Liker dere mennesker som meg?

[Anonym bruker]

For seks år siden slet jeg veldig med en tung fødselsdepresjon. Jeg gikk i behandling for å bli frisk igjen, og da ble jeg kjent med meg selv på en ny måte. Jeg bestemte meg for å leve livet mitt akkurat som jeg vil selv. Uten altfor mye innblanding fra andre. Unntaket er familien min som jeg kan gå gjennom ild og vann for.

 

Det første jeg gjorde var å bryte kontakten med venner jeg følte jeg ga for mye uten å få noe tilbake. Jeg sluttet ganske enkelt å ta kontakt. Nå har jeg kun kontakt med venner som er der for meg når jeg trenger dem. Jeg stiller selvfølgelig opp for dem også. Jeg har også fått mange nye venner.

 

Jeg er blitt skikkelig sta. Er veldig bevisst på å få frem meningene mine slik at alle jeg omgås vet hvor jeg står. Er f.eks ikke redd for å si fra hvis noen sniker foran meg i en kø. Er veldig opptatt av rettferdighet, spesielt til egen fordel må jeg innrømme. Har noen først tråkket meg på tærne er det gjort. Jeg klarer ikke tilgi andre mennesker så lenge de ikke er nære venner eller familie. Jeg ønsker ikke å tilgi dem heller!

 

Men det skal ganske mye til før jeg blir sur. Jeg bryr meg sjelden om bagateller, og det skal mye til før jeg reagerer på andres oppførsel. Jeg innrømmer også at jeg tåler motstand fra andre veldig dårlig. Da blir jeg arrogant og overlegen. Det er på en måte slik at jeg ikke lar meg pille på nesa av folk som ikke betyr noe for meg.

 

Jeg er godt likt blant vennene mine har jeg skjønt:) Men hva synes dere egentlig om den mennesketypen jeg er? Jeg er bare nysgjerrig rett og slett.....svar ærlig - jeg tåler det:)

 

[Anonym bruker]

Jeg er dødelig misunnelig for å være ærlig.. Kunne virkelig ønske jeg klarte å være sånn! Jeg går med følelsene utenpå kroppen og føler alt alltid. Det er så slitsomt, og det er på nippet til at jeg ikke fungerer i det daglige..

[Gjest sug lut]

Du høres ut som et sant helvete av nyfrelst sjøl-pushing. Men hey, if it floats your boat...

[Tommage♀♂]

Umulig å si når jeg ikke kjenner deg.

 

Det å si i fra er en god egenskap, så sant det ikke alltid oppstår pinlige situasjoner rundt deg.

Og det er en god egenskap å tilgi, men det spørs jo hva vedkommende skal tilgis for. Det hender folk angrer seg og er oppriktig leie, da kan det være lurt å gi dem en ny sjangs.

 

Ellers er det vel ikke noe å utsette på det jeg leste her, men som sagt...

[Anonym bruker]

Du er så dum du, sug lut.

[Anonym bruker]

Siden du spør så direkte fortjener du direkte svar også. Jeg liker ikke så godt mennesker som er for opptatt av å kjempe sin egen sak. Litt enig med suglut.

[Gjest sug lut]

Bombe.

[Anonym bruker]

Nei, jeg tror ikke jeg ville ha likt deg. jeg misliker breiale mennesker som mener de har rett til å synge ut i alle situasjoner, og som har et så tydelig selvfokus. Man skl ikke la seg tråkke på, men det går en grense, og så er man bare egosentrert.

[Anonym bruker]

Er det slik du ønsker å være da? Må si jeg egentlig kjenner typen. Minner meg litt om atferden til en pubertal tenåring, uten at det er noe negativt i det slik sett... Det virker litt som om "overlevelsesinstinktet" ditt har tatt over. Du virker også litt bitter, å kunne tilgi andre er en gave, og det er kjempesynd om du har mistet denne egenskapen. Du sier du tåler motstand fra andre dårlig, blir arrogant og overlegen.. Dette er vel kanskje en måte å beskytte deg selv fra kritikk og nederlag?

 

Jeg liker de fleste, jeg. Selv om du virker litt umoden, kan det jo være at jeg liker deg for det...

[Anonym bruker]

Ja jeg innrømmer at jeg tar stor plass.

 

Heldigvis har jeg familie og venner som jekker meg ned når egoet blir for stort. Dem hører jeg på...... Jeg har også en viss innsikt i andre mennesker følelesesliv, og som jeg allerede har skrevet tåler jeg veldig mye før jeg reagerer.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg var sånn når jeg var tenåring også. Mens jeg var i tjue-åra var jeg mye mer opptatt av hva andre mente. Nå er jeg godt over tredve, og har på en måte fått tilbake tenåringenes jeg vet best holdning.

 

Det er synd å ikke kunne tilgi ja. Den evnen mangler jeg rett og slett i forhold til andre. Bortsett fra mine kjære som jeg kan tilgi nesten hva som helst.

 

HI

[Anonym bruker]

Du evner å tilgi dine nærmeste. Det er jo egentlig de viktigste 22.30