Mannen min lyver om alt..

[Anonym bruker]

Vil nesten kalle han en lystløgner. Fersker han rett som det er, og kan rett og slett ikke stole på noe han sier.

Han sier han ikke hele tiden er klar over at han lyver, men gjør det oftest når han prøver å unngå situasjoner! Han skal søke psykologhjelp, men vet ikke når han kommer inn og heller ikke om det vil hjelpe.

Vet ikke om jeg klarer å vente heller, har blitt såra nok av all lyvingen hans.

Noen her som opplevd noe av det samme? Trenger litt støtte og råd om hva jeg skal gjøre, og hvordan jeg skal takle dette!

 

[Anonym bruker]

Er det noen grunn til at man lyver og/ eller unnlater å fortelle sannheten?

 

Er han redd for deg og din(e) reaksjoner eller noe slikt?

[Anonym bruker]

Hvorfor i alle dager gidder folk å være sammen med sånne mennesker?

 

Unnskyld meg, men dette er ikke bra - verken for deg eller evt. barn!

 

Ja ja, godt vi er forskjellige... Men synes synd på deg, HI.. Det kan da umulig være bra å ha det sånn??

 

Det finnes flere fisker i havet!

[Anonym bruker]

Vet egentlig ikke hva det er. Men kan vel stemme at han er redd for mine og andre folks reaksjoner om han sier sannheten. Redd for konflikter tror jeg.

Problemet mitt er jo at han kan lyve meg rett opp i ansiktet uten problemer.

HI

[Anonym bruker]

Samboeren min har også samme problemet; lyver om det alle meste. Kan ikke stole på han i det hele tatt. Jeg er vel litt dum og naiv som tror at han kommer til å forandre seg, for jeg er fortsatt sammen med han.

 

Han har også lovet å søke psykologhjelp, men det har ikke skjedd enda. Han er jo så vant med at han får nye sjanser hele tiden, så han gir vel blaffen..

Når jeg spør HVORFOR han lyver, så kan han ikke gi meg svar på det heller, for det vet han ikke, sier han.

 

Han har heller ingen problemer med å se meg rett inn i øyene og love på tro å ære at han snakker sant, mens han egentlig lyver.

 

Synes også det er vanskelig å takle dette, og er rett og slett for "flau" over sambo til å fortelle om dette til venninner..De sier jo alle bare "gå fra han". Har nettopp fått barn sammen, så ønsker jo på det sterkeste å få det til å fungere..

 

Kan jeg spørre hvor gammel du er HI?

[Anonym bruker]

Jeg er 23. Hva med deg?

HI

[Anonym bruker]

Anonym 22:46 her:

 

Jeg er 20. Blir 21 om noen mnd..

 

 

[Anonym bruker]

Beklager for at jeg ikke kan gi deg noen råd eller støtte akkurat, for vet ikke selv hvordan jeg skal takle det.

 

Men hvis du har virkelig bestemt deg, og går inn for å prøve å stole på han, og han såklart også prøver på det samme, så lykke til..

 

Har dere barn sammen, så er det jo verdt et forsøk. Men noen ganger så man huske på at barna merker det hvis ikke mamma har det bra..

[Anonym bruker]

Jeg har gitt han sjanser på sjanser. Skulle få siste sjanse forrige torsdag etter noe tull. Men i dag løy han igjen, men da innrømmet han at han løy rett etterpå, og fortalte hvordan ting egentlig hang sammen. Det er jo en liten fremgang, men vet ikke om jeg tør å stole på han.

Ble skikkelig lei meg, og han forsto det. Virka ikke som om han hadde så dårlig samvittighet, men han sa han hadde det. Men nå oppfører han seg som om alt er som vanlig, mens jeg sitter med en klump i magen.

Vet virkelig ikke hvordan dette vil ende. Mister veldig mye selvrespekt om jeg gir han enda en sjanse:(

Lykke til du også, håper dere og spesielt han finner ut av dette!!

[Anne-B.]

Jeg har vært sammen med en som drev på slik. Når slike folk lyver, gjør de det fordi det funker for dem - på kort sikt. At det ikke fungerer på lengre sikt, er ofte vanskelig for dem å se når de lyver. Dvs. for noen er det slik at de innerst inne vet det, men ikke klarer å bryte ut av det, andre er bare ute av stand til å forstå det. Og om de er vant til å få nye sjanser hver gang, så gjør også det at de ikke slutter med det. På mange måter noe de ikke kan noe for, men som de selv har ansvar for å søke hjelp for å gjøre noe med.

 

Terapi er nok det eneste som kan hjelpe, slike mønstre skal det godt gjøres at man klarer å bryte ut av på egen hånd.