2,5-åring som har begynt å prate babyspråk.

[Anonym bruker]

Den siste mnd + + har hun begynt å gjøre stemmen barnsligere og uttaler ordene dårligere. Hun gjør seg til når hun gjør dette og gjør det ikke hele tiden, men stort sett noen runder hver dag. Jeg lurer på om vi skal ignorere at hun "leker baby" eller om vi skal be henne snakke vanlig......

Noen med erfaring?

[Anonym bruker]

Har det skjedd noe som kan ha gått inn på henne i det siste? At små barn begynner snakke babyspråk er ikke så uvanlig, og kan skje av ulike grunner. Har hun fått en liten bror eller søster nylig? Er det andre ting enn snakke babyspråk hun gjør som tilsier et tidligere utviklingstrinn enn hun er nå? At barn begynner snakke babyspråk kan være noe som heter regrediering. Det er en forsvarsmekanisme der barnet går inn i et tidligere utviklingstrinn. Dette kan skje når barnet får et søsken, eller andre ting som skjer i hverdagen og går inn på barnet. (Feks om man har flyttet, skiftet barnehage etc.)

(I alvorlige tilfeller ser man det feks. hos flyktningebarn med PSTD, de mister språket, sitter å gynger osv. )

Kanskje hun savner å være baby, er hun sutrete/hjelpesløs i tillegg?

 

Det går nok over, ignorer det om det ikke er svært plagsomt og du blir bekymret. Snakk med helsesøster, de har nok vært borti problemstillingen noen ganger.

 

[Anonym bruker]

Datteren min begynte med dette rundt samme alder, og hun gjør det litt enda (3,5 år nå). I begynnelsen sa jeg ingenting, men det resulterte i at hun snakket sånn HELE tiden.

Nå ber jeg henne om å snakke vanlig, ellers skjønner jeg ikke hva hun sier. Da skjerper hun seg og snakker vanlig.

[Anonym bruker]

Gutten vår begynte også slik da han var 2,5 ca.

Jeg er høygravid, så vi har trodd det er pga det. Snakket litt for mye om babyen kanskje?

Måtte slutte å bære han etc.

Jeg sier da at han er min store baby også får han sitte å kose masse på fanget. Da gir det seg som regel fort.

Aner ikke om det er riktig fremgangsmåte altså. Men jeg føler han er sliten og trenger masse oppmerksomhet når dette skjer ....

[Anonym bruker]

Hun skal snart bli storesøster så det er vel litt babyfokus generellt i vår familie nå. Utover det ikke noe nytt. Virker som hun vil være litt baby når hun snakker sånn. Jeg svarer henne med min vanlige stemme, gjentar det hun sier med vanlig stemme - hiver meg iallefall ikke på babyspråket hennes, men lurer veldig på om det er normalt og om vi burde gjøre noe......

 

HI

[Anonym bruker]

Dette heter regresjon, og er ikke helt uvanlig. Hun "går tilbake" til tidligere utviklingsstadier, og det er ganske sikkert din graviditet som er årsaken.

 

Mange foreldre kjøper gaver til babyen fra barnet som allerede er der, snakker om hvor heldig hun er som skal bli storesøster, og setter babyen i sentrum for alle begivenheter. Da skjer regresjon ganske lett.

 

Hun søker bekreftelse og oppmerksomhet, og det bør du gi henne. Ikke fokuser på at hun skal bli storesøster; gi henne feedback på helt andre ting enn det som har med babyen å gjøre. Dersom du på død og liv skal snakke om babyen, bør du fokusere på hvor heldig den er som får HENNE til storesøster.

 

Dersom det ikke gir seg, bør du ta kontakt med helsestasjonen og få hjelp til henne der.

 

Husk at det å få søsken for et såpass relativt lite barn kan være en traumatisk opplevelse. Dere er selvfølgelig superlykkelige nå, og det kommer selvsagt til å gå bra. Men akkurat NÅ forstår ikke hun noenting, og hun vet selvsagt heller ikke hva hun har i vente. Da blir alt veldig skremmende, og dette forsterkes ved at dere har dette babyfokuset du snakker om.

 

Lykke til!