Anner ikke hva jeg skal gjøre?

[Anonym bruker]

Ser på bilder av min størrste sønn, han smiler og er så flott gutt påde bildene.

 

Han var en litt småkrevende gutt, men altid blid og god full av latter og moro, men det hendte jeg blei sinna og sur på en gutt som ikke kunne høre etter nåe nei var nei osv, spse. når han var 2 år, da jeg gikk høygravid med vår datter, var så sliiiiiten og trøtt heile tiden.

 

Å dattra mi sov aldri på natta, min mann jobba selvf. hver dag men kom jo hjem fra jobb hver dag.så hadde hjelp da men det avr på dagen når jeg var aleine med begge to, en som måte ammes heile tiden å en 2 åring som selvf. krevde sitt han var jo bare 2 år. Av og til tenker jeg han burde fått vært enebarn en stund til (vil ikke bytte bort dattra min men bare vente 2 år til)

Heldigvis var han i bhg 2 dager i uka og han elsket det, å det hjalp jo litt for meg, men har så dårlig samvitighet at det gnager i brystet mitt.

 

Å har så dårlig samvitighet for han nå, vi hadde selvf. mange gode tider også, kosing,bading lesing i bøker, bygge med duplo som han elsket .

 

Nå har han blitt 8 år å det er en kamp hver dag å gjøre lekeser, å da kommer all denne (sinna )tilbake, han er jo så flink med lekser å hadde han bare skjønnt at han blir mye fortere ferdig med leksene , hvis han bare satt seg ned å gjorde slik at vi kan finne på noe etterpå.

 

 

Sier til meg selv hver kveld i morgen skal det bli bedre, i morgen skal jeg telle til 100 å være en god mor.

(slår aldri eller slikt, det er ikke på talle altså, men denne frustrasjonen er ikke lett)

 

Han hyler å tramper i trappa forde han må gjøre lekser å dette er nok min skyld, føler meg som en riktig dårlig mor,

 

Noen som har tips, hvis det var noen som skjønnte dette innleget da?

[3småtroll♥]

Uff- er ikke godt å gå med dårlig samvittghet!

 

Jeg har tre barn og de to første er det bare 13 mnd mellom.... Klart det krevde sitt da de var små (er nå 6 og 7) og det var ikke alltid jeg følte jeg strakk til da de krevde litt forkjellig:)

 

Men jeg klarer å se at de ikke har det vondt likevel... De har nå en lillebror som kom 4,5 år etter yngste jenta og jeg ser jo at det er lettere med fler år mellom;)

Eldste snupp som går i 2. klasse har perioder der hun er lei av skole og lekser, Hun er flink på skolen og syns hun kan alt....Det kan til tider være ganske så mye jobb å få henne til å konsentrere seg om lekser!

Jeg tror det at gutten din ikke vil gjøre lekser IKKE kan skrives tilbake på deg!!

 

Selv om du kankje ikke er den mest tolmodige moren som finnes (hvem er vel det...) så hjelper det ingen at du gir deg selv skylden for slike episoder!

 

Hva med å lage et belønningssystem der du gir han belønning når han er flink med leksene?

Det krever jo litt av deg også, men det er ikke så mye som skal til alltid:)

 

Jentene her har en magnettavle- vi har skrevet opp noen "oppgaver" som de ofte Glemmer/ikke gidder" Det kan feks være å legge klær i skittentøyet eller å passe klokken.

Da de gjør det de skal, får de en magnet.

 

De magnetene må de bruke for å se på tv, spille på ds, se en film eller sitte på pc feks.

 

Jeg tar aldri fra de en knapp som straff, men bruker det som belønning.

Eldste hadde en periode der hun ikke gadd noe....Da var rommet rotete, skittentøy overalt osv...

Så kom en dag hun ville spille på ds og hun ikke hadde noen knapper... Da skal jeg si hun var effektiv!

På denne måten slipper jeg å mase og kjefte- jeg bryr meg jo egentlig ikke om de får sett på tv eller ikke;)

Og jentene blir mer ivrige og mye mer selvstendig!

 

Et annet tips kan jo være å inngå en avtale med gutten din. Feks kan du si at hvis han er flink en hel uke så kan dere ta en tur til byen eller noe annet han liker- bare dere to! Da får jo han en belønning, du får en mulighet til å lette på samvittigheten og begge får en mulighet til å ha noen timer kvalitetstid sammen:)

 

Og husk- alle barn har perioder der de er lei eller vil teste grenser! Det varierer bare i forhold til alder hva de tester deg på.

Lykke til!