusjen, dette var deilig!

Var forresten 15år første gang, 21år 2.gang.

[Anonym bruker]

Jeg var 32 med første og 35 med andre. Tryglet om epidural begge gangene, men det gikk så fort at da legen stod i døra hilste han på en nybakt mor. Er veldig glad jeg fødte uten smertelindring i ettertid, men hadde sikkert vært like pyse igjen hvis jeg lå der og skulle føde igjen:)

[Anonym bruker]

Alle 3 gangene har jeg skreket etter epidural uten hell.

Har raske fødseler.

Venter nå nr 4 og er kvalm med tanken..

[Anonym bruker]

Valgte ikke selv å føde uten smertestillende, men trodde på forhånd jeg skulle klare meg med lystgass. Den ble jeg derimot bare kvalm av og kastet vekk. Så lå med en rispose under korsryggen bare.

 

De siste riene før pressriene var absoulutt det verste. Når pressriene kom var det nesten en lettelse. Var jo veeeldig vondt det og, men da kunne jeg liksom bruke smerten til å presse om dere skjønner. Gikk også forholdsvis raskt, ca 2,5 t fra jeg kom på sykehuset til han var ute.

 

Var 29 år og tror nok jeg kommer å gjøre det samme igjen om vi får flere. I alle fall om det tyder på å bli en rask fødsel. Å ligge mange timer med den smerten er jeg ikke keen på nei.

[Anonym bruker]

Da jeg først ba om epidural var jeg for langt ut i fødselen til at jeg kunne få det.Fødselen var fæl og svært smertefull. Jeg er ikke sikker på om de siste riene eller da jeg ble klipt var verst. Men jeg revna til grad 3d så det var fælt.Jeg var 23 år da.

[Anonym bruker]

Jeg var 21 år, og fødte uten noe smertelindring.

Jeg opplevde det som sinnsykt vondt- men samtidig helt fantastisk.

Den verste delen var vel riene rett før pressriene satte inn, og da hodet skulle ut!

 

Men hadde en floff fødsel altså, tok 7 timer fra riene startet til gutten var ute :-) Jeg vil ikke ha smertestillende neste gang heller, bare så det er sagt.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt 2 styrtfødsler og aldri hatt smertelindring.

Har rett og slett ikke vært tid til det.

 

Veldig intenst da,konstante rier til ungen har vært ute.

[Anonym bruker]

har hatt fire styrtfødsler uten smertestillende.. alle på ABC-klinikken... meget fornøyd ja=)

 

Kan ikke ha epidural da jeg har ryggskade som kan bli forverret av å sette inn epidural... så da er det bedre å være på abc hvor de har tid og kapasitet til å sitte sammen med den fødende.. god plass og badekar har de også.. det er vel verdt smerten det også.

 

 

 

 

1 gang var jeg 22 år, nestemann var jeg 25... nr.3 da var jeg 30 og fjerdemann var jeg 32 år gammen.. merket ingen vesentlig forskjell på det i forhold til alder...