Utydelige signaler (trenger sårt synspunkter)

[Anonym bruker]

Jeg har datet en mann i snart 1 år, og tviler på at han er den rette. Til å begynne med var alt veldig bra, vi følte mye tiltrekning, og jeg likte mange sider ved ham. Han virket veldig seriøs, og han gjør det forsåvidt enda. Nå viser det seg at det er andre ting inne i bildet, som jeg ikke er så fascinert av.

For det første, vil han ikke delta i mine barns hverdag. Jeg har ALDRI tenkt å lempe noe av ansvaret for dem på ham, men han vil aldri gjøre noe sammen med barna (dra på tur, i basseng, være med og se på kamper osv). Da sitter han heller hjemme hos meg og ser på TV osv. Han sa klart ifra at han ikke kommer til å irettesette mine barn hvis vi flytter sammen, fordi det er kun min jobb. Da er det lett å havne i en situasjon med streng mor og kjempesnill stefar, noe som er uheldig.

 

For det andre, er han veldig tilbakeholden mot å offentliggjøre vårt forhold, både blant venner, på facebook og i familien, selv om vi har vært sammen i nesten 1 år. Jeg får ikke lov til å skrive noe på veggen hans, for da ser folk at vi har noe på gang. Han vil ikke gå på kafe med meg eller på utesteder. Så jeg får en følelse av at han enten vil ha meg gående på gress mens han leter etter noe annet, eller at han er flau over meg. Han sier bare vi bør vente med det.

 

Den tredje "negative" tingen er at han absolutt IKKE vil snakke om fremtiden. Det er greit at man skal ta det rolig i begynnelsen, men jeg vil gjerne vite hva han vil med livet, vårt forhold og diverse om 1-2-3 år. Er helt normalt at folk snakker om slike ting etter en stund sammen.

Jeg har egentlig lyst til å gi opp hele greia, men trenger synspunkter her. Jeg er jo glad i denne mannen, han er snill og positiv, kjekk, med god jobb og ellers er det ikke noe tull med ham. Men jeg mener at både jeg og barna fortjener mer...

[Anonym bruker]

Ja, ut fra det du skriver (som er alt jeg har kjennskap til), så høres ikke dette ut som noe forhold å satse på...

Når man har vært sammen i 1 år, bør det ikke være noe problem å være åpen om det, med mindre man har noe å skjule, eller skjemmes over deg. Greit nok at man kan være litt usikker de første månedene i et forhold, men så må man ta et valg. Og det valget ville jeg bedt ham ta, eller tatt det for ham.

[Gjest sug lut]

Jeg ville ikke akkurat kalt de signalene utydelige. Dump ham.

[Anonym bruker]

Takk for svarene. Hva tyder ting på, sug lut? Jeg synes disse signalene tyder på at han bare vil ha det litt moro, men vet at jeg ikke er interessert i det, og later som han vil noe seriøst... Mulig jeg tar feil. Synes ihvertfall jeg bør ta en ordentlig prat med han der.

[Gjest]

Det du har funnet, frøken, er et klassisk eksempel på en forvokst drittunge som bare er ute etter fordeler, og som heller ikke er voksen nok til å forstå hva det innebærer å inngå et forhold med en alenemor.

 

Hadde det vært meg som hadde en sånn vims på lur hadde jeg gitt ham en kald fot i ræva like før jeg låste ham ute i snø og frost slik at han ble kald for resten også.

 

Kvitt deg med den udugelige unnskyldningen for en mann, og finn deg et _skikkelig_mannfolk_

[Anonym bruker]

Ser ut som folk er ganske enige her. Mitt problem er jo også at jeg fortsatt er ung, og har mulighet til å finne meg en som tar meg for den jeg er uten at alt skal gå på hans premisser. Har flere rundt meg som er interessert i meg, og kanskje finnes den rette blant dem. Er bare veldig vanskelig å bryte uten å lage drama, og jeg blir jo den "slemme" parten overfor alle her (bor på et lite sted), fordi det er jeg som gjør det slutt.

HI

[Gjest sug lut]

Jeg synes det virker som han er en umoden superegoist som burde holdes langt unna barnefamilier. Fordelen er at han lar deg vite det før det er for seint. Han virker både halvhjerta og lunken og forpliktelses-sky, men kanskje et ørlite pluss for at han tydeligvis veit det sjøl og dermed gir deg muligheten til å stikke. Synes sånn sett ikke at du skal ta på deg ansvaret for "en ordentlig prat", det koster garantert mer enn det smaker og kvinner med barn fortjener menn som er voksne.

[Gjest sug lut]

Drit nå i andre, eller flytt til et sted med takhøyde.

[Anonym bruker]

Ikke så lett å flytte når man har vennekretsen til barna og jobb her:)

HI

[Gjest sug lut]

Nei, det er helt forståelig, men da gjenstår "drit i andre". Er stedet for lite til at du kan velge hvem du vil leve med så er det ikke et sted å bo annet enn for folk som holder hodet høyt uansett.

[brooklyn]

Hvis han ikke engang vil vedkjennes det forholdet dere har, skylder du han ingenting (ikke at du gjør det i utgangspunktet heller):

 

Hadde et tilsvarende "hemmelig vil ikke vedkjenne meg deg, men vi kan pule likevel) forhold da jeg var 22. Dog uten barn. Varte et lite år og det slet veldig på meg, og det beste jeg har gjort er å bare droppe hele greien. Var kjempevanskelig, men akk så deilig i ettertid!

 

Og på meg virker det ikke som utydelige signaler i det hele tatt. Gutten kan ikke si det klarere. Det må du også gjøre.

[Anonym bruker]

Det er jo bare å kutte kontakten, dere bor jo ikke sammen. Klart folk slarver, men om en måned er alt glemt, noen andre ar gått fra hverandre og ting er som før for deg og barna dine.

[Nikki 75]

Amen!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svarene... Synes det er kjempevanskelig å bryte ut av et forhold (er ikke sikker på at vi har det en gang...). Men det sliter veldig på meg, jeg føler meg ikke så mye verdt akkurat.

HI

[Anonym bruker]

Du - og barna, ikke minst! - fortjener mye bedre.

Dette klarer du.

[Gjest]

det du har er ikke noe forhold. Det du ER derimot, det er hans lille knulledukke som han utnytter når det passer ham. Jeg har sett det før, jeg har ei venninne som var i akkurat samme situasjon, bare uten barn.

 

Og som en eller aen her sa: Er det et så lite sted at du ikke kan velge hvem du vil leve med, så er det ikke noe sted for oppegående mennesker å bo.

 

Jeg synes du virker til å ha et stort problem også? Du virker veldig redd for å tenke på deg selv synes jeg. Du er for lite egoistisk!

Ikke vondt ment, og jeg sier ikke at du bare skal tenke på deg selv, men i enkelte tilfeller så er det bare deg selv du skal tenke på!

[Anonym bruker]

Uff, det var ikke noe hyggelig lesing. Men jeg merker at følelsene forsvinner på grunn av det han gjør og sier, selv om han hele tiden sier til meg at han savner meg, er glad i meg osv...

Blir nok brudd her, men jeg gruer meg virkelig til det.

HI