Be/Ikke be, faddere og allt det der

[Anonym bruker]

Til alle som kan komme med gode råd:

 

Det er 3 uker til lille Aksel kommer til verden (den yttre hvertfall) og JEG har i hvertfall begynt å tenke på/grue meg til dåpen allerede.

 

Min manns side er kjempenkel - der er d bestemor/bestefar, tante m mann og barn og to faddere han bestemmer seg for og "filletante" og "filleonkel" som blir bedt...

Derimot siden min er ett eneste stort rot...

Min mor - som har meg, min søster på 19 og min bror på 13. Faren til søsteren min på 19 har hele min oppvekst vært min "farsfigur" - tilhørende da hans mor (som har vært min bestemor så å si)

Og det har vært det egetnlig - frem til for nesten to år siden - da fikk jeg kontakt med mine andre søsken igjen - en bror på 23 m kjæreste og min søster på 16...

Pga at jeg har fått kontakt med disse har min "far" også vært inne i bildet noen ganger på disse to årene.

 

Jeg har ikke hatt noe med min far å gjøre siden jeg var 15 år - og er nå 27. Det skal legges til at dette ikke har noe med at han direkte har gjort meg noe - men hans "utkårede" er en spesiell person jeg hadde klart meg fint uten noen som helst kontakt med - og det har mest med henne å gjøre - samt at min "far" ikke har uttrykkt eller gjort noe for å holde kontakten med meg på disse 12 årene...

 

Mitt problem er da - jeg vil ha alle mine brødre og søstre der - i allefall be dem, om alle kan komme kan jo ikke jeg styre.

MEN jeg vil IKKE ha min fars utkårede der - men føler at jeg må da be min far hvis jeg ber boren og søstra mi fra hans side?? Og man ber vel ikke inn spsifisert uten følge.

Jeg vet at "min far" kommer til å bli en utmerket bestefar til Aksel - for han er utrolig glad i unger - og han er veldig spent på allt, og når jeg prater med spesielt søsteren min (som bor hjemme) så sier hun alltid at "pappa spør om det går bra" osv osv... Jeg synes ikke at "mine issues" skal gå ut over Aksel og ett evnt forhold de to imellom - men den godeste fruen vil jeg IKKE skal få gjør edet samme med Aksel som hun har gjort med meg...

 

I tillegg - hva da med de menneskene som HAR vært i livet mitt? Familien til søsteren min fra mamma sin side?

Skal jeg be hele den sullamitten der å ta sjangsen på at feks min far og hans fru ikke kommer, og da kommer vel ikke søskene mine fra den siden heller - eller skal jeg ikke be de som jeg ikke er i slekt med?

 

Faren min vet jeg egetnlig ikke kommer til å komme - pga alle andre som kommer å d å måtte se de i øynene tror jeg ikke han er sterk nok til - men hans fine frue er truendes til å dra han med seg fordi "allt skal se så flott ut for folk rundt, så blir man bedt - dukker man opp".

 

Huff - har prøvd å snakke med min mann om dette - men tror ikke han helt klarer å se det fra min side... Og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal legge det frem heller når jeg føler att det ene drar med seg det andre - og at jeg samtidig føler att dager som dette må man da få i både pose og sekk??

 

Takker for ideer, forslag og gode råd....

[Anonym bruker]

Lenge siden du skrev dette nå.. men ville bare si jeg føler med deg!

Skjønner veldig godt hvordan du har det/tenker.

 

Men siden din far nå har kommet inn i bildet tror jeg at jeg ville ha bedt han og kona.. Tenk at det er bare for en kveld. Og siden faren din nå bryr seg veldig om deg og den lille hadde nok ikke jeg hatt hjerte til å ikke be han.

 

Masse lykke til med fødsel eller babyen..om du nå har fått han.

 

Klem