Paa foreldresamtaler i forigaars

[yasmina]

paa skolen til ungene.

 

5 aaringen var det ikke annet en pent aa si, han var flink, populaer, snill, god til aa lytte/gjoere som han fikk beskjed om osv. HVis det var noe saa kunne vi oeve litt mer paa noen av bokstavene som han ikke skrev saa pent. Men han baade leser og skriver naa.

 

Mellomste paa 3,5 klarte seg ogsaa bra og laereren var kjempe lettet over at han naa begynte aa skrive navnet sitt. Hun hadde vaert litt bekymret over det en liten periode. Selv om han naa fremdeles maa ha noe aa kikke etter saa skrev ahn det iallefall selv.... Maa jo smile litt ogsaa med slike tilbakemeldinger for som norsk saa blir jeg ikke saa veldig bekymret over at min 3,5 aaring ikke kan skrive sitt 9 bokstavers lange navn helt selv.

[Lene~mor til tre]

Så bra da, de krever jo ganske mye av ungene der iforhold til her i norge da.

[h@ppy elsker høstfargene :)]

hehehe..... tenkte også det samme selv. Han er jo bare 3,5 år, og skal egentlige ikke kunne skrive nevnet sitt....

[lillesøster skal bli storesøster]

hehe, sjønner deg, ja. Min 4 åring har akkurat lært seg å skrive navnet sitt, men dette ser vi mer på som en bonus enn en nødvendighet.

[♡ A & E ♡]

Alltid godt for mammahjertet å få skryt av sine små

Litt andre forventninger til barn der du bor skjønner jeg, gutten min på 3,5 kan laaangt fra skrive sitt 9 bokstavers lange navn, he he!

[Kokkeli nyter våren:)]

Så herlig å høre om positive ting om barna sine. Føler en får litt lønn for strevet pleier jeg å si og at en lykkes med det en gjør. At han ikke skriver navnet sitt enda ler vi vel litt av i Norge ja, men det viser jo bare hvor stor forskjell det er fra land til land..